Page 4
Referat fra seminar om astronomiske beregninger, lørdag
4/9 1999 i peisestuen på Astrofysisk Institutt
Seminaret ble denne lørdags formiddag åpnet av hoved seminator Bjørn H. Granslo kl.12.15.
Han startet med en rask gjennomgang av alle temaene som skulle foreleses i som vist under.
***** NAS-seminar om astronomiske beregninger *****
Norsk Astronomisk Selskap inviterer herved til et seminar om
astronomiske beregninger.
Sted: Peisestuen, Institutt for teoretisk astrofysikk, Blindern, Oslo.
Tid: Lørdag 4. september 1999, kl. 12.00-17.00.
På seminaret vil en særlig ta for seg emner innen sfærisk astronomi
og himmelmekanikk av praktisk nytte for personer som studerer
stjernehimmelen. Dette omfatter astronomiske posisjonssystemer og
tidsbegreper, formørkelser og okkultasjoner, beregning av efemerider,
astrometri, samt astronomiske kataloger og stjernekarter. Disse
emnene hører med til den klassiske delen av astronomien og har
sysselsatt astronomene i hundrevis av år. Da det å beregne planet- og
kometefemerider, formørkelser etc. medfører tildels svært mye regning
har dette arbeidet vært utenfor rekkevidde for de fleste
amatørastronomer inntil de siste 20 årene eller så. I dag kan enhver
med tilstrekkelige forutsetninger (datautrustning og kunnskaper i
matematikk og astronomi) løse mange av disse oppgavene på en
smertefri måte. Et mål med seminaret er å komme med forhåpentligvis
nyttige råd i hvordan man kan løse disse oppgavene. Til hvert av de
oppsatte temaene vil det bli en innledning på ca. 15 minutter
etterfulgt av en diskusjonsrunde der en håper på en mest mulig aktiv
medvirkning fra deltagerne.
Følgende emner er på dagsordenen (med omtrentlig tidsramme):
Tema 1: Bruk av astronomiske posisjonssystemer og tidsbegreper.
(kl. 12.00-12.45)
Horisontkoordnater (azimuth og høyde) og ekvatorkoordinater
(rektascensjon og deklinasjon). Julianske dagnumre. Hvordan
beregne Solens opp- og nedgang, tusmørke, synbarhet av
astronomiske objekter etc.
Tema 2: Beregning av efemerider. (kl. 12.45-13.30)
Hvordan regne ut posisjonene til Solen, Månen, planeter,
asteroider, kometer og fysiske dobbeltstjerner.
Tolegemeproblemet: bruk av baneelementer for elliptisk,
parabolsk og hyperbolsk bevegelse.
Tema 3: Formørkelser og okkultasjoner. (kl. 13.30-14.00)
Sol- og måneformørkelser, måneokkultasjoner av stjerner og
planeter, planet- og asteroideokkultasjoner. Bruk av
såkalte Besselske elementer.
Tema 4: Astrometri. (kl. 15.00-16.00)
Hvorfor og hvordan utføre nøyaktige posisjonsmålinger av
astronomiske objekter som asteroider, kometer, novaer og
supernovaer. Det er særlig aktuelt med astrometri på
CCD-bilder, fra målte (x,y)-posisjoner til rektascensjon
og deklinasjon. Tommy Grav, hovedfagsstudent i celest mekanikk,
har sagt seg villig til å være innleder om dette temaet.
Tema 5: Astronomiske kataloger og stjernekarter. (kl. 16.00-17.00)
Om kataloger over stjerner, deep sky-objekter og andre
astronomiske objekter. Hvordan bruke slike kataloger
til bl.a. å lage egne stjernekarter.
Det er lagt opp til en pause på ca. en time mellom tema 3 og 4
hvor det vil bli muligheter til å spise etc. Odd Trondal vil
lage referat fra seminaret som vil bli gjort tilgjengelig på
Internett. Undertegnede blir hovedansvarlig for seminaret og står
til tjeneste med henvendelser og spørsmål om arrangementet.
Med vennlig hilsen
Bjørn Håkon Granslo
(bgranslo@astro.uio.no)
Tema 1.
Granslo startet så med å snakke om de forskjellige koordinatsystemer relatert til himmelkula
samt en kort orientering om denne.
Fellestrekk for de forskjellige koordinatsystemer og kataloger er lengde og bredde. For de aller
fleste stjerneatlaser og kataloger brukes ekvator koordinater dvs. Rektasensjon og Deklinasjon
( Alfa [0 - 24h], Delta [ -90° - +90° ). Han orienterte også om pressisjons effekter som
påvirker dette koordinat system.
Ekvatorkoordinater er brukt siden 1600 tallet. Utgangspunkte er vår
jevnsdøgn punktet ( 0h,0° ) som flytter seg sakte vestover langs ekvator pga. pressisjonen.
Skal man regne ut himmellegemers possisjoner i dette koordinatsystem kan det ofte bli meget
omfattende beregninger slik at det bør gjøres skrittvis og man bør vurdere mellomresultatene
grundig. ( I dag er det mange ferdige dataprogram som utfører slike possisjonsberegninger, men
man må ikke stole blindt på deres resultater. For asteroider og kometer kan feilen ofte bli
stor ). I stedet for deklinasjon blir også polavstand ofte brukt.
