OG DE MAGISKE TENNISSOKKENE

En stor hårkvast, en sånn man drar opp av sluket i dusjen en gang i halvåret, hylte infernalsk " Pistipetter! Hvor mange forpulte ganger må jeg si til deg at du ikke skal slenge de sure sokka dine utover hele stua"

"Jeg?" sier Pistipetter i sin sedvanlige svært lite overbevisende tone.

"JA!, du ja!" Lonestar formelig gøgger ordene ut mellom fortenna.

"Hvem ellers skulle jeg ment 'a, de pakistanske naboene kanskje?" forsatte han. Pistisetter, fremdeles like overbevisende "Jeg hakke lagt sokka mine i stua jeg nå, da må du snakke med Mr. T"

Lonestar legger hodet litt bakover så trynet presser seg ut mellom krøllene "Ja, ja, ja. Du veit like godt som jeg at det er dine tennissokker som ligger der. Ingen andre kler av seg alle klærne når de kommer hjem, og legger seg med dyna foran mongoveggen og klør seg på innsiden av forhuden resten av kvelden."

"Jeg?" svarer Pistipetter. De to står der en stund, den ene med haka pekende anklagende mot den andres tenner. Prostatadebatten, zappehyppighetsdebatten og hvem-sine-kjønnshår-ligger-i-dusjendebatten syntes et øyeblikk mindre viktig. Hvem kunne vel ha lagt sure tennissokker i stua? Lonestar syntes fremdeles overbevist om at Pistipetter hadde gjort det, og sa "Neste gang jeg finner noen av de jævla klærne dine på gølvet i stua, så syr jeg sammen åpningene på dem." Han slang sokkene inn på Pistipetters rom, og seg selv på sofaen som om han var død, med makta i hånda og en jævla kuul serie på mongoveggen.

"Sokk i pose" Sa Lonestar. Pistipetter kom akkurat fra sitt velsalerte dagoppholdssted. Han kledde av seg alle klærne, beholdt boxershorsten, og la seg under dyna i stua. "LONESTAR!" Skrek Pistipetter "Husker du at du kjefta på meg i går." Lonstar så med et Jeg-Skjønner-Ikke-En-Dritt blikk på ham og sa "Ja."

"Hvorfor i hælvete ligger dine råtne tennissokker her i stua da." sa Pistipetter. Lonestar ble nesten fortvilet "Jeg har vel faen ikke lagt tennissokka mine i stua, jeg kom akkurat hjem." Pistipetter ble mistenksom "Ja, hvem er'e da" Lonestar visste han løy "Det er sikkert Mr. T" Pistipetter sier: "Du veit like godt som meg at han ikke har vært her, dessuten legger han aldri klærne sine i stua" Nå ble Lonestar hårsår: "Pleier kanskje jeg å legge klærne mine i stua. Nevn èn gang du har funnet mine klær i stua. Hæ" Pistipetter kranglet villig "Jeg har funnet dine klær i stua jævla ofte, for tre dager siden for eksempel" Lonestar unnskyldende: "Ja men da var jeg sjuk. Bortsett fra det, kan du ikke nevne èn enkelt gang."

- "Jo; Det er en masse ganger"

-"Ja nevn en da"

- "Jeg kan ikke nevne en enkelt, det er umulig"

- "Ja der ser du, det er fordi det aldri skjer"

- "Nei! Tant og pølsevev, det er ikke derfor, men fordi det er vanskelig å huske enkelttilfellene i allt det møkkete tøyet."

- "Hvis det skjer så jævla ofte, så klarer du ikke å nevne et tilfelle, da tror jeg ikke på deg. Dessuten er ikke du så jævla mye bedre, du klare aldri å pelle med deg fillene dine når du går og legger deg"

-"Jeg?"

- "Ja, du. Du må ikke tro du kan drite i alle andre her bare fordi du jobber med å rosemale kjøkkenflisene"

-"Fy faen nå er du Jævla barnslig Lonestar" Dette var det siste ordet i debatten. Pistipetter gikk inn på rommet sitt og leste Donaldpocket, han nektet å høre på hva Lonestar skrek etter ham.

