Ny side 1

Innholdsfortegnelse

A     Sammendrag
        1. Innledning
        2. Hva dokumentasjonen viser

B     USAs retningslinjer for vitamin C
        1. Basis for anbefalingen
        2. Anbefalt dagsinntak
        3. RDA viser seg nå å være for lav
        4. Kommentarer

C     Norske retningslinjer for vitamin C
        1. Bakgrunn for norsk/nordisk anbefaling
        2. Anbefalt norsk dagsinntak
        3. Norm for største inntak
        4. Lover og forskrifter som regulerer omsetning av vitamin C
            4.1 Vitamin C er legemiddel
            4.2 C-vitamin tabletter med vesentlig større innhold enn 200 mg fra annet land
        5. Kommentarer

D     Linus Paulings synspunkter på vitamin C ajourført med øvrig forskning
        1. Paulings oppskrift på et optimalt liv
        2. C vitaminets prinsipielle effekt
        3. Menneskekroppen kan ikke produsere vitamin C
        4. Individenes biokjemiske ulikhet
        5. Nødvendig daglig tilførsel av vitamin C
            5.1 Litt om helsemyndighetenes norm
            5.2 Forsøk for å kartlegge optimalt dagsinntak
                  5.2.1 Bournes beregning
                  5.2.2 Stones beregning
                  5.2.3 C-vitaminbehovet ved opprinnelig vegetarisk kost
                  5.2.4 En beregning basert både på store og små pattedyr
                  5.2.5 Anbefalinger for laboratorieaper
                  5.2.6 Tester med marsvin
                  5.2.7 Paulings konklusjon
            5.3 Økt dosering ved virusangrep
            5.4 Magetoleransen
            5.5 Vitamin C tilskudd må tas hver dag
            5.6 Valgmuligheter for å ta vitamin C
        6. Reduksjon av vitamin C før maten spises
        7. Vitamin C reduserer den alderskorrigerte dødsraten
        8. Bare mindre del av store doser utskilles i urinen
        9. Sykdommer som vitamin C svekker og/eller hindrer
            9.1 Forkjølelse
            9.2 Influensa
            9.3 Allergi
            9.4 Cardiovaskulære sykdommer
            9.5 Leverbetennelse
            9.6 Sårheling
            9.7 Grønn og grå stær. Akutt anterior uveitis.
            9.9 Tuberkulose
            9.10 Kreft
            9.10.1 Generelt
                    · Effektivisering av immunsystemet
                    · Immunsystemets måte å reagere på
                    · En alternativ strategi
                    · Felles trekk skjørbuk/kreft i premortal fase
                    · Innkapsling av svulst
                    · Motvirker sekundære infeksjoner
                    · Avgiftning av kreftfremkallende stoffer
                    · Ikke mirakelmiddel, men kan forebygge, forlenger
                      liv og skaper bedre livssituasjon
                    · Økt overlevelsestid og velvære
                    · 2 kontrollforsøk
                    · Preventiv virkning av mindre doser
                    · Generell aksept av at vitamin C forebygger mot kreft
                    · Betydelig dokumentasjon av forebyggende effekt
                    · Kirurgi
                    · Strålebehandling
                    · Hormonbehandling
                    · Kjemoterapi
            9.10.2 Kreft i magesekken
            9.10.3 Kreft i tykktarmen og endetarmen
            9.10.4 Kreft i urinblæren
            9.10.5 Kreft i skjelettet
            9.10.6 Kreft i lymfekarsystemet / Blodkreft
            9.10.7 Kreft i lungene
            9.10.8 Brystkreft
            9.10.9 Andre kreftsteder
        9.11 Pre-eklampsi under svangerskap
        9.12 Leddbetennelse
10   Andre gunstige effekter av vitamin C
        10.1 Bidrar til god muskulær aktivitet
        10.2 Bidrar til redusert total kolesterol
        10.3 Reduserer behovet for insulin
        10.4 Idrettsfolk har større behov
        10.5 Spesielt viktig for røkere
        10.6 Reduserer blodtrykket
        10.7 Reduserer risikoen for RSD etter håndleddsbrudd

