GIVÆR
)
Givær er stedet jeg bodde fra August 96 til Juli 99. Det ligger på ei lita øy på kysten utenfor Bodø i Nordland. her ute bor det 12 mennesker permanent, uten butikk av noe slag, så man må reise til Bodø om man skal ha noe. Ellers finner du ei kai, ei postluke, en skole (enn så lenge), to gårder og ei fiskeskøyte der.
)
Sjølve Givær består av et større antall små og store holmer, hvor alle mennesker bor på den største av dem, som tar hele syv minutter å gå rundt (meget rask gange). Utsikten er fantastisk her (når været er bra), med fjellene på fastlandet øst for øyene synlig flere mil nord-, sør- og østover. På klare dager ser du helt sør til Svartisen, grensefjellene til Sverige i øst og Lofotveggen i nord, fra Værøy til langt opp mot Svolvær. Alle andre himmelretninger byr på hav, hav, hav og mer hav. Neste stopp vestover: Grønland. Det sier seg kanskje selv at været kan være tøft her...
)
)
Så, hva driver folk med for å livnære seg her ute? Fiske og jordbruk er fundamentet Givær bygger på. Husøya og holmene omkring byr på akkurat nok jord og grønt til å tillate nødvendig jordbruk (som poteter og gulrøtter) og tilstrekkelig til å fø på noen kyr og sauer. I de gamle fiskerbuene og på garnloftene kan du gå århundrer tilbake i tid mellom gamle fiskegarn, taukveiler og sjømannskister...
)
Strøm får man fra et aggregat på øya. Aggregatet drives med diesel, og innimellom stopper det når det er tid for påfyll. Disse stoppene har en tendens til å komme veldig ubeleilig for stedets IT-brukere (les: selvopplevd av undertegnede) - back-up er kun for pyser her ute *s*!
Drikkevann får de fra et avsaltingsanlegg, og Vestfjordschampagnen de får fra det må være det beste drikkevannet i flere mils omkrets.
)
Flere av de gamle kysttradisjonene lever ennå her ute, som sankinga av ærfugldun (heretter: "ea"=hunnfugl, "e-kall"=hannfugl) til dyner og puter (godt og varmt på kalde, ensomme vinternetter...). Husøya er oversådd av små "hytter" som er satt opp som "reirhus" for ea. Ea isolerer reiret med sitt eget dun, og det er reirdunet som blir samlet inn. Etterpå blir dunet nøye gjennomgått og finkjemmet for rusk og tilsølte fjær. Rundt 80% av fangsten blir vraket, så det kan ta opp til et helt års fangst bare for å fylle ei eneste pute. Som du kan se av bildet over, så er ea ganske tam (de som holder til på Husøya, i alle fall). Flere av dem er såpass rolige at de lar seg klappe, dog med veldig vaktsomme øyne... E-kallen, derimot, er noe av det mest sky du kan møte på. Sanking av måsegg er også en gammel vårtradisjon som holdes i hevd. Enkelte år blir det samlet opp til 2000 egg her. NAM! :)
)
Når man finner ut at det er på tide å dra andre steder i verden, så tar man hurtigbåten inn til Bodø, mellom 35 og 90 minutter unna (avhengig av vær og ukedag). Katamaranen anløper 1-2 ganger daglig, så man lider liten nød sånn sett til å være et bittelite samfunn.
Og det var vel egentlig det om Givær i denne omgang...