Det gikk noen dager, Pistipetter ble ferdig med å rosemale kjøkkenflisene, og tok til med å rosemale dasscisterna. "Dette blir skikkelig stilig" sa han, meget fornyød med seg selv. Men Pistpetter kom plutselig stormende inn i stua der Lonestar satt, også skrek han: "Hvorfor i hælvete har du sydd igjen alle sokka mine?"

- "Jeg veit ikke om jeg har sydd igjen alle, jeg har bare sydd de som lå og fløyt i stua" sa Lonestar og smilte skadefro.

- "Etter at vi snakka om det her sist, har jag passa på å ta med meg alle klærne inn på rommet hver jævla kveld." Pistipetter var veldig sint.

- "du sier jo at det er dine sokker, og jeg fant dem alle sammen i stua"

- "Det gjorde du ihvertfall ikke, du har vært inne på rommet mitt og sydd dem, du."

-"Nei nei nei, tror du jeg har giddi å sy sammen alle sokka dine, hvis de ikke lå i stua eller?"

- "Ja"

- "Hvorfor i hælvete skulle jeg gidde det?"

-"Jeg veit ikke hvorfor, men du har ihvertfall gjort det"

- "Skjerp deg 'a. Alle de sokka jeg har sydd har jeg funnet i stua, og om du hisser deg opp fordi du skjønner at du har driti deg ut ække mitt problem. Jeg sa at jeg kom til å gjøre det."

Pistipetter gikk in på cella til Lonestar og begynte å rote i klærne hans. Lonestar kom etter "Faen ta deg Pistipetter, kutt ut. Det er ditt eget problem at du ikke har sokker!" Han tok tak i Pistipetter og dro ham ut av cella. Da strammet Pistipetter leppene og skulle til å slå som en hjuldamper, men Lonestar kom seg unna. Pistipetter gikk inn og lette etter sokker på cella, men alle sokkene til Lonestar var megaskitne og sikkert brukt og vrengt og brukt i flere uker. Så Pistipetter skrek til Lonestar "Fy faen as, nå er du jævla barnslig."

Om natten, i mulm og mørke, listet Pistipetter seg så stille han kunne inn på cella til Lonestar for å ta hevn. Imens stakkars Lonestar sov fant Pistipetter frem den gjeveste dansevesten Lonestar hadde, og fyllte den med glava på innsiden, og så listet han seg ut igjen og gikk og la seg. Dagen etter skulle Lonestar på dansemoro, men Pistipetter lot som ingenting da Lonestar tok på seg akkurat den dansevesten det var glava inni. I begynnelsen merket han ingenting til glavaen, men da han hadde vært en stund på den fineste svingomplassen i hele byen, begynte han å svette. Når Lonestar tok seg en svingom, så gjorde han det skikkelig, med drill og kadens, så alle på svingomplassen som het "På huet" klappet for de raske føttene hans og hoiet "shake it baby shake it" (som er engelsk dansespråk og betyr: rist det kjeiet, rist det).

Denne gangen tok Lonestar til med dansemoroa som vanlig, men når han svettet begynte det å klø noe fryktelig, han klarte ikke å la være å klø, han klødde og og klødde, vrikket og vred seg, roterte med hoftene nesten som Elvis, og så falt han ned på dansegulvet og ristet og klødde seg. Slik lå han helt til den store dørvakta plukket ham opp og bar ham ut . Lonestar ble deiset i bakken med et klask, og dørvakta sa til ham "Det overasker meg ikke at du er en sånn som putter smiletabletter og hockeypulver i det gule vannet til rypene og gjør grisete ting med dem etterpå. Du kan bare dra til blokksberg med deg, og kom aldri mer tilbake, vi vil ikke se deg her."

Lonestar er trist og karusell, og klør seg helt oppover Trondhjemsveien. Hjemme i Grynergrenna dusjer han, fordi det klør sånn. Etterpå, når han står foran speilet, og øver på noen dansetrinn, ser han at han har røde prikker på hele kroppen, på ryggen også.

- "Der fikk du smake din rabagast." Hørte han Pistipetter ropte til ham.

Lonestar freste ut av badet, og sa til Pistipetter "Var det du du som gjorde at jeg klødde på alle stedene på hele kroppen"

- "Ja; den biffen ordna jeg"

- " Men hvorfor gjorde du det? Nå får jeg aldri mer i hele livet lov til å komme inn og svinge meg "På huet", der hvor de aller søteste snuppene er."