E     Sammendrag av Paulings praktiske anvisninger på å ta vitamin C
        1. Når man er frisk
            1.1 Hva bør man velge å ta: Askorbinsyre eller natriumaskorbat?
            1.2 Hvor meget bør man ta?
            1.3 Kan man hoppe over 1 eller flere dager?
        2. Når man har symptomer på sykdom
            2.1 Nødvendig kvantum ved virusangrep
            2.2Nødvendig kvantum ved forkjølelsesangrep
            2.3 Nødvendig kvantum ved kreft m.m.

Kildeoversikt

A Sammendrag

Forfatteren av dette dokumentet har lenge undret seg over at helsemyndighetene bare anbefaler 60 mg vitamin C/dag, mens det fra flere faglige hold argumenteres for å ta mye større mengder vitamin C. Blant folk flest er det for øvrig en kjent sak at vitamin C er gunstig i en rekke situasjoner, for eksempel ved symptomer på forkjølelse.

For å få en belysning av argumentene for og mot å øke dagsinntaket av vitamin C vesentlig, har forfatteren i dette dokumentet valgt å gjennomgå myndighetenes retningslinjer for dagsinntak, samt Nobelprisvinneren Linus Paulings[1] argumenter for at disse er feilaktige, og nyere forskningsresultater. Pauling har i flere bøker, artikler og foredrag argumentert for sitt syn, og som en fremragende vitenskapsmann fremlagt en omfattende faglig dokumentasjon for sine synspunkter. Etter å ha utarbeidet dette dokumentet, må forfatteren si at han undrer på om ikke myndighetenes retningslinjer for dagsinntak er svært tvilsomme og bør revideres. De dokumenterte undersøkelsene kan vel ikke alle sammen være feilaktige? Det sniker seg også inn et spørsmål om det er blitt for mye prestisje på helsemyndighetenes side i denne saken til at de vil skifte standpunkt, samtidig som det for den farmasøytiske industrien ikke er det minste interessant om helsenivået kan heves ved å forebygge med meget billig vitamin C i stedet for kostbare, kompliserte (og giftige) medisiner etter at sykdom har brutt ut. En direktør ved Institute of Medicine ved USAs National Academy of Sciences snakker om et paradigmeskifte (ny problemløsning som anses som forbilledlig innen en vitenskap) innen medisinen, og støttes av ernæringsinstituttet ved Tufts University i Massachusetts, hvor visedirektøren har uttalt at ekstra vitamin C kan være nødvendig for å motvirke kroniske sykdommer. Norske ernæringseksperter fortsetter imidlertid å hevde at folk som spiser alminnelig variert kost ikke trenger tilskudd! – Til og med de som ikke er medisinere må etter å ha gått gjennom nedenstående materiale stille seg uforstående til helsemyndighetenes råd om et dagsinntak på 60 mg vitamin C. (Dette tilsvarer bare 0,02 standard teskje vitamin C, idet en teskje tilsvarer ca. 3.000 mg.)

Generelt gjelder for dette dokumentet at det er Paulings synspunkter som er referert når ikke annen kilde er spesifisert.

Forfatteren av dette dokumentet håper at det kan skape interesse i Instituttet for Ernæringsforskning for å invitere internasjonale og nasjonale eksperter til en konferanse for å drøfte spørsmålet om ønskelig inntak av vitamin C, samt til å bidra til en revisjon av gjeldende norske retningslinjer for ønskelig dagsinntak av vitamin C.

Forfatteren[2] er takknemlig for god hjelp av bibliotekarene ved Johan Throne Holsts Institutt for Ernæringsforskning, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, og senere ved det medisinske bibliotek ved det nye Rikshospitalet; herunder bl.a. for å ha fått benytte deres OVID web med adgang til Medline-databasen og rikholdige tidsskriftbibliotek. Advokat Jørn Nilsen i Statens legemiddelkontroll har gitt god hjelp til formuleringen av punkt C 4.