Ekliptik koordinater ble innført og brukt av Tycho Brahe.
Det kan ofte være praktisk å bruke Horisont koordinater hvor 0° er nord 90°
er øst,
270° er vest ( Azimuth = A )samt høyde over horisonten ( h ). Negativ h betyr at objektet
er under horisonten. F.eks. regnes en soldag fra solens h er -50' i øst til -50' i vest.
I stedet for høyde kan man også bruke zenit distanse. Som sagt kan det være praktisk
å vite et objekts Høyde og Azimuth for å vurdere om det er trær, hus eller fjell
i veien.
Seminator viste så et eksempel på hvordan man kan beregne høyden
av et objekt ved formelen
sin h = sin Phi sin Delta + cos Phi cos Delta cos H hvor H er
timevinkel til objektet og Phi stedets bredde.
Man har også bruk for å bergne det aktuelle Julianke dag nr. Her trenger man fem
siffres nøyaktighet etter komma ved astrometri ( dvs. sekunds nøyaktighet ).
For mer omfattende beskrivelse se
denne side.
Det som også er nyttig å vite er om himmelen er mørk nok. Når solen er
18° under horisonten er det helt mørkt. ( 15° er tilstrekkelig for astronomisk bruk )
Vi har følgende definisjoner :
Astronomisk tussmørke 12° - 18° under horisonten.
Nautisk tussmørke 6° - 12° under horisonten.
Borgerlig tussmørke 0° - 6° under horisonten.
Klokken var nå 13:45 og alle fikk en velfortjent pause.
Tema 2 og 3.
Etter pausen fortsatte seminator med å fortelle om to legeme problemet og dets
baneelementer som brukes hovedsaklig ved planet beregninger. Man bruker da oscullerende
elementer som er gyldige i det aktuelle tidsrom. En baneberegning forløper i hovedsaken
slik :
Fra gitt tidspunkt --> Objektets baneelementer -->Objektets sted i banen "radiusvektor"
-->Sann anomali -->
Objektets posisjon sett fra jorden. ( --> betyr å beregne ).
Kort beskrivelse av baneelementer følger :
Klokken var nå blitt 14:45 og seminator fortsatte med å fortelle om pertubasjoner.
Man modifiserer her baneelementene som funksjon av tiden for å oppnå en større
nøyaktighet.
Han fortsatte med å fortelle om effemerider og som eksempel brukte han effemeriden til komet
Lee som vist her. Han forklarte i detalj hva hver
kolonne betydde.
Klokken 15:35 fikk Ørnulf Midtskogen ordet. Han snakket om okkultasjoner og særlig
asteroide okkultasjoner. Av ca. 70 forsøk har han lykkes en gang med å observere
en slik begivenhet.
Dette er en ny gren av observasjons astronomien fordi man ikke har greid å beregne
asteroide possisjoner nøyaktig nok tidligere, samt at stjernenes posisjon også må
vites nøyaktig. ( Her er det snakk om 1/10 - 1/100 buesekunds nøyaktighet ). Usikkerheten
i skyggens passasje ovar jorden kan av og til være opp i 1000km og når skyggens bredde
i tillegg bare er noen km, er det fortsatt vanskelig å få suksess med slike observasjoner.
I dag har man ca. 10 000 asteroider med nøyaktige nok baneelementer ( >0.3" usikkerhet ).
Se IOTA for mer informasjon.
Tema 4.
Kl.16:00 ble ordet gitt til Tommy Grav som fortalte om Astrometri. Som eksempel brukte han
komet 46P Wirtanen som er et mål for europeisk romfart, hvor han ut fra bildet kunne beregne
dens posisjon ( RA Dec ) med en
nøyaktighet på under 1". Bildene var tatt på NOT med Alfons CCD. ( Her kunne han
godt ha brukt flat field for å fjerne effekten av oljeflekkene i CCD brikken ). For å
oppnå best nøyaktighet på kometkjernen må man bruke meget kort eksponeringstid
ifølge Marsden ( Foredragsholder var ikke helt overbevist om det og det var også noen i
salen som var uenig i det, fordi man vet at den beste possisjon man får med f.eks. sentroide
beregniger oppnås når kjernen har et maksimum på ca. 70% - 80% av CCDens metning.
Men som de fleste av oss har også Marsden mer å lære. )
Når det gjelder tidsangivelse, da er det tidspunktet for midten av eksponeringen som
gjelder. ( Som også vil bli riktig for enhver tyngdepunkts beregning ).
Det ble nå en pause.
Tema 5.
Seminaret startet opp igjen med Mikkel Steine kl.17:30 som presenterte sine stjernekataloger som
kan brukes til å lage stjernekart med NGC, Messier etc. objekter. Han har nå allerede lagd
et stjernekart som vist her.
Se også katalog oversikter.
Seminaret ble avsluttet ca. kl.18.30.
Odd Trondal (referent).