Foredragsholder holdt et "multimediashow" hvor han presenterte sin hjemmeside og andre sider på internet som var relevant for sitt foredrag.
Han startet med en orientering om 2.5m teleskopet på La Palma som er en av øyene på Kanariøyene hvor Norge har et observatorium sammen med Island, Danmark, Sverige og Finland.
Nordic Optical Telescope. og Optisk/Teknisk design.
|
|
Det er meget gode observasjons forhold på det stedet teleskopet er med en "seeing" ofte bedre en 1" ( Teleskopets oppløsningsevne er på ca. 0.5" )
Man forsøker først og fremst å få observasjoner som er publiseringsverdige på lik linje med det som produseres av langt bedre teleskoper i verden ( eks. Keck på Hawaii og VLT i Syd Amerika ) og det kan ofte være en tøff oppgave.
Sryrken til vårt hovedtelekop er den optiske kvaliteten og "seeingen" som ofte gir skarpere bilder enn de andre teleskopene på øya.
| Teleskop sett ovenifra. Hovedspeil er synlig. |
|
|
Under teleskop. Instrumenter i f/11 Ritchey-Chretien fokus. |
Foredragsholder hadde to hovedtemaer, nemlig Gravitasjonslinser og Gamma stråle utbrudd.
Han startet med Gravitasjonslinser som er et viktig prosjekt ved Instituttet og forklarte geometrisk hvordan lyset til fjerne objekter ( eks. kvasarer på 5 - 10 milliarder lysår ) blir avbøyd av galakser ( galaksehoper ) som ligger foran i samme synsretning. Lyset som da blir avbøyd kan fokuseres og gi flere lysterke bilder av det bakenfor liggende objekt.
Teorien for gravitasjonslinser er bl.a. utviklet av Sjur Refsdal ( 1960 - 1970 ) som jobber her på instituttet og den første observasjon av en slik linse ble gjort i 1979.
Ser man f.eks. på 2 bilder av det bakenforliggende objekt så er vanligvis veilengden til lyset av det første bildet forskjellig fra veilengden til lyset for det andre bildet slik at det er en tidsforskjell for ankomst til jorden. Man kan studere lysvariasjoner i det ene bildet og sammenligne med variasjoner i det andre bildet og finne gangtidsforskjellen. Har man denne, kan man bestemme avstanden til gravitasjonslinsen og det bakenforliggende objekt.
Er linsen og den bakenforliggende kilde tilnærmet opplinjert kan man få en ring eller flere bilder av kilden som f.eks. det berømte Einstein korset.
|
Det berømte Einstein korset i Pegasus. ( Mag. 17 ) Såkalt mikro linsing er også synlig. |
Foredragholder presenterte så en lang liste med gravitasjonslinser tatt med Hubble teleskopet som man kan se på lenger nede ( Aktuelle Gravitasjonslinser. )
Han fortalte videre om lystyrke målinger gjort på NOT for å bestemme tidsforskjeller i lysets ankomst tid til jorden. Tidsforskjellene det her var snakk om var på 50 - 200 dager.
|
Aktuelle Gravitasjonslinser Mer informasjon. Flere fantastiske Hubble bilder. |
Foredragsholder gikk så over til å snakke om det neste nye fenomen man har begynt å observere, nemlig de såkalte Gammaglimt.
Den 28.Februar 1997 fant man for første gang posisjonen på himmelen til et gammastråle utbrudd ( Et fenomen man har registrert i ca.30 år ). Det ble gjort med William Herschel teleskopet på La Palma etter en nøyaktig nok possisjonsangivelse mindre enn en dag etter deteksjonen av et slikt utbrudd.
En mulig forklaring på dette fenomen er massive stjerner som kollapser til et sort hull og samtidig sender ut jet stråler ved "polene". Hvis en slik jet stråle ligger i jordens retningen, får vi et Gammaglimt(?).
( Det er nå flere teorier også som f.eks. 2 nøytronstjerner som smelter samme og danner et sort hull ). Man knytter dermed fenomenet til supernovaer.
Posisjonsfordelinge på himmelen utelukker at det er fenomener i vår galakse fordi fordelingen er nesten lik i alle retninger.
Man kan godt si at Gammaglimt er de nest sterkeste fenomener i universet etter "Big Bang".
Det er en stor fordel å observere røntgen strålingen fra ettergløden, fordi den kan vare i flere dager. Dagens røntgen teleskoper ( satelitter ) har mye bedre oppløsnings evne enn gammastråle detektorene.
|
Hubble's
Gammaglimt med optisk etter glød. |
|
|
|
Beskrivelse av BATSE detektorer som har funnet over 2000 glimt. Observasjoner med BATSE. BATSE ved UCSD Det er behov for hurtig respons ved deteksjon av gamma. |
|
Gamma glimt er faktisk et daglig fenomen og den visuelle lystyrken er i området mag.8 - 18. Varighet fra noen sekunder til et minutt.
Etter en omfattende spørsmålsrunde fikk foredragsholder som vanlig vår gave, en Kong Haakon konfekt.
Etter pausen ( kl.19.40 ) fortalte Stig Foss om sitt veranda observatorie hvor han har en 8" Schmidt Cassegrain teleskop med ST-6 CCD kamera. Han styrer teleskopet inne fra med en datamaskin samt bruker nok en datamaskin for CCD kamera + kart. Tross lysforurensningen greier han lett å ta meget gode astro bilder.
Det ble også vist bilder fra flere hjemmesider på internett ved hjelp av prosjektoren i taket.
Granslo avsluttet møte med en kort orientering om de kommende begivenheter på stjernehimmelen ( ca. kl.22.20 ).
William Herschel Teleskopet som oppdaget det første Gammaglimt.