- "Sånn går'e når du syr igjen sokka mine uten grunn."

- "Jammen, jeg fant alle sokka i stua. Æresord!"

- "Hvis du fant de sokka i stua, så har noen andre vært å tatt dem på rommet mitt, og lagt dem i stua. Kanskje det er Mr. T."

- "Eller kanskje den ikke lenger så blå gutten har vært her og gjort det"

- "Ja, det er nok det som har skjedd"

-"Unnskuld at jeg la glava i dansevesten din, assa"

- "Ja unnskyld at jeg sydde sammen sokka dine"

Lonestar og Pistipetter ble gode venner igjen, og de satt oppe mange timer, til langt ute på natten, for å finne ut om det var den ikke lenger så blå gutten, eller om det var Mr. T som hadde gjort det. Også planla de hvordan de skulle ta igjen. Da de fant ut at de kunne drysse sagflis og skolelim i øret til Mr.T mens han sov, hørte de den aller merkeligste lyden de hadde hør før, svakt inne fra naboen. Det var som en rar fløyte, sånn de har i andre land. De syntes det var litt ekkelt, men da Lonestar sa at de skulle ta isopor istedenfor sagflis, og Carlsons lim istedenfor skolelim, tenkte de ikke så mye mere på det.

Ikke før noe enda rarere enn lydene skjedde. Alle de møkkete tennissokkene til Pistipetter kom bare marsjerende, helt av seg selv, fra rommet hans og inn i stua. "Nå må du jaggu meg se å vaske de sokka dine." Sa Lonestar, men de lo ikke. De var nemlig litt redde, så Lonestar sa umotivert, sånn som det kvepper ut av redde folk "Sokk i pose!", og da falt bare sokkene til bakken og ble vanlige sokker igjen. Nå hørte de at de rare lydene hos naboen stoppet, og like etterpå ringte det på døren.

- "Hvem kan ringe på så sent om natten?" Undret Pistipetter. Lonestar ble kry og sa "Kanskje det er Ulla Min Ulla som kommer for å danse blod på plastikk dansen." Han gikk og lukket opp døren. Men der var det ingen Ulla Min Ulla, for der sto nabopakistanern som hadde Hammerlow Berg-bart, med en fløyte i hånden og sa: "Hvorfor larte dy det store màgiske ordet" Lonestar svarte "Det lærte jeg i Afrika"

- "Jai kjoppte denna flojten av en stoor trollmann i Pakistan. Det ar en sokkelokkeflojte, Goro sa at denna konne lokke alla de møkkete sokka i hele verden, bare ikke en kom og sa "sokk i pose". Hvorfor konne do di orda?"

- "Jeg konne ikke de orda, men det er noe jeg alltid sier til kjeiene når jeg har fått bedt dem på en svingom"

Da våkna Pistipetter og sa "Hvorfor driver du og lokker sokka mine ut i stua. Hæ!"

- "Jai ar så forbanna at dere hele tida spiller radjo1, nar jai skal høra på radjoislamammadyja!"

- "Jammen hvorfor skulle du lokke akkurat sokka mine?" Sa Pistipetter

- "Fordi da skolle dere krangla så mye at dere lagde jiad på hvarandra, og da dor dere, eller bli mosslimer og da konne jai..."

Lonestar avbrøt der og sa "Kunne du ikke bare bedt oss om å skru av radioen en stund. Vi hadde sikkert gjort det da, serlig Pistipetter." Naboen pustet en stund i barten og svarte "Det do sa dar var en immari bra tanke, kanse skall vi bara gjøra det sånn. At jai bara sier til dere når det ar radjoislamammadya, og så kan dere skro av radjo1.

- "Det var kjempefint assa!" Sa Pistipetter

Naboen kremtet litt også sa han ømt "Kanse dere vill komma til middag hus maj og fammiljen min i mårra, som plaster på vonde?" Det ville Lonestar og Pistipetter kjempegjerne, og dagen etter da de kom til den pakistanske nabofamilien, fikk de så mye koskos og sish kebabb de bare klarte å spise. Etterpå var de venner hele livet, og ofte gikk de lange koselige turer i høstmørket langs Akerselva. Og hvis de skulle gå tomme for noe, for eksempel karri, så visste de at de bare kunne ringe på hos den snille naboen og spørre om å få låne litt.