Møtet ble i dag åpnet av møteleder Odd Trondal kl.19.10. Denne gang var det hans "gamle" lærer professor Egil Leer, som var hovedforedragsholder. Hoved temaet denne gang var Solkoronaen. Solvinden og Coronal Mass Ejections ( CMEs )

Solvinden treffer jordens magnetosfære med supersonisk hastighet ( 300 - 800 km/s ) og vi får derfor en sjokkfront.

Ser vi på koronaen nær solflekk maksimum, er det mange kaotiske strukturer når det nord syd rettede magnetfelt er i ferd med å snu ( Bildet under ).

Solformørkelsen 16/2-1980. Den lyse korona syns fordi elektronene i plasmaet sprer sollyset. En annen ting er at koronaen også syns tydelig ved polene ved flekk-maksimum. High Altitude Observatory.

Ser vi på koronaen nær solflekk minimum, er magnetfeltet veldig likt jordens d.v.s. nord syd rettet. ( Bildet under ).

Solformørkelsen 18/3-1988. Nær solflekk-minimum. Gassen ved polområdene er nesten borte.

At koronaen var slik den var, var svært vanskelig å forstå før 2.verdenskrig. Man kom etter hvert frem til at solkoronaen måtte være svært varm og da en svensk sol forsker, B. Edlen i 1941 oppdaget den grønne linjen til 13 ganger ionisert jern, var det klart at det var snakk om en temperatur på en million grader.
Leer snakket så videre om hvordan man kan opprett holde en slik høy temperatur. Energi tapet til koronaen foregår ved ledning mot sola og solvinden utover. Ser vi på varmeledningen i ionisert gass, er den ved 300 000K som i kopper.

Energitapet hvis koronaen er 500 000 K : ca. 1W/m^2
Energitapet hvis koronaen er 5 millioner K : ca. 10 kW/m^2

Hva trengs da for å holde koronaen på 1 million K ? Jo det blir bare 100W/m^2 som er overraskende lite.

Solvinden.
Energi utstrålingen ved solvinden er nesten ingenting i forhold til solyset nemlig :

Sollyset : 3.9 10^26W
Solvinden: 1.5 10^20W

Massetapet ved kjernereaksjon i solas senter er mye større enn massetap ved solvind.
Ved studie av komet haler ble det foreslått at det måtte være solvinden ( elektroner ) som påvirket ionehalen og lyset som påvirket støvhalen.

Foredragsholder viste et bilde av magnetosfæren rundt planeten Mars og fortalte om hvordan all gass som går med supersonisk hastighet ender i sjokk ( bow shock ).
For solsystemet ligger denne sjokkfronten ca. 100 a.e. fra solen ( interstellar bow shock ).

Magnetosfæren. Magnetic field and Magnetosphere.

Utbrudd ( CME's ).
Bildet under viser en serie ev et utbrudd på sola som ofte fører til Geomagnetiske stormer.
Slike "Blobbs" kan lage store elektiske strømmer i jordens magnetosfære og ionosfære som igjenn endrer jordmagnetismen. Som ved enhver dynamo vil jordmagnetismen sette seg til motverke mot endringen og setter opp store strømmer i jorden som vi da lett merker i det elektrike strømnettet og oljeledninger av metall. Disse lavfrekvente strømmene ( nesten likestrøm ) kan ofte ødelegge transformator stasjoner ( som er beregnet for 50 - 60 Hz ) og slå ut strømnettet.
Det er altså ikke selve solvinden ( gassen ) som gir opphav til de geomagnetiske stormer, men magnetfeltet som følger med.



Som nevnt går solvinden med en fart av 300 - 800 km/s ( supersonisk ) og der hvor den blir hindret, ender den med sjokk ( En sjokk front ca. 15 jordradier ut mot sola blir dannet. Se tegning ovenfor ).


Spleising av magnetfelt.
Solvinden tilfører energi til jorden og medfører som nevnt sitt eget magnetfelt.
Hvis solvindens magnetfelt er sydover rettet ( mot jordmagnetismen ) åpnes jordens magnetfelt ved de magnetiske polene og vi får nordlys.
Midt på dagen når sola er under horisonten, kan man se rødt nordlys på Svalbard. Årsaken ligger i et slikt sydovervendt magnetfelt som følger med solvinden som kommer direkte fra solen. Det er oksygenatomer som sender ut lys ved 6300 Ångstrøm.


Ved store geomagnetiske stormer skjer følgende :
- Jordens magnetfelt åpnes ved sydkomponent.
- Stor energioverføring når magnetfelt fra solvinden er stor.
- Polområdet åpner seg og kan utvide seg helt ned til ekvator.
- Store elektriske strømmer i magnetosfæren og ionosfæren.
- Med elektriske strømmer i den øvre atmosfæren, medfører strømmer i jordskorpa som merkes godt i metallkonstruksjoner på bakken.

Strømmen i ledningsnettet øker med lengden av nettet og er proposjonalt med arealet det omslutter.

For dette entusiastiske foredrag fikk foredragsholder vår faste gave, en Kong Haakon. Som vanlig på disse møter var det svært mange spørsmål fra salen.


Etter en kort pause kl.21:05 fortalte Bjørn H. Granslo om hvordan finne frem på stjernehimmelen. Se artikkel.

Til slutt kl.21:30 orienterte Granslo kort om begivenhetene på stjernehimmelen og spesielt skal vi merke oss de 2 kometene C/1999 H1 (Lee) og C/1999 J3 (LINEAR) som nå er synlige i en liten kikkert.

Komet Lee 14/9 - 1999 00:52:32 UT. 60 sekkunders eksp. tid ST-6 CCD 8" SCT Foto: Stig Foss.

Komet Lee 14/9 - 1999 00:52:32 UT. 60 sekkunders eksp. tid ST-6 CCD 8" SCT Foto: Stig Foss.

Se nyhetstjenesten under.

Møtet ble avslutte ca. kl.22.15.

Nyhetstjenesten.

Til forside.