Prolog på ungdomslagets 3-årsfest


For tre år siden stod der en strid
- og det var den gamle og den nye tid.
Skulde vi slette av fanen dens stolte symbol?
Eller skulde vi holde den ren mot dagen og sol?
Og skulde vi unge la den nedgangsbølge
som skyllet over vort land drukne os ned?
Og skulde vi unge duknakket følge
de mismodets menn som vilde ha fred?
Eller skulde vi unge gå frem i striden
og heise den røde fane høit på stang -
gå fram mot nye tider, trods motgangstiden,
ja storme frem med begeistringens jubelsang?
Vi unge, vi valgte hvad unge må vælge,
vi kunde ikke høkre og sjakre,
vi kunde ikke sælge,
vi kunde ikke svike, om hanerne galet!
Hvad har vi vundet? Saa spør du, reformist,
som regner om fordeler er at hale.
Jo, vi har vundet vort ærlige navn som kommunist,
og vi er blitt tro mot tredje Internasjonale.
Og vi har vundet, vi unge, vor fremtidstro.
og vi har begeistringens glød i hjerte og sind.
Og vi gir de trette og sløve hverken rist eller ro,
før de med os er drevet i kampen ind.
og vi går frem med sang på fremtidsfærden,
og vi er sikker på vor lykke og vort held.
For vi har vundet mer end hele verden.
Vi har ikke tatt skade på vor sjel.

I : Ny tid (tirsdag 23.11.1926)
med innleiinga:
Vi offentliggjør idag den prolog som kamerat Thornes
hadde skrevet til ungdomslagets 3-aarsfest.