Solveig Helens Hjemmeside
 
 
 

 
 
 
 
 

Jeg koser meg med å lage forskjellige ting, nå for tiden er det mest julegaver.
 

 
 

Er du innteressert i å kjøpe en fin gave som du kan skrive en hilsen i så send en e-post.
Her er min e-post adresse
Klikk her
 
 

Dette blir årets julegave fra meg.
 
 

 
 
 
 

 Boken som vil pryde brudeparets gavebord
 
 
 

 
 
 

Denne boken er en takkegave til forfatteren Peter Serck.
 
 
 

 
 

Jeg liker å male akvareller.

                 Cernitt figurer som jeg har formet og sydd klær til.

Andre hobbyer jeg har er å skrive Prosa og lyrikk.
 
 

Medmenneske.

Arbeid er en dyd, ja vel?
Din dag er så fylt med arbeid og stress,
men her sitter jeg og er ikke noe tess.
Du formaner med ord at nå må ditt og nå må du datt.
Når stanset du sist og kjente etter?
Når lyttet du til din innerste stemme?
Kan du huske om du fra sjelen hørte et prøvende rop?
Du husker det nok.
Men kanskje lukket du ørene?
Eller byttet du maske og gikk videre?
Du har sett alle mine masker og gitt dem formanende og rosende ord.
Men du så nok aldri meg helt tydelig bak maskene.
Jeg en sjel som sliter med smerter og angst.
En sjel som kjemper med og tørre å si nei,
når smerten og angsten vil rive maskene mine av.
Da hjalp din oppmuntrende stemme og dine formanende ord,
sjelen min med å holde maskene på plass.
Da bar du meg på positive bølger gjennom tunge stunder.
Og mitt hjerte gledet seg over at du hadde tro på meg og aldri ga meg opp.
Men min sjel er så sliten og min smerte så stor,
noen ganger vil jeg helst forlate denne jord.
Da hjelper det ikke med formanende og rosende ord.
Men et medmenneske som kan se at det er nødvendig og la maskene falle,
fordi sjelen trenger til å få hvile så.
Et medmenneske som kan forstå disse ord.
Nei, jeg orker ikke, ikke nå!
Midt i kampen mot smerten og angsten, i dypet av min sjel,
helt innerst i mitt hjerte, der gjemmer jeg på.
Ditt vakre smil, din smittende glede og din oppmuntrende stemme.
Jeg ville jo helst klare alt.
Og jeg spør meg: Når lar du dine masker falle?

Skrevet av Solveig Helen Hansen, 1995.
 
 

Livets hemmelighet.

Når enden er god er allting godt,
men du må leve de dagene du har fått.
Hvis du avbryter det,
får du aldri vite om livet ditt endte godt.
 
 

Fremtids håp.

Det strålende lyset i øynene dine sloknet.
Du gråt.
Fanget i fortvilelse,
men tankene dine kan ingen fengsle.
Hvis du tenker deg om kan de hjelpe deg til å bli fri.
 

Den tenkte tanken.

Tanken er det selve livet?
Har alt som skjer begynt med en tanke?
Blir ingen ting gjort uten at det er tenkt en tanke først?
Jo da, en bommert: Jeg gjorde det uten å tenke meg om.
 
 
 

Du har mail!

To enslige mennesker med hver sin pc.
kontaktannonser orket jeg ikke å lese.
Jeg havnet på chatten
og der var du.

Du sendte en mail
og jeg sendte to.
Trodde kanskje at hjertet skulle finne ro,
men var det bare håp og tro.

Vi er forskjellige du og jeg ,
men vet at jeg kan like deg.
Du er så enkel ytre sett,
men syns du livet er så lett?

Vi møttes der du har ditt hjem,
holdt det du lovet og ga en klem.
Vi havnet i en elskovsakt
øm og kjærlig mildest sagt.

Nå sitter jeg her og skriver dikt,
det er mitt lodd og gjøre slikt.
Du ga meg atter inspirasjonen,
ikke bare gjennom pc'n og telefonen.
 

Ensomhet

Ensomheten skaper frykt,
Menneske søker dit hvor det er trygt.
Kjærlighetens åpne favn,
Gir ensomhet et navn.

Manges frykt er fortsatt glemt,
Men fins der troen ligger gjemt.
Kjærligheten er det største,
Tryggheten fra faderen vil trøste.

Sammen går de trygt og kjærlig,
De som elsker rent og ærlig.
Troen styrker disse to,
Som fra ensomhet har bygd en bro.
 
 

Livet.

Livet er et puslespill,
Det er veldig lett og gå seg vill.
Man leter rundt og finner biter,
De som ikke passer gjør sjelen sikker mens man sliter.

Skal man finne alle tro,
Før kropp og sjel vil gå til ro?
Mennesker vil alle biter vinne,
Den som leter den skal finne.

Det er nå som jeg skal si deg no,
Livet mitt var håp og tro.
Jeg viste at du var et sted,
 søkte og lette mens jeg led.

Jeg fant deg og jeg skjønte det,
Selv om du var kamuflert.
Jeg plukket deg frem og følte fred,
Nå trenger jeg ikke å lete mer.

Dine kanter er de rette,
Sammen med mine vil de smette.
Jeg vil ha deg om du vil,
For du er biten som mangeler i mitt liv sitt puslespill.
 

Innsikt

Når morgenrøden slipper sitt tåkeskinn,
Stiger klarsynet inn.
Kjenner din ånde på mitt kinn,
 og ønsker deg velkommen inn.

Dagens rene sommervind,
Renser så mitt stille sinn.
At du er min og jeg er din,
Er det som opptar tanken min.

Det står der klart som stjerneskinn,
Når kvelden kommer mild og fin.
Da kroppen kjenner hunden din,
Og du vil dele varmen min.