· De amerikanske og norske retningslinjene tar i hovedsak sikte på å unngå skjørbuk, ikke å oppnå en optimal livssituasjon (å forbedre helsen samt forlenge livet ved bedre beskyttelse mot mange sykdommer og økt effektivitet i behandlingen av dem). I USA er man nå i ferd med å øke de anbefalte dagsdosene.

· Et vesentlig større dagsinntak av vitamin C enn det som anbefales gir en vesentlig bedre livskvalitet.

· Mange studier dokumenterer at vitamin C har forebyggende og/eller legende effekt på en rekke sykdommer.

· For de som har arvelig jernoverskudd (primær hemokromatose) bør ikke inntaket overstige 500 mg/dag.

· For å unngå reduksjon av kroppens kopperreserver bør man også sørge for tilførsel av kopper, f.eks. i en daglig mineraltablett.

· De som danner nyresten av oksalater bør ikke ta vitamin C som askorbinsyre, men som natriumaskorbat.

B USAs retningslinjer for vitamin C

Retningslinjene er formulert i ”Recommended Dietary Allowances” (RDA) (4). Anbefalingen er fastsatt skjønnsmessig mellom det nødvendige inntaket for å forebygge åpenlyse symptomer på skjørbuk (ca. 10 mg/dag for voksne) og det kvantum man kommer opp i når storparten av vitaminet etter de amerikanske helsemyndighetenes syn ikke beholdes i kroppen, men blir utskilt som vitamin C i urinen (ca. 200 mg/dag). Mellom disse to kvanta hevdes det at kroppsmengden av vitaminet varierer med inntaket, skjønt ikke lineært. Kroppsmengden av askorbinsyre hos voksne menn når et maksimum på ca. 3.000 mg ved dagsinntak over 200 mg. Videre hevdes det at halvparten av denne mengden (1.500 mg) oppnås ved lavere dagsinntak, fra 60 til 100 mg. Man bygger på at når inntaket av vitamin C øker, stiger plasmakonsentrasjonen raskt, og når et nivå på 1,2 til 1,5 mg/dl ved et dagsinntak på 90 – 150 mg. - Ved dagsinntak > 80 mg øker utskillelsen i urinen raskt.

Fordi vitaminet holdes dårlig tilbake i kroppen ved inntak som ikke er kontinuerlige, er RDA fastsatt på et nivå som forhindrer skjørbuksymptomer i 4 uker om kosten mangler vitamin C.

Det refereres at observert forbruk av kroppsmengden hos velnærte voksne menn med en kroppsmengde på ca. 1.500 mg vitamin C var eksponentiell, og lå på 3,2% daglig, hvilket ledet til en kroppsmengde på ca 300 mg (nivået der skjørbuksymptomer kan vise seg) på ca. 30 dager.

Mye av kroppsmengden er normalt i cellene, der konsentrasjonen varierer meget, men den er vanligvis mange ganger høyere enn i blodplasma. – RDA for voksne menn er basert på følgende:

· den observerte variasjonen i forbruket av kroppsmengden av vitamin C samt omsetningshastigheten

· det gjennomsnittlige forbruket av kroppsmengden av vitamin C samt den gitte tiden som går til kroppsmengden på 1.500 mg er forbrukt

Askorbinsyre kan etter de amerikanske helsemyndighetenes syn muligens forebygge dannelsen av karcinogene nitrosaminer ved å redusere nitritt. Å spise C vitaminrik frukt og grønnsaker er blitt forbundet med redusert forekomst av enkelte typer kreft, men – etter deres syn - foreligger det ikke bevis på at slik effekt skyldes vitamin C.

Levine et al påviser i JAMA (123) at RDA for vitamin C som ble fastsatt i 1980, og besluttet ikke endret i 1989, var basert på å forebygge skjørbuk med en 4 ukers sikkerhetsmargin, samt at de eksperimentelle data for RDA var ufullstendige. Kontrollerte hospitalpasientdata var fra et uttynnings-/ gjenoppfyllingsstudium av bare 5 fanger som mottok begrensede doser av vitamin C.

