Møtet ble i dag åpnet av møteleder Odd Trondal kl.19.05 . Denne gang hadde vi gleden av å presentere Per Arne Marthinsen formann i Norsk Astronautisk Forening og hans meget romfartskyndige kollega Ivar Johansen.
De hadde lagt opp foredraget som et multimedia show av topp klasse hvor de hadde koblet sin egen datamaskin til prosjektoren i taket.
Per Arne Marthinsen åpnet foredraget med en orientering om kveldens tema som gikk ut på romfart generelt, om romstasjonen Mir og om å bygge opp Den Internasjonale Romstasjonen ( ISS som står for International Space Station ) som antas å bli ferdig år 2004.
( Foredraget ble fremført hele tiden med bilder og animasjoner som gjør at dette referatet blekner helt i sammenligning. )
Han startet med en å snakke om de ferder som har funnet sted og hvilke planer man har hatt og gikk så langt tilbake som 60 tallets romjul som var Werner von Brauns ide om en romstasjon.
Det var russerne som satset mest på romstasjoner mens amerikanerne satset mer på romferjen. Russerne har hatt flere generasjoner av romstasjoner nemlig Saljut 1, Saljut 6 og 7 og ikke minst Mir som er operativ den dag i dag. Foto av Mir ( kjernen ) som ble operativ i 1986 med sine Sojus romfartøyer koblet til ble vist slik den så ut den gang og slik som den er i dag. Med alle sine elementer tilkoblet har den en lengde på 33 meter og en bredde på 30 meter. ( Den gamle kjernen som var beregnet til å vare i 5 år er der fortsatt. )

Mir ble hovedsaklig bygget opp som følgende med modulnavn, årstall og virksomhet :

. Kvant 1, 1987 Astrofysisk modul.
. Kvant 2, 1989 Biologisk modul som også har en utgang for aktiviteter utenfor stasjonen.
. Krystal, 1990 Modul for produksjon av halvledere.
. Spekter, 1995 Modul for medisinsk forskning og atmosfæriske studier.

I 1995 kan man si at det internasjonale romstasjon samarbeidet startet for fullt ved at en koblingsmodul for å kunne ta imot romfergen ble installert på Mir ( Fase 1 ).
( Amerikanerene har også hatt en viktig romstasjon nemlig SkyLab på 70 tallet. Den falt ned i 1979 før man rakk å puffe den ut i en høyere bane ).
Men ser vi på ISS så var startdato først satt til å være i november 1997, deretter juni 1998 ( russerne var ikke helt klare ), men den 20 november 1998 kom endelig den første modul på plass. Det var en komunikasjons og drivstoff modul som ble skutt opp med en Proton rakett fra Baikonur i Kazakstan. Den ble så koblet til en "node" ( En knutpunkt modul ) skutt opp av amerikanerene den 3.desember 1998.
Foredragholder viste også en animasjon hvor vi fløy rundt den utbygde romstasjonen anno 2004 med alle sine moduler koblet sammen og følgende land forventes å delta med moduler :
USA , Russland , ESA med sine 14 land ( Bl.a. Norge ) , Japan , Canada , Brasil.
Hvorfor bygge en ny romstasjon, jo man vil bl.a. ha en platform for videre ferder ut i rommet pluss å kunne drive materialforskning i mikrogravitasjon.

ISS vil gå igjennom 3 hovedfaser som følger:
Fase 1 : Dokking mellom romfergen og Mir ( 10 ferder og 9 sammenkoblinger ).
Fase 2 : Som startet 20 november 1998.
Fase 3 : Omfattende utbygging av romstasjonen ( Fra år 2000 og utover. )

Ordet ble nå gitt til Ivar Johansen som startet med å fortelle om det amerikanske romfergeprogrammet. Det startet i 1981 og romfergen er jo et fantastisk verktøy å bruke i verdensrommet. Den har hatt over 90 oppskytninger ( bl.a. utplassering av Hubble teleskopet samt vedlikehold av dette ). Den har utplassert satelitter og hatt med seg "SpaceLab moduler", men den har aldrig hatt en endestasjon i rommet i form av en romstasjon. Det var hele tiden et kompleks for NASA. I 1992 ble det undertegnet en kontrakt med russerne slik at Fase 1 kunne komme i gang. Nå hadde man endelig fått et konkret mål i rommet og videre vil dette mål også være ISS senere.
Koblingsmodulen for bruk mellom Mir og romfergen ble koblet til Mir høsten 1995.
Det ble som nevn foretatt 9 sammenkoblinger og man kunne da utveksle besetning ombord på Mir. Man byttet ut bl.a. 7 amerikanske astronauter som hadde vært ombord i Mir på tilsammen 812 dager. Typisk var man tilkoblet 4 - 5 dager om gangen og man tok med seg tilsammen 30 tonn utstyr for bruk i Mir. Ca. 13 tonn med utstyr som man ikke lenger hadde bruk for ble tatt ned til jorden.
Man hadde en del uhell i 1997 bl.a. en brann ombord og en kollisjon med et forsyningsromfartøy. Skader som oppsto er nå rettet på men stasjonen skal etter planen fases ut i juni 1999. Foredragsholder fortsatte med å vise mange detaljbilder fra Mir og forklarte om teknisk utstyr ombord.

