Tend lys!


Er det mørkt paa denne jord,
vil vintersøvnen kvele
hver gnist av lys og haap som bor
i de forskremte sjele,
og sitter de med redslens gys
i tvilens mørkekammer -

Tend lys! Tend lys! Tend lys!
Tend lyset saa det flammer!

For aldri er saa mørkt paa jord
at lyset ei kan tendes.
Og aldri er en tvil saa stor
at den til haap ei vendes, -
naar den som har en viljes gnist
fra lysets store kilde,
fik holde den tent og klarlig vist
hvad uten tvil han vilde.

Og det er koldt paa denne jord,
gaar over den en isning
av frosne sinn som ikke tror,
men dømt har til forvisning
den viljens glød som kan og vil
mot urett harmen tende:
Tend ild! Tend ild! Tend ild!
Tend ild, saa den kan brenne!

For aldri er saa koldt paa denne jord,
at ilden ei kan varme, -
et hjerte, hvor der ikke bor
en gnist av ærlig harme,
blandt dem som lider sult og nød
og under uret sukker.
Aa - la oss puste til den glød
saa at den aldri slukker!

Tend lys og ild i mørkets tid,
en flamme som kan skinne
og føre frem et folk til strid,
som skal en verden vinne.
Og la den samle kvinner, menn
som ennu fritt tør tenke,
men intet har aa tape enn
en ti-forbannet lenke

I flammens lysning haapet gror
for den som ennu stunder
mot redning for et liv paa jord
og ei mot himlen under.
For dem som i sitt maktbegjær
et varsel og en trusel.

I flammens lys skal falskhets fjes
og feighets usselrygge,
belyses klart, saa det kan ses
hvor de er heslig stygge,
og deres søte smil er grin
og deres ord er renker,
og deres ferd en traad saa fin
som holder oss i lenker

En flamme trenger vi,
en flamme som kan skinne.
En flamme trenger vi,
skal vi en verden vinne --
Og glem ei, at den flamme rød
som lyser - er partiet.
Og glem ei, at vaart liv, vaar død,
skal være det innviet.


I : Norges kommunistblad (05.01.1928)