RDA for vitamin C er nå under revurdering av det amerikanske Panel on Dietary Antioxidants and Related Compounds nedsatt av Standing Committe on the Scientific Evalutation of Dietary Reference Intakes, Food and Nutrition Board of the Institute of Medicine of the National Academy of Sciences (139). En av oppgavene er å analysere om det oppstår noen negative effekter av store doser vitamin C. Hvis dette kan påvises skal UL (risikofritt maksimumsnivå) fastsettes.

I en pressemelding 10. april i år (148) meddeles det at RDA nå er endret slik:

I en etterfølgende melding fra ”Vitamin C Foundation” (V.C.F.) (149) pekes det på at i begrunnelsen for forslaget ovenfor antydes det at bevisene mot store doser er dårlige. V.C.F. vektlegger at ikke et eneste dødsfall er forårsaket av overdose av vitamin C. På den annen side er ifølge Lazarou et al (150) medisiner som er foreskrevet av amerikanske leger og farmasøyter den 5. største dødsårsak i USA, bare overgått av hjertesykdommer, kreft, lungesykdommer og slag, men større enn dødsfall pga. bilulykker og matforgift-ninger. The National Academy of Sciences siterer ingen bevis på at store doser vitamin C kan skade (bortsett fra en liten minoritet med spesielle genetiske sykdommer, som arvelig jernoverskudd). Ifølge en økende dokumentasjon kan for lavt inntak av vitamin C ha skadelige virkninger. Mer enn 20.000 personer som har fulgt Cathcarts anvisninger (58), har tatt inntil 200.000 mg vitamin C/dag uten negative effekter. Det pekes i meldingen også på at vitamin C ikke er mer giftig enn vann. – V.C.F. understreker for øvrig at forskere ved Stanford University har studert årsakene til at amerikanere i 1990 avla 425 millioner besøk hos tilbydere av alternativ medisin, nesten 100 millioner flere besøk enn hos primærhelsetjenesten (151). De 2 hyppigste begrunnelsene var: ”Behandlingen virker bedre for mitt helseproblem” samt ”Jeg befris for mine symptomer, smerten eller ubehaget er mindre eller forsvinner, jeg føler meg bedre”. Ifølge forskerne antyder disse svarene at alternativ medisin oppfattes som effektiv.

Levine et al (123) argumenterte i 1999 i JAMA for et dagsinntak av vitamin C på et nivå som ligger 45% høyere enn i nivået i pressemeldingen, samt for UL på 1.000 mg.

Ordman (124) argumenterer i JAMA mot forslagene til Levine et al (123) om økte doser. Han finner forslagene om økning for små, og peker på at Levine et al (152) i 1996 fremla data som støtter tidligere publiserte data (153), som indikerer at plasmametningen av vitamin C ikke inntreffer før inntaket økes til 2 dagsdoser hver på 500 mg. Ordman peker på at den kritiske beskyttende effekten som vitamin C har med sin synergistiske rolle ved å regenerere vitamin E i LDL i plasma. Oksydasjon av LDL i plasma er et viktig trinn i deponeringen av belegg i arteriene. Ved å opprettholde et maksimalt nivå av vitamin C i plasma blir det en betydelig reduksjon av frie radikaler som fører til oksydasjon av LDL (154). Det foreligger sterke bevis (155) for at supplerende inntak av vitamin C og E reduserer risikoen for kreft og hjertesykdommer. Inntak av mindre enn 500 mg vitamin C 2 ganger daglig fører ikke til plasmametning, og reduserer ikke dannelsen av frie radikaler i plasma på en effektiv måte. – Ordman peker for øvrig på at en UL for vitamin C ikke kan defineres, fordi man ikke har noen bevis på skadevirkninger. Han påpeker også at det ikke er noe som tyder på at dagsdoser > 1.000 mg vitamin C øker risikoen for nyresten, bortsett fra enkelte som er spesielt utsatt, og som det ikke foreligger noen risikovurdering av.