Per Arne Marthinsen forsatte nå med Fase 2 og ISS tørre tall og fakta.
ISS bredde : 74m, lengde 108m.
Masse : 415 tonn ( moduler : 13 - 20 tonn ).
Banevinkel : 51 grader med ekvaror. ( Romfergen ble modifisert ( gjort lettere ) for å kunne komme i denne banevinkel ).
ISS efektforbruk : 110 kW sammenlignet med Mir's 30 kW. Strømmen blir levert av nye og meget effektive solpaneler.
Mannskap : 7 personer
Levetid : 10 - 30 år.

Foredragsholder gikk også her inn på mange tekniske detaljer.

kl.19:50 ble det 10 min. pause.

Ivar Johansen fortsatte deretter å snakke om miljøet ombord i Mir og det som kan nevnes spesielt er at russerne har et helt annet forhold til orden enn det amerikanerene har. De første amerikanske astronautene som besøkte Mir brukte en god del tid til opprydding for å få det slik de var vant til. Som nevnt skulle Mir utfases i juni, men det ser ut for at det er pengemidler til å holde den i drift til den første besetning bemanner ISS. En annen sak er jo også den at dersom Mir utfases i år, da har russerne nesten ikke noe igjen av sin romfart.

Per Arne Marthinsen snakket så videre om Fase 2 og viste oss en animasjon hvor vi fløy rundt ISS slik den ser ut pr. i dag ( en modul + node for tilkoblings muligheter for forskjellige romfartøyer ). Han fortsatte så videre med å vise bilder og animasjoner om hvordan romstasjonen etter hvert skulle bli ( Fase 3 ). En viktig del er en robotarm som går på skinner langs en stamme midt i romstasjonen og som brukes til å håndtere fremtidige moduler og å sette sammen annet utstyr.

Ivar Johansen fikk nå ordet og han brukte de siste 15 minutter til snakket generelt om romfart og dets historie. Fremover så vil ikke all romfart dreie seg om ISS. Spesielt kan nevnes at vedlikehold av Hubble teleskopet skal bli foretatt i juni i år og dermed har vi en viktig romfergetur forran oss. Han snakket også om Fase 3, den videre utbygging frem mot år 2004. Det var meget omfattende med mange tekniske detaljer. Heldigvis var det hele tiden bilder og animasjoner til å illustrere det han snakket om.

Foredraget ble avsluttet ca. Kl.20.45 med en spørsmålsrunde. Etter dette meget omfattende foredrag hadde jeg gleden av å overekke begge hver sin gave, to Kong Haakon konfekt.

Det ble nå pause med servering. Som så ofte før er det vår nye glimrende sekretær Gitte Rydberg som har laget kakene, og jeg må si at de er de rene mesterverk både visuelt og smakuelt.

Etter pausen orienterte Bjørn Håkon Granslo om hva man kan se på stjernehimmelen. Han nevnte spesielt konjunksjonen mellom Venus og Jupiter i går hvor minsteavstand var 9'. For tiden er alle de lyssterke planeter synlig. Merkur er synlig nå like etter solnedgang. Venus,Jupiter og Saturn er alle kveldsobjekt, mens Mars er synlig øst for Spica etter midnatt.
Av de lysterkere asteroider så er det Vesta som nå er lett synlig med prismekikkert. Får å finne den kan man bruke kartet i medlemsbladet Astronomi side 57 ( Se opp for feilen om du kan finne den ). Den skal ha en lystyrke på mag.6 - 7.
Av kometer så bør man absolutt nevne komet c/1998 M5 LINEAR som befinner seg i Draco. Den beveger seg nordover og er på mag 9.
Den 15 mars er den bare 10' fra himmelpolen og da har alle en sjanse ( kanskje den eneste gang i livet ) til å observere en komet nord for Polaris. Ta bilde hvis mulig, du må ha kamera på et stativ og sett Polaris i sentrum. Bruk eksponeringstider fra 5 - 20 minutter og hvis du har et teleobjektiv så prøv med dette også ( 1 - 10 min.). Virkningen av himmelrotasjonen er minimal så nær polen. Se også informasjon under Nyhetstjenesten.
Den variable strjernen GK Persei er for tiden i et mindre utbrudd. Den var en kraftig nova ( mag.0 ) i 1901 og ble observert mye i Norge.