|
Hvorfor en folkeaksjon mot ASL? |
|
|
Det er fordummende. Har du noen gang opplevd at noen har kommet bort til deg på gaten eller på en fest eller hvor som helst og spurt "Hvor gammel er du, er du en han eller en hun og hvor bor du?" Sannsynligvis vil du tro at du står overfor en som Inger Hagerup ville betegnet som en med "litt mindre håndbagasje enn oss andre". Det er uhøflig. Det er et uttrykk som heter "Man spør aldri om en dames alder": dette burde også gjelde på internett. Selvfølgelig kan man spørre om alderen sånn etter hvert, men det er ikke morsomt å svare på et slikt spørsmål før en har fått agt noe som helst. Desuten er det ikke sikkert at vedkommende har lyst at du skal få vite hvor han eller hun bor eller om det er en han eller hun. Du får tidsnok greie på det likevel, når samtalen gjør det naturlig å bringe det på bane. Det er kjedelig. Kan du tenke deg noe mindre inspirerende? En får ikke akkurat lyst til å skru på storsjarmen når en blir konfrontert med ASL. Det er faktisk så drepende på konversasjonen at jeg, Psyko, konsekvent nekter å svare. Jeg svarer gjerne på hvor gammel jeg er osv. hvis jeg blir spurt om det på en skikkelig måte, men når jeg ser ASL ber jeg heller vedkommende om å ta seg en tur hit, og prøve igjen siden. Det er uvesentlig. På internett spiller det vel ingen rolle om hvor folk er? Jeg har hatt morsomme samtaler gående i årevis med folk i Australia, i Bergen, i underetasjen (hei Dr_Akula :-) og i Vadsø, uten at jeg har visst det før etter lang tid. Jeg har faktisk ikke hatt behov for å vite det. Etter hvert har det kommet naturlig frem i samtalen når vi har diskutert noe som er relatert til geografi. Hvis jeg skal diskutere musikk eller film eller bare tulle og tøyse, så gjør det ingen forskjell hvor den jeg prater med bor. Det er heller ikke viktig for meg om vedkommende er 18 eller 70, så lenge vi har noe å prate om. Noen ganger kan det være greit om en har med jenter eller gutter å gjøre, men da går det vel an å spøøre på en skikkelig måte. F. eks kan en si. "Nå vet jeg ikke om du står eller sitter når du tisser, men det vet kanskje du?" Det bli morsommere samtaler av slikt, men det kan du lese mer om på Chatteskolen Det er barnslig. Dette trenger vel ingen forklaring? Gjør det? OK. Skal man operere på internett med noenlunde troverdighet bør man være over det stadiet der en må leite etter ordene, og der det føles veldig flaut å snakke. Vi har vel alle møtt tiåringer som er like lette å prate med som østers. De svarer rett og slett ikke. Og de spør heller ikke. Jeg får den samme følelsen når jeg står overfor ASL. Det er rett og slett totalt FJORTIS å si ASL. Så et lite tillegg fra en glad chatter som heter Anders, som gjerne vil tillegge: "Det er ikke høflig å forlange noe av andre før man har bidratt med noe selv. Altså, hvis vi to chatter, og jeg ønsker å bli bedre kjent med deg, så vil jeg begynne å fortelle deg ting om meg selv, i håp om at du skal gjøre det samme. Dette er den "riktige" måten å gå frem på, synes jeg. Å begynne å spørre deg ut om hvem du er, hvor du bor, o.s.v. uten å komme med noe selv, synes jeg er en uting. Derfor er "ASL?" noe jeg opplever som svært uhøflig. En annen ting er at det ikke koster deg noe å slenge ut "ASL?" til meg, mens det koster meg noe å svare på det. (Koster her ikke i form av penger, men i form av tid/krefter/innsats/etc.) Det burde være motsatt - det burde være DU som må yte noe hvis du ønsker informasjon om meg." |
