Møtet ble i dag åpnet av møteleder Odd Trondal kl.19.00 og denne gang var det Ragnvald J. Irgens som var hovedforedragsholder. Han åpnet foredraget sitt med å sitere en av sine favoritter, Albert Einstein : "Det mest uforståelige med universet er at det er forståelig ", som vi nok må si oss enige i.
Astronomi er et fag som anvender mange andre fagområder som fysikk, matematikk, databehandling, kjemi osv. og poenget med astronomi er jo å gi oss en forståelse av verden vi lever i. Et av særegenhetene med astronomi i forhold til andre naturvitenskaper er at vi sjeldent kan sette opp et eksperiment under kontrollerte forhold for å påvirke naturen, slik som man gjør i et laboratorium. Vi er for det meste kun passive tilskuere. En annen ting er at mange fenomer i universet skjer over enorme tidsrom, er veldig langt borte og kan skje under ekstreme forhold ( trykk temperatur ) som det ikke er mulig å gjenskape i et laboratorium.

Foredragsholder valgte nå å gi oss en historisk oversikt over hvordan mennesker har oppfattet universet. Han startet med å fortelle om at "ur mennesker" har tegnet og malt motiver fra himmelen lenge før skriftspråket ble oppfunnet. I mange mer utviklede samfunn knyttet man ofte hendelser på himmelen til det som skjedde på jorden og astrologien ble dermed født. Når man først hadde innført et skriftspråk i en samfunn ( eks. Babylonerne for minst 3600 år siden ) kunne man lett beskrive spesielle astronomiske hendelser som planetposisjoner, formørkelser, supernovaer etc. Mange store byggverk eks. i Egypt og Mellom Amerika har astronomisk tilknytning. Man må nok si at astronomien er den eldste vitenskap da mange tidlige samfunn forsøkte å lage regler for det som skjer på himmelen. Et av de tidligste samfunn som hadde en velutviklet astronomisk vitenskap var Babylonerne. Grekerne fikk mye i arv og viderutviklet de kosmologiske modeller ( beskrivelser av hvordan verden ser ut ) og på sitt beste kom de fram til at jorden var rund.
Filosofen Heraklitt lagte et geosentrik verdensbilde hvor solen, månen og planetene beveget seg i ulike sirkelbaner rundt. Stjernenen var festet på innsiden av et skall ytterst. Det var selfølgelig en stor debatt om dette bildet hvor andre hadde forslag om å sette solen i sentrum og ha en rund jord ( Aristarkus ).
Ca. år 200 kom Potalemeus med sitt verdensbilde med en perfekt himmel dominert av sirkelbaner og en flat jord. Han måtte innføre episykler for å forklare den retrograde bevegelse til planeter.
Dette ble det offisielle verdensbilde frem til renessansen hvor nye ide'er blomstret opp på alle områder. Man skjønte jo efter hvert at jorden var rundt ( slutten av 1400 tallet ) og på 1500 tallet var det klart for Kopernikus at det var det det heliosentriske verdensbilde som var riktig ( Han var smart nok til å publisere sitt verk på sitt dødsleiet. )
På tidlig 1600 tallet fant Kepler ut at sirkelbanenen måtte erstattes av ellipsebaner. Galileo observerte Jupiters måner, at Venus hadde faser samt solflekker slik at ide'en om den perfekte himmel begynte å vakle. Den katolske kirken oppfattet dette som en trussel og satte seg til motverge. ( Dette var i en tid da den katolske kirken begynte å miste sitt jerngrep. Det største problem for den katolske kirken på denne tid var nok protestantismen som grodde frem ). Newton kom senere på 1600 tallet med sin mekanikk og fant dermed ut at det er de samme bevegelseslover som gjelder for himmelske og jordiske objekter. Man kunne nå beregne planetposisjoner med en utrolig presisjon og man funderte på om ikke alt kunne beskrives nøyaktig til evig tid, bare man viste nøyaktig startbetingelsene.
Man hadde nå fått en universmodell med solsystemet i sentrum og stjernene lenger bort i en stor asymetrisk ansamling rundt oss. Tåker på himmelen som f.eks. M 31 ble oppfattet som lokale fenomener og gjerne som solsystemer i dannelse. Det var først i begynnelsen på 1900 tallet at man fikk mistanke om at disse tåker kunne være andre galakse systemer. Det medførte at universet måtte være ufattelig mye større enn man noensinne hadde tenkt seg. Edwin Hubble kunne bl.a. ved rødforskyvning og variable stjerneobservasjoner ( Cepheider ) i M 31, bevise at det virkelig var snakk om andre stjernesystemer ( ca. 1920 ). Nå vokste oppfattelsen om universets størrelse fra kanskje et par hundre lysår til millioner. Rødfoskyvningen til galaksene som Hubble observerte var nok en av de mest revulosjunærende oppdagelse noensinde fordi det viste at galaksene måtte fjerne seg fra hverandre. Det oppfylte også Einsteins generelle realativitets teori fra 1915 perfekt ( Uten noen empiriske tilleggs-ledd ). Dette styrket selvfølgelig den generelle relativitets teori enormt. Einstein geometriske modell av tid og rom ble nå det beste verktøy noensinne for å beskrive universet.
Foredragsholder viste nå det etterhvert klassiske bildet av det sorte hulls virkning på tid, rom og materie hvor det spinnende sorte hull drar med seg rommet ned i en uendelig roterende trakt. Se bilder på linken under.
Virkningen av rommets krumning kan man lett se rund alle massive objekter ( solen ) ved at stjernene flytter seg utover fra sin opprinnelige possisjon ( Målt 1919 første gang under total solformørkelse ).
I begynnelsen og til midten av vårt århundre vokste det frem flere nye teorier og den viktigste var nok kvantemekanikken som ble utviklet på 1920 tallet for å kunne beskrive vekselvirkningen mellom stråling og materie.
Man begynte etter hvert å få flere å flere indikasjoner på at vi lever i et foranderlig univers og ikke et statisk. Senere i dette århundre når radioastronomien var vel etablert, oppdaget man at det er flere radiogalakser på store avstander enn her i nærheten. Dvs. at universet var anderledes tidligere og er dermed i stadig utvikling.
En viktig indikasjon på at universet må ha vært svært varmt og tett i tidligere tider ( "Big Bang" som man velger å kalle begynnelsen på universet ) er megden på helium ( 25 % ).
Man observerer at det er alt for mye helium i universet til å kunne forklare det som dannet i stjerner. Derfor må en stor del av denne blitt dannet ved fusjon i " Big Bang ".
Det er klart at en så tett og varm gass som univeret bestod av like etter " Big Bang " avgir en intens stråling, og ved ekspansjonen avkjøles gassen. Ved ca. 3000 K får vi dannet atomer og det overveldende antall elektroner som før hindret denne strålingen får fri passasje. Universet er blitt gjennomsiktig. Denne strålingen som har fått lov å gå uhindret ble første gang oppdaget av Penzias og Wilson i 1965. ( Se foredrag av Per B. Lilje 10. September 1998 ).
Stady State teorien fra midten av dette århundret hadde fått nådestøtet.

