En hyllest til Nordlands natur

(Denne siden har VELDIG mange bilder, men det er verdt ventinga)

Selv om klimaet kan være barskt, så fortjener Nordland å bli verdsatt for sin natur, så vel som for sitt ustabile vær. Selv om denne delen av landet stort sett består av fjellkjeder, så har allikevel folk vært i stand til å skape seg et liv på de mest utrolige steder, og slått seg ned på alle de plasser ingen skulle tru at nokon kunne bu. Det finnes ikke noe slikt som en rett linje i Nordland, naturen er full av omveier og krinkler og kroker, noe som gjør kommunikasjon veldig vanskelig. Fjellkjeder, fjorder og myriader av øyer og skjær gjør en reise i dette fylket til en fryd for øyet, men et mareritt for bensintanken.

I nord, består Nordland av flere større øyer i øygruppene Vesterålen og Lofoten. Disse øyene har i århundrer vært et eldorado for fiskere som har ønsket å bo nær fangstfeltene - Atlanteren ligger rett utenfor dørstokken deres. Vinterfiske og sommerjordbruk har vært den tradisjonelle levemåten her nord, helt opp i vår industrialiserte tidsalder.

Fiskevær som Hennigsvær, levde og åndet kun for fiske, og gjør det i stor grad ennå. Grunnen til å slå seg ned på disse steinknattene med bortimot null vegetasjon og dyrkbart land, var selvsagt nærheten til fisken. I løpet av torskefisket på ettervinteren, var disse værene livlige storbyer for en kort periode hvert år. Havnene var tettpakket av små fiskefartøy som ventet på å levere fangst eller lå ved land for å vente ut en storm. I fiskesesongene opp mot 1970-åra, kunne du ennå gå tørrskodd over havnebassenget i Henningsvær pga antallet båter. I dag er kystfisket sterkt redusert pga nedgangen i fiskebestandene og fabrikkskipene ute i havet. Men fortsatt har mange familier sin egen fiskebåt som er klar til å legge ut når Lofotfisket starter.

Selv om Lofoten er ekstremt fjellrikt, så er det områder der gammel havbunn har steget over vannlinja og laget små idyller som Ramberg (over). Faktisk er noen av Lofotøyene blant fylkets mest produktive jordbruksområder. Og siden det ville være en skam å la slike herlige strender ligge ubrukte pga det kjølige havvannet, så har ungene en tendens til å være heller blaserte hva badetemperaturen angår på 68 grader nordlig bredde. En kan lure på når de kommer til å bli født med gjeller...*s*

Siden Lofoten og Vesterålen fikk heller barsk behandling i løpet av de siste is-tidene, så ser øyene ut som om de har blitt gravd ut med is-skje, eller av en kjempe som har danset foxtrot. Likheten med Alpene er ganske slående, selv om disse fjellene aldri blir mer enn 1/3 av høyden av sine sydligere slektninger. Skjønt, stilt under en fjellvegg som rager 1100 m rett opp fra havflata, så blir det uansett et imponerende syn...

Selv på de mest avsides og ytterste øyene i Lofoten, hvor det knapt finnes trær eller noe som likner på flatmark, så har folk slått seg ned og gravd seg ut ei tomt i grunnfjellet med plass til et hus og tørkestativ.

Vi forlater Lofoten, krysser sørøst over den vide Vestfjorden, legger Ofoten, Tysfjord, Hamarøy og Steigen bak oss, og kommer til Salten - den midtre delen av fylket. Her finner vi fylkessenteret Bodø, lange dalfører, fjellvidder, flere forrevne fjell og Svartisen. Tidevannsstrømmen Saltstraumen, rett utenfor Bodø, er også verdt et besøk.

Om vinteren kan enkelte steder i Salten bli isolert pga uvær og snø. Beiarn (over) er et slikt sted, hvor folk har funnet god dyrkbar jord i et isolert dalføre.

Så drar vi sørover fra Salten, og kommer til den sørlige delen av Nordland: Helgeland. Helgeland er et rike av fjell og tusener på tusener av store og små øyer.

Flere av de større øyene har imponerende fjellkjeder, som De Syv Søstre (over) og Dønnamannen (under). Det er mange gamle historier om hvordan disse fjellene ble til...du kan jo spørre meg om du kommer over meg på nettet, så skal jeg fortelle deg noen av dem... :)

De indre delene av Helgeland er veldig tynt befolket, og de som bor der holder til i isolerte daler, som her i Grønfjelldalen (under). Disse dalene drukner i snø om vinteren, og har noen av de største temperatursvingningene i hele Norge. Fra 30C om sommeren til -35C om vinteren... Rødskjæret på bildet under kommer av temperaturen som var da bildet ble tatt: -20C....*hutre*

Helgeland har 4 større steder - Mo i Rana i nordøst, Sandnessjøen i nordvest, Mosjøen i sørøst og Brønnøysund (under) i sørvest. Alle disse stedene tjener som regionsentre for sine distrikt. Mo i Rana og Mosjøen er i hovedsak industristeder med store smelteverk for forskjellige metaller. De andre to har forskjellig småindustri, en blomstrende off-shorevirksomhet, og flere informasjonsbedrifter.

Så kommer vi til slutt til den sørlige enden av Nordland, rett sør for Brønnøysund. Om vi krysser fylkesgrensa, så befinner vi oss i Sør-Norge, og en helt annen natur. Men jeg skal overlate det til andre å beskrive den landsdelen, med dette vakre bildet av en disig natt utenfor Brønnøysund... (De Syv Søstre, Dønnamannen og siste bildet er tatt av Odd Walter Bakksjø).