PÅSKEN 1998

Denne sida (som de fleste andre av sidene mine) ble i utgangspunktet skrevet på engelsk, og jeg liker den engelske versjonen såpass bra, at jeg tar likegodt og oversetter den mer eller mindre direkte til norsk, selv om mye av det som står her er selvsagt for en nordmann. :)

Påskeferien i Norge varer i 11 dager (for skolene), noe som gir folk flust av tid til å samles for å ha det litt gøy sammen. I år satte jeg, Arnt Rune og Øyvind (Odd Walters bror) hverandre stevne hos Odd Walter i Beiarn for å ha en skikkelig gutta-langhelg. Mat, spill, spell og skitur (norsk for "dårlig klokke." Mine skiferdigheter ligger på det nivået...*s*) var nøkkelordene for hvordan dagene skulle tilbringes. Under ses fra venstre Arnt Rune, Øyvind og Odd Walter godt på vei inn i spille- og drikkestadiet.

Sjøl drikker jeg ikke alkohol, men har det vel så gøy av å iaktta kompiser bli animerte som de har av å drikke sjøl. Via diverse omveier hadde jeg kommet i besittelse av en helflaske med eritreisk anisbrennevin. Ikke spør, laang historie. Omsider hadde det kommet en anledning, etter at flaska hadde samlet støv på kjøkkenbenken min i halvannet år, til å få den omsatt i litt moro. Etter at Arnt Rune var blitt bekjent med innholdet, så tok det ikke så lang tid før alle lurte veldig på hvorfor flaska var tom... I alle fall sank spritspeilet i flaska i takt med at Arnt Runes humør steg...(under).

Etter at de tre andre av oss omsider fikk inntrede på badet dagen derpå (Arnt Rune valgte å tilbringe hele natta der inne. Gudene må vite hvorfor...), så overlot vi Arnt Rune til å fylle sine fem igjen (han hadde tømt dem ganske fort, skjønner dere), og overga oss til den nasjonale norske tvangshandling som dukker opp hver påske: Til fjells med ski på beina. Hver påske møter tusenvis av norske barn et traume som består av iskulde, bitende sno, fraværende toalettfasiliteter og endeløse bilturer, alt fordi Pappa sier at når det er påske, så drar ALLE til fjells, og det er dermed ingen grunn til at ikke VI skal det også. Den største feilen alle disse villfarne friluftsfedre gjør, er at de aldri, ALDRI, sjekker værmeldinga på forhånd - ikke at det hadde gjort noe, for i Pappas øyne finnes det ikke noe sånt som dårlig vær i påska. De går rundt med et salig villmarksglis og forventer at de søte små skal nyte hvert øyeblikk de tilbringer med forfrosne tær liggende under 150 tonn snøras. Åkkesom, med blygrå himmel og snø i lufta, så satte jeg, Odd Walter og Øyvind kurs for det store, hvite intet i Beiarfjellet.

Det heter seg at alle nordmenn er født med ski på beina. Det er en stor løgn. Norske barn vet i dag knapt hva et par ski er, for dem minner det mer om delene av et ødelagt snowboard, og rekruttene i hæren klager om de må gå mer enn 3 km på ski. Men, alle nordmenn TROR de kan gå på ski. Hvilket forårsaker et utall redningsaksjoner hver eneste påske. Nåja. Vi hadde ikke tenkt å gå så langt uansett. Her ser du Odd Walter i fint driv i den eneste bakken på turen (som varte HELE turen), mens jeg bruker anledningen til å ta et bilde som unnskyldning til å få igjen pusten... Svett....

Alle norske påskeryggsekker inneholder følgende to ting: Kvikk Lunsj og bananer. Som du ser, så beviser Odd Walter for all verden at han er det vi har mistenkt ham lenge for å være - THE Missing Link.

Så, i tråd med alle norske påsketradisjoner, da vi befant oss på toppen og speidet nervøst trippende etter toaletter, så kom væromslaget - is-yr og MYE vind. Flott. Alt slitet for å kommet seg opp, bare for å finne ut at returen bør finne sted snarest... Lureste handling: å komme seg ned fra fjellet før man får noe alvorlig, som forkjølelse, lungebetennelse, død, etc...

Vel nede fra fjellet, og er det ikke typisk? Sola er framme og skinner fra skyfri himmel igjen. Med andre ord - alt er som det skal være på en påskedag.

Så slår det eldste fenomenet i den norske påsken til: disse uendelige, ørkesløse timene med absolutt ingenting å gjøre... Odd Walter, Arnt Rune og Øyvind dro til Trondheim, og jeg skulle vende hjem igjen, med 5 dager igjen av ferien. Da oppdager man hva "helligdager" betyr: at overhodet ingenting fungerer og at ingen arbeider. I løpet av påsken, så er du uhyre heldig om du utenfor de 3 største byene finner noen eller noe som fungerer som normalt fra Skjærtorsdag til andre påskedag. ALT står stille. ALT er stengt. Så der satt jeg, fanget i Beiarn, med en kortstokk og en TV som eneste selskap. Under over alle under gikk det en buss på påskeaften, med det betød like fullt at jeg måtte tilbringe torsdag og fredag i full isolasjon. Nedenfor ser du meg ha det gøy på egen hånd... :)

Et lite råd til dere som skal på påsketur i Norge: ta med masse mat, masse tørre klær, INGEN unger og masse tålmodighet. Og, bare i tilfelle du skulle være veldig heldig - ta med masse solkrem og et par solbriller.