Foredragsholder fortalte så om Planck funksjonen og den samme motatt av COBE satelitten. Han viste også en flott plansje over hele universets historie som man kan finne på linken under.
Foredragsholder forklarte også om inflasjonsperioden og hvordan små tetthetsfluktuasjoner her førte til dannelsen av galakser senere. Om vakumsenergiens frastøtende gravitasjonelle egenskaper. Man har nylig funnet ut ved fjerne supernova studier, at universet ekspanderte mindre enn ventet i sin "barndom" som tyder på at vi lever i et aksellerert ekspanderende univers. Kanskje man skal ha en kosmologisk konstant med i Einsteins dynamiske ligning alikevel.
Han avsluttet med å fortelle om Planck satellitten som vil bli sendt opp ca. år 2007 og andre fremtidige prosjekter.

For dette glimrende foredrag fikk foredragsholder vår faste gave, en Kong Haakon.


Etter en kort pause kl.20:15 fortalte Oddleiv Skilbrei om sin spennende solformørkelses ekspedisjon den 11. august. Han viste fram bilder av formørkelsen og selve ekspedisjonen.

Skygen over Europa. Animasjon i farger.

Totaliteten fra Romania. Se også Wendy Carlos formørkelses side.

Mikkel Steine viste også frem sine bilder hvor et av bilden markerte seg ved bare å få fram en ring av proteburanse tunger.

Indre korona og protuberanser. 11.August 1999 10:50:22 UT. Balaton Ungarn. Teleskop : Meade ETX f/13.8 1/15 s. eksp. Fuji Superia 200 Foto : Arne Danielsen

Til slutt orienterte Granslo kort om begivenhetene på stjernehimmelen og spesiel skal vi merke oss de 2 kometene C/1999 H1 (Lee) og C/1999 J3 (LINEAR) som nå er synlige i en liten kikkert.
Se nyhetstjenesten under.

Møtet ble avslutte ca. kl.21.45.

Nyhetstjenesten.

Til forside.