Møtet ble åpnet av møteleder Knut Jørgen Røed Ødegaard kl.19.05.
Denne gang hadde vi gleden av å presentere en ekte kjendis, i hvert fall i Danmark nemlig astronomen Jan Teuber som er velkjent fra dansk TV. Han har også skrevet en del bøker bl.a nettopp om kosmiske katastrofer som han reklamerte for på medlemsmøtet.

( For ordens skyld. Kosmiske katastrofer må jo være katastrofer som angår oss mennesker. )

Han startet med å fortelle om kanskje den aller mest kjente dommedagsprofet, nemlig Nostrada'mus som levde i Frankrike fra 1503 - 1566. I følge ham så er Jordens undergang spådd til å være i juli 1999.
( VG skal visst nok ha sagt at det er i august så vi takker avisen for utsettelsen.
Men ta det med ro, f.eks. spådde han sin egen dødsdag til å være i 1582, en feil på 16 år. Enhver person som virkelig vil gå inn for å spå sin egen dødsdag kan greie det mye bedre enn Nostrada'mus. )
Tidspunktet for Jordens undergang har også vært spådd til å være på mange tidligere datoer og vi er her da enda.
Foredragsholder gikk så over til å snakke om mer realistiske trussler mot Jorden slik som kometer og asteroider som kan kollidere med Jorden.

Det finns over hundre kjente asteroider som krysser Jordens bane og dermed utgjør en kollisjonstrussel. Den største trusselen kommer fra asteroider og kometer som man på forhånd ikke vet noe om.

En kollisjon mellom en asteroide og Jorden kan tilsvare det samme som man detonerer 10 i 9 potens ( en milliard ) atombomber. Antagligvis er det samme for en komet kollisjon med en kjerne på ca. 10 km ( hovedsaklig bestående av is. )

Det som er den viktige faktor i den destruktive kraften er nemlig farten slike legemeer beveger seg med. Den destruktive energien er proposjonal med massen og kvadratet av hastigheten slik at hvis man regner med en steinblokk ( fjell ) på ca. 5 km i diameter og en hastighet på 30 km/s da vil energien som blir tilført Jorden være som nevnt 10 i 9 atombomber.

Av andre mulige trussler for oss nevnte foredragsholder nære ( nærmere enn 50 lysår ) supernovaer som tilsvarer 10 i 24 potens atombomber og kolliderende nøytronstjerner som tilsvarer 10 i 27 potens atombomber.
Av mindre trussel er aktive galaksekjerner som kan være enda mer energirike pr tid enn resultatet av kolliderende nøytronstjerner.

Går vi igjen tilbake til kollisjoner så bør nevnes at en av de mer kjente astronomer Edmund Halley, sa i 1696 at en nær passasje av en komet kunne medføre stormfloder og jordskjelv noe som ikke var så urealistisk fordi man på den tiden ikke kjente massen til kometer. ( Det synlige komethodet kan ofte være en million km i diameter og det var derfor ikke så rart at man antok en stor masse for komethodet ).

Viktige spor etter kosmiske katastrofer er som følger : Man har nå funnet et nedslagskrater på Yukatan halvøyen i Mexico som er ca. 65 millioner år gammelt og som tilsvarte 10 i 9 hydrogenbomber. ( Antageligvis bidro dette nedslag til å utslette 98% av alt liv på Jorden bl.a. total utryddelse av dinosaurene. )

Av mindre dimensjoner kan nevnes nedslaget ved Tunguska i Sibir den 30/6 - 1908 som raserte over 500 kvadratkilometer skog. Det var antageligvis et legeme på 60m i diameter som ved møte med atmosfæren ( 30 km/s ) eksploderte i en høyde av 80 km. Etter ødeleggelsene å dømme tilsvarte eksplosjonen ca. 12 mega-tonn TNT.
Eksplosjonen som dannet Arizona krateret som er ca. 50 000 år gammelt var antagligvis av samme styrke som det ved Tunguska.
Et kometnedslag som vi alle kunne være vitne til på trygg avstand fant sted på Jupiter i juli 1994 da Komet P/Shoemaker-Levy 9 ( 1993e ) etter nesten 5 milliarder år endte sine dager. Som de fleste vet ble komethodet brudt opp av tidevanns kraften og de enkelte deler for mot Jupiter som perler på en snor. Resultatet av nedslagene så ut som mørke flekker på Jordens størrelse eller mer slik at det må ha vært enorme eksplosjoner ved treff av Jupiter atmosfæren.

Hvor viktig nedslag var for planeter og måners geografi ble ikke helt skjønt før 1950 - 1960 tallet. Før den tid antok man at kraterne på f.eks, månen var av vulkansk oprinnelse mens i dag er de forklart som nedslagskratere. Kraterne er sirkelrunde på grunn av den høye hastigheten til himmellegemet og er uavhengig av innfalls vinkelen som var ganske uventet. Man skulle jo tro at en meteor som kom inn på skrått skulle lage et avlangt spor.

Det var i 1932 den første jordbane kryssende Asteroide ble oppdaget ( Apollo ) og i dag vet man som nevnt om ca. 100 hvor noen kan komme så nær Jorden som 0.0007 - 0.005 astronomiske enheter.

Sirka kl.20.15 ble det pause og foredragsholder fikk sin velfortjente presang.

Av et nyere fenomen som er oppdaget er de såkalte "Gamma Ray Bursts" som synes å være blant de mest energirike eksplosjoner i universet i det hele tatt. Møteleder + foredragsholder orienterte om dette nye fenomen som man enda vet lite om.
Nettopp at de er jevnt fordelt på himmelen kan man derfor si at de ligge utenfor vår galakse. Det siste observerte Gamma glimtet ble observert den 23 januar, og man greide innen et halvt minutt å oppfange det visuelle glimtet på magnitude 9. Antagligvis var kilden minst 10 milliarder lysårborte og lyste med en absolutt magnitude på -35.5 i 50 sekunder. Det er en million ganger sterkere enn hele vår galakse.

De som er interessert i å søke etter flere glimt kan stille sitt teleskop på posisjonen 15h 25m 30s +44g 46'. ( Flere glimt kan komme fra andre gangveier til lyset som passerer nær fjerne galakser og blir gravitasjonelt fokusert eller avbøyd. )

Bjørn H. Granslo orienterte også denne gang om det som man kan observere på stjernehimmelen.
Av planetene så er det Jupiter og Saturn som man lett kan observere på kveldshimmelen.Mars er først synlig en stund etter midnatt samt Venus dukker etter hvert opp på kveldshimmelen.

Møtet ble avsluttet ca kl.21.45.