Når døgnet går i rytmen sin,
Du alltid er i tanken min.
At kjærlighet kan gjør blind,
Det skader ei et klarnet sinn.

Akkurat fordi man er glad i bygda si så kan man fleipe med den.
Jeg kunne ikke dy meg og skrev et kåseri om den omstridte saken "Søppelsortering". Kåseriet skapte debatt i lokalavisen.
 
 

Kåseri

"Miljøet og Noregs folkehelse i Aurskog-Høland".

I Aurskog-Høland er det godt å bu. Alle skogane, dei slake åsane, alle innsjøane, tjern og elvar. Vi er den største kommunen i Akershus fylke, trur eg, og vi er den einaste bygda i Noreg som har ei elv som renn den gale vegen. Hølandselva renn ut frå Hemnessjøen i feil ende, og det etter all sunn fornuft hugsar eg geografilæraren min sa då eg gjekk i ungdomsskulen, men han var frå Toten og eg veit ikkje kor mykje ein skal høyra etter ein sånn innvandrar. Aurskog-Høland er ein god kommune å leva i om ein har mykje pengar, ikkje treng å ha noko med teknisk etat å gjøre og har eigen bil.
Eg har no alltid vore så glad i og så stolt av kommunen min. Når det gjeld gjenvinning av søppel, har Aurskog-Høland vore blant dei som har samla inn mest papir til gjenvinning, det er flott det. No har dei starta med søppelsortering òg. Du store verda. Heime hos oss står det no 11 søppelkasser. Nei, sånn som det er no om dagane med all denna vinden må eg vel helst seie at dei ligg, men ein skal vera snill med dyra. Den skabbete reven finn seg lett mat no for tida og for ikkje å tala om mus og rotter, dei har store festar. Kommunen skal jo spare og difor tømmer dei ikkje matavfalet så ofte, så maten til dei ubudne gjestane blir lagra som gode ostar. I sommar då sola varma opp matlagra deira, var det ikkje fest berre for mus og rotter. Nei då, flugene sverma og koste seg, store, feite velvaksne fluger sat på dei nybaka brøda mine og parra seg. Glaskarmen var full av daue fluger kvar morgon eg sto opp. Det var ikkje fritt for at eg græt ein skvett når eg sopa flugene opp og kasta dei i søppla der dei kjem frå, men eg veit ikkje om det var av sorg. Det gjekk nestan ikkje an å sjå gjennom glaset av berre flugelort, tapetet hadde òg fått nytt mønster av same grunn.
Eg bestemde meg for at eg òg ville gjøre ein innsats for å auke den gode statistikken. Alle må gjøre noko sjølve for denne gode utviklinga, tenkte eg. Eg ville sant å seia vere ein god borgar for kommunen min. Difor selde eg bilen min, blei vegetarianar og melde meg på vatengymnastikk på Hemnes sjølv om eg bur på Løken, for det er berre på Hemnes dei har vatengymnastikk. Då eg har mykje smertar i kroppen er det ein fin måte å trimma på det å bevega seg i varmt vaten. Det skal eg seia dykk at det hjelpte, eg blei sterkare i kroppen og gjekk ned nokon kilo. Med det nye kosthaldet som vegetarianar blei det heilt topp. Ei stund i alle fall, men så ville NSB at dei som selde bilen sin for å spare miljøet skulle trimma litt ekstra mykje. 22.08.1999 tok dei vekk bussruta som gjekk frå Hemnes klokka 20.30 om eg då ville halda fram med vatengymnastikken måtte eg gå frå Hemnes til Løken etter treninga på kvelden. Tala om å vere sunn.
Veit dykk at mus og rotter ikkje likar seg ute når det er vinter? Nå veit eg det! Tenk at dei ville flytta inn til meg. Rett som det er kjem det ei mus farande over kjøkkengolvet mitt, men ikkje nok med det, dei kjem frå kloakken. Det er sunt for folkehelsa, det! Immunforsvaret mitt blei sett på ei kraftig prøve då eg fikk musesjuken, men så lenge eg overlevde det heile har eg vel komme styrka ut i frå det då? Det var vitterleg nære på at eg blei send med ein av bilane til Raudekrossen.
Korleis er det med fluger i maten? Kan dykk sjå for dykk korleis "dei" blir til fluger medan dei meskar seg i søppelkassane, og flyg rett inn gjennom glaset og sett seg på brødet. Eg er viss på at dette kan bli til ein ny farleg folkesjukdom. Alle framsteg er ikkje av det gode.
Den 09.01.00 vil NSB at eg skal gå enda meir, så nå flyttar eg til Oslo. Om eg då ikkje når trikken må eg berre venta i eit kvarter til neste kjem, og der har dei ikkje søppelsortering.
Patriotisk som eg er skriv eg dette på landsmålet, ja, for det er jo det som er norsk. Bokmålet kjem av at vi var om lag 400 år under danskane. Eg vil ikkje la meg dikteras korskje av danskar, NSB eller ein kommune med dobbelt moral! Veit dykk kva ryktet seier?: "All søpla blir tømt på Spillhaug same kor mykje vi sorterer".

Skrevet av: Solveig Hansen
 
 
 

Familien min:

Barnebarnet mitt heter Daniel.
 

 
 

Daniel er en glad og god gutt som liker å pakke opp julepakker.
 

 
 
 

 
 
 
 

Daniel blir fire år i januar og har fått ny rullestol, men vi har troen på at han skal lære å gå til slutt.
 

 
 
 
 

Her er resten av familien min.

Vi var flere ganger ute på øyene i Oslofjorden i sommer, og denne søndagen reiste vi til Gressholmen.

 

Men jeg har jo en mann også.

 

Gjestebok