Fanen

Trondhjems kjemiske industriarbeiderforening
(faneinnviing 30.april 1936)
En fane vier vi inn:
Vår fane,
vårt samlingsmerke.
Vårt symbol
for det vi håper å nå
på vår bane:
et liv i sol og dag.

En fane så rød
som den flammende ild,
som bærer merket av vårt yrke.
Den skal vise hva vi vil,
den skal tyde vår innsatsstyrke.
Heis fanen frelst og fri!
Ti fanevakt er vi,
og den skal vaie i liv og lyst
og flamme høit fra stang,
og den skal gi oss mot i bryst
til å synge vår frihetssang ...

Vår fane viser vårt hederstegn
vårt enighetssymbol.
Om denne vi danner det sterke hegn.
Vår tro på dag og sol.
Og aldri skal noen svikfull ferd
få flikke fanen til.
Vi kjenner fanens store verd
og vet nok hva vi vil.

Vår fane vaier fra høien stand,
den er vårt samlingstegn.
Og den skal vaie i tiden lang
i sol og storm og regn.
hvor fanen reiser, vi fylkes bak
til arbeid, fest og strid.
Vår fane vaier for vår sak
og for vår frihets tid.

Om kommer mismots skyer grå
og skygger for vårt syn,
skal fanens farver de skyer slå
med viljens tordenslyn.

Vår fane skal flamme så luende rød,
den skal signe vår kamp og vår fest.
Og aldri den sviker,
nei, aldri den viker,
den rager i sol og blest.

Og fanen er vår, og enig vi står og lover med hånd og med munn vår fane som flamme så luende rød skal vi følge til seneste stund