· RDA tar kun sikte på å unngå skjørbuk, ikke å oppnå en optimal livssituasjon (å forbedre helsen samt forlenge livet ved bedre beskyttelse mot mange sykdommer og økt effektivitet i behandlingen av dem).

· Påstanden i punkt 1, 1. avsnitt om at storparten av vitaminet blir utskilt med urinen når dagsinntaket kommer opp i 200 mg, er feilaktig. (Se hovedavsnitt D, pkt. 8.)

· Uttalelsen i pkt. 1, nest siste avsnitt, om at det ikke foreligger bevis på at vitamin C kan forebygge dannelse av nitrosaminer, er feilaktig og gjendrives av dokumen-tasjonen presentert i hovedavsnitt D, punkt 9.10.2.

· RDA er fastsatt uten å ta hensyn til individenes biokjemiske ulikhet, idrettsfolks behov eller alvorlig stress og sykdom.

· Dagsdosen er nå under opptrapping. RDA fra 1989 forlates. Økningene synes å bli fra 18 til 38%, meget beskjedent i nominelle tall. Den nye maksimumsgrensen på 2.000 mg introduseres med en dårlig begrunnelse: Det sies at enda større inntak kan forårsake diaré.

C Norske retningslinjer for vitamin C

1. Bakgrunn for norsk/nordisk anbefaling

Anbefalingen (som er felles for de nordiske land, og sammenfattet i NNR[3] (1) og som i hovedtrekk ser ut som en kopi av resonnementene i RDA) hevdes basert på epidemiologiske, næringsfysiologiske og kliniske undersøkelser over sammenhengen mellom næringsinntaket og risikoen for å utvikle den klassiske mangelsykdommen skjørbuk (1)[4]. Ved moderat C-vitaminmangel kan pasienten for eksempel føle tretthet, få infeksjonstilbøyelighet, få en unormal oppførsel, dårligere rekonstitusjon etter operasjon, vektreduksjon og dårlig immunforsvar.

Vitamin C kan hemme dannelsen av karcinogene nitrosaminer i magesekken, og det er blitt foreslått at et høyt inntak av askorbinsyre kan redusere forekomsten av kreft i magesekken. Etter de nordiske helsemyndigheters syn er data dog for usikre til at dette aspektet skal veies inn i det anbefalte inntaket av vitamin C.

2. Anbefalt norsk dagsinntak

NNR refererer at en kroppsmengde på 1.500 mg ble bedømt adekvat for å unngå skjørbuk, og at 34 – 62 mg forbrukes pr. dag. Med kost fri for vitamin C forhindret nevnte kroppsmengde skjørbuk i 30 – 40 dager for en ikke røkende, voksen mann.

Med utgangspunkt i en kroppsmengde på 1.500 mg og askorbinsyrens positive effekt på opptaket av jern, anser NNR at 60 mg/dag er en passende anbefaling for både menn og kvinner som ikke røker. For røkere ytterligere 20 mg/dag. Kvinner bør under graviditet ha et inntak på 70 mg/dag, og under amming 90 mg/dag. (For beregning av gjennomsnittsbehov antas en kroppsmengde på 900 mg å være tilstrekkelig. Hvis man regner med at katabolismen av kroppsmengden i gjennomsnitt er 2,9% og den gastrointestinale absorpsjonen utgjør 85% av inntaket, blir gjennomsnittsbehovet 30 mg/dag.)

”Det finnes også en skole som anser at et vesentlig høyere inntak, dvs. mer enn 1.000 mg/dag er ønskelig. Dette baseres hovedsakelig på ekstrapoleringer fra dyrestudier. Kroppsvevet i mennesket er mettet ved et inntak rundt 80 – 100 mg/dag, og det ser ikke ut til å finnes data som støtter et høyere inntak. Forhåpentligvis har vi snart forskningsresultater som viser oss hvilken rolle askorbