Det var med store forhåpninger vår delegasjon tok turen til Roskilde (nesten) i ens ærend for å dekke denne historiske begivenhet; G-losjen på Roskilde. Før konserten kunne Egil fortelle om 90% britiske sanger, 90% norske og noen andre sanger, bl.a. på flamsk/flandersk og japansk.
Klokken 17 startet det i det gule teltet, med en overvektig nordmann bant publikum (rettelse: en overvekt av nordmenn blant publikum.) Bandet begynte i god stil med gule slåbroker og noen vepsebol-liknende kurver på hue. Både nye og gamle gags og triks var i bruk. Noe av det mest nevneverdige var et par kjempebukser Kristopher iførte seg (som rakk ham over hodet slik at han kunne titte ut gjennom buksesmekken), det gode gamle kylling-på-henda-peket, og bollebaking. Aslag G. kunne ikke hode seg borte fra scenen, og kun iført underbukser utførte han diverse triks sammen med en annen fjomp (sette opp telt etc.)
Intet mindre enn to søppelsekker boller ble spadd/kastet ut til publikum, det meste ble returnert via luftveien. Det var forøvrig satt opp et ekstra trommesett som Kristopher tidvis spilte på. Han prøvde seg også med crowd-surfing i en oppblåsbar gummibåt. Da denne etter en stund veltet, befant undertegnede seg rett under, og famlet i gjørma etter mikrofonen han mistet, for å rope inn i den "Åge Bruknapp er savnet, henvend Dem i informationen" (lest med dansk accent), men fånyttes (intern joke).
Mange av de kjente sangene ble avspilt, men også en god andel "britisk", bl.a. "Satan Blues". Egil ble også barbert på skallen av Aslag under en sang, og håret ble behørig limt på brystet hans. (Deler av det samme håret ble forøvrig senere fortært av Kristopher sammen med en hvetebolle. Snadder på boks.) Egil var ellers i storform under hele showet, og kastet seg ellevilt rundt under "Krise".
Prikken over i'en (altså avslutningen) var en kraftfull og hardtslående versjon av "Den Nye", som etterhvert ble avløst av den nye storslageren "Slakter Fjes".
Blant publikum var det også å se individer med gartnerskum og bordtennisøyne på seg. En populær gest som viser gruppens omsegbredende populæritet. Det var altså en overmåte vellykket konsert, i mine øyne Roskildes desiderte høydepunkt ved siden av den simulerte tippekampen i regi av RIP. Selv holdt jeg et høyt aktivitetsnivå foran scenen, mens mine kompanjonger plukket opp noen nyfikne tyske berter (dvs. mest Åge), som hadde lest om G-losjen og satt dem opp på sin liste. De syntes det var en livlig opplevelse, og med dette setter jeg en strek for denne anmeldelsen fra en både mudder- og solfylt Roskildefestival. Vi får håbe vi får se Duplex-innslag her også i fremtiden.
[Resyme fra konserten skrevet i teltet under de mest forrykende regn- og tordenstormene]