Jeg elsker solnedganger...soloppganger også, men er sjelden våken nok til å nyte dem noe særlig... :)
Vinteren gir en ikke all verden av solnedganger, siden sola knapt kryper over horisonten et par måneders tid. Likevel, litt lys er det jo på himmelen midt på dagen, spøkelsesaktig og kaldt.
Solnedgangene om våren og sensommeren synes jeg likevel er best. Himmelen males i alle regnbuens farger (med et mulig unntak for grønt...), og avsetter Lofoten som et mørkt sagblad på ildfull bakgrunn...
Øya du ser på horisonten på bildet over og under er Værøy som ligger rundt 60km lenger ute i have, og er en av de ytterste Lofotøyene.
Himmelen i brann over skykronede Lofotøyer.
Det er nesten vanskelig å tro at Lofotfjellene på horisonten er så mye som opp til 90km unna når de veldige skyene luer opp over øyene.
Men det virkelige underet er likevel midnattsola. Nedenfor gjør den skyene til gull i 2-tida.
I noen korte desembertimer kan du være heldig og få med deg soloppgangen...rundt 11:30... :)
...og solnedgangen et par timer senere...
Men sola kommer alltid tilbake for å gi oss vakre solnedganger på kvelder hvor himmelen ikke er for overskyet...denne kvelden i april tok jeg disse fire bildene av denne herlige solnedgangen rundt 2130...
Det var en riktig nydelig kveld...
Og jeg var nesten pent nødt til å fortsette å ta bilder... :)
Men alt godt har sin ende...
Håper solnedgangene mine falt i smak... :)SOLNEDGANGER...