Jeg hadde sittet på flyet i 2 timer nå, og endelig var det klart for landing. Kjente det krible i kroppen da hjulene på flyet tok bakken. Gud som jeg hadde savnet Herren min og gledet meg til å få se han igjen.

Da jeg gikk fra flyet og inn på flyplassen så jeg meg forsiktig rundt. Hvor var han? Prøvde å se på mennene rundt meg, sånn litt diskré.. Nei, kunne ikke se han noe sted. Kanskje han var blitt forsinket, eller tenk om han ikke ville dukke opp i det hele tatt? Nei, han dukket vel opp.

Jeg fikk hentet bagasjen min og bevegde meg mot utgangen, tenkte å få tatt meg en røyk i det minste. Utrolig så røyksugen man blir av å sitte i et fly å vite at man ikke kan røyke. Kom ut på trappen og fikk tatt meg en røyk. Fysj, var ikke så godt som jeg hadde trodd. Følte meg tørr i munnen. Men hjalp i alle fall litt. Sto slik å så meg rundt, håpet han ville dukke opp snart.
Da ringte plutselig mobilen. Jeg fomlet nede i vesken etter den, så på displayet at det var Han som ringte. Hva ville han tro? Kanskje han ringte for å fortelle at han var blitt forsinket.

Noe usikker svarte jeg. "Ja, hallo.."

"Hei der tøs" kom det kjapt tilbake. Jeg kjente det ilte nedover ryggraden da jeg hørte stemmen hans. "Ja.." svarte jeg. "Er det godt med røyk for lille tøsen?, har sittet her å betraktet deg en stund nå" jeg kunne nesten høre han smile mens han sa da. Hvor i alle dager var han? Han var en plass her i nærheten og betraktet meg. Jeg så meg rundt, men kunne ikke få øye på han. Ingen sto med en mobiltelefon. Nei, det ville vel blitt for enkelt. "Så du ser deg rundt" hørte jeg i andre enden av telefonen. "Ser du noe da tøs?". "neii.." stotret jeg. "Fint" sa han. "Jeg vil du skal begynne å gå mot parkeringsplassen, til høyre for deg tøs". Jeg snudde meg mot høyre og begynte å gå, sakte.. Følte meg helt rar, og fryktelig usikker. Hva var alt dette her, når skulle jeg få se han?

"Ok, tøs. Du får ikke lov å snu deg" kom det fra telefonen. "ja" svarte jeg. "Bare fortsett å gå, du vil vite når du skal stoppe" så "Klikk!". Han la på. Ja jeg fikk vel bare fortsette å gå da. Ikke se bak meg, var det han hadde sagt. Kjente en uimotståelig trang til å gjøre nettopp det. Men klarte å la være. Gikk ganske rolig langs med parkeringsplassen. Så på bilene, hvordan i alle dager skulle jeg vite når jeg skulle stoppe?. Vel, jeg var sikker på at jeg ikke ville unngå å oppdage det. Klarte han å holde seg usynlig så lenge så klarte han vel å gjøre seg synlig også.

Hva var det? Jeg stanset opp litt. Jo.. det hørtes ut som noen kom etter meg. Stødige skritt.. Jeg trodde det måtte være han som kom bak meg, men sikker var jeg ikke. Å hjelp, hørte skrittene komme nærmere, Jeg klarte ikke gå lengre, stoppet opp, følte meg både kald og varm i kroppen på samme tid. Klarte ikke tenke noen ting. Så ringte telefonene igjen. Fikk tatt den, og hørte stemmen hans. "Du stoppet tøs" kom det rolig fra den andre enden. "Ja, Herre" svarte jeg. "Farsken!", tekte jeg, svarte jeg virkelig med Herre her. Og med en person bak meg som.. Å Gud, det kunne ikke være han som var bak meg. Hadde ikke hørt noen stemme fra personen bak.

Skulle akkurat til å snu meg og se hvem som sto der da det kom fra røret "Jeg ville ikke gjort det om jeg var deg". "H-hva" sa jeg. "Ikke snu deg!" sa han "jeg vet hvem som er bak deg, og som du sikkert har skjønt er det ikke
meg, men du skal vite at jeg ser alt. Bare fortsett å gå du".

Jeg fortsatte slik han ba om. Hørte den andre personens skritt like bak. Han var så nær at jeg følte han bare kunne strekke ut en arm og ta på meg. Hvor var det jeg skulle, og hva var alt dette her?

"Stopp!" kom det plutselig fra mannen bak ryggen min. Jeg stoppet opp, like foran en sort BMW av nyere merke. Hørte mannen ta noe ut av lommen sin og slå av tyverisikringen på bilen, samt at dørlåsene gikk opp.
"Åpne bakdøren lille frøken, og sett deg inn". Dette var jo helt absurd, men jeg stolte på Herren min som jeg visste fulgte hver eneste bevegelse jeg gjorde, og følte meg sikker på at han hadde hele situasjonen under kontroll så jeg åpnet døren og satte meg lydig inn i bilen.

På andre siden i baksetet satt en mann, som jeg ikke hadde fått øye på fra utsiden. Han smilte mot meg, presenterte seg, men jeg klarte ikke å få med meg hva han sa. "Legg hodet ditt i fanget mitt" sa han. Overrasket kjente jeg at jeg adlød og la hodet ned i fanget på den fullstendig ukjente mannen.

Han hadde en slags tykk, sort tape i hendene som han snurret rundt hodet og over øynene mine. Så la han begge hendene mine på ryggen og satte håndjern på meg. De var ikke av jern og ganske behagelige å ha på. Og som en siste prikk over i-en fikk jeg gag stukket inn i munnen, av den sorten som festes med snorer både den ene og den andre veien. Hadde ikke mye å stille opp med nå. Følte meg fullstendig hjelpeløs. Hvordan i all verden var jeg havnet her i denne situasjonen?

Hørte dørene på bilen åpne seg og to personer sette seg inn foran. Var en av de personene Herren min tro? Jeg håpet det, hadde lyst å spørre, men med gag i munnen var ikke det så lett å få til. Men de ville vel kanskje prate litt sammen, jeg ville jo kjenne igjen stemmen hans. Akkurat i det jeg tenkte det fikk jeg av alle ting stukket et head-set på ørene, U2 kom durende ut. Typisk, nå kunne jeg i alle fall ikke få med meg noe. Følte meg ganske alene og forlatt her i min egen lille verden.

Lå å tenkte og funderte litt mens jeg kjente bilen starte å kjøre av gårde. Hvor i all verden var jeg på tur? Hva kom til å skje nå? Følte meg litt redd og engstelig men klarte samtidig ikke kvitte meg med følelsen av forventing og en svak opphisselse som hadde begynt å bygge seg opp.

Mannen som satt ved siden av meg bevegde seg og jeg kjente hendene hans begynne å gli over kroppen min. Det føltes godt å kjenne kjærtegnene hans, kanskje for godt, jeg fikk et anfall av dårlig samvittighet ovenfor min Herren.

Tenk her lå jeg i baksetet på en fremmed bil med hodet i fanget på en fremmed mann, kneblet og bundet og så klarte jeg attpå til og bli seksuelt opphisset. "Ja til pass for han" tenkte jeg opprørsk, det var tross alt han som hadde satt meg i denne i situasjonen, og med det samme jeg hadde tenkt tanken angret jeg meg enda mer.

Huff, best å ikke tenke så mye, ville uansett ikke klare å resonere meg frem til noe som ville gi noen mening.

Kjærtegnene til mannen ved siden av meg begynte å bli mer nærgående. Kjente skjørtet mitt gli opp. Og jeg som bare hadde strømper og hofteholder på. Ingen truse. Ordre fra Herren min. Tenk om han stakk hånden mellom bena mine og kjente hvor våt jeg var, noe så flaut. Ligge her å være våt for totalt fremmede mennesker. Hva ville de tro? Kjente at han tok tak rundt baken min og dro meg opp, plasserte den ene foten min i setet på bilen og den andre på gulvet. Ja nå lå jeg jo lekkert til her, våt og sprikende, i full synlighet.

Og som jeg hadde fryktet kjente jeg mannens hender gli over baken min og begynne å stryke og leke med fingrene over og i hullene mine. Musikken stoppet og jeg hørte han si "Jaggu er det en kåt tøs du har, hun er jo klissvåt mellom bena". Argh! hadde jeg bare kunnet ville jeg gravd meg ned. Men selvsagt kunne jeg ikke det. Men en ting var i alle fall fint med det han hadde sagt. Nå visste jeg at Herren min var her i bilen han også. Det var godt å tenke på, men hva ville han si til at jeg lå her og var våt? Om jeg bare ikke hadde vært så våt, jeg ville jo ikke.

Ville jo ikke i det hele tatt ligge her å være våt, med tanken på at disse fremmede skulle få bruke meg, for det var jeg helt sikker på at de ville få. Likte det aldeles ikke nei, eller kanskje jeg likte det litt. Nei, bestemte jeg meg for, jeg likte det IKKE. Men da fingrene hans lekte videre med fitta mi, klarte jeg ikke la vær å lengte etter at han skulle kjøre de inn i meg, massere hardere. Gud så kåt jeg var. Nei, nei , nei, dette ble jo helt feil. Kunne vel ikke ligge her å tenke slik, være kåt på andre enn Herren min. Men for så vidt, det var jo ikke jeg som tenkte slik, det var kroppen min, kom jeg frem til. Og kroppen min var det jo Herren min som kontrollerte. Jeg ga meg med dette. Kunne ikke styre det uansett. Det som skjedde nå skjedde på grunn av at han ville det slik, og ikke noe annet.

Jeg ville bare være takknemlig for at han ga meg noe som føltes godt. Jeg følte enda sterkere at jeg tilhørte han og ønsket å få kunne vise han hva jeg følte. Men jeg hadde jo ingen måte å vise det på. Jeg kunne ikke snakke, ikke se. Jeg bestemte meg så for å være veldig flink og gjøre nøyaktig hva disse mennene ba meg om. For slik å kunne få vise Herren min hvor mye han betydde for meg. Uansett hva disse mennene nå ville kreve av meg, ville jeg gjøre mitt beste. Håpe at han ville forstå og se av handlingene mine hvor høyt jeg elsket han.

Jeg var hans, med hele meg var jeg hans. I kropp, tanke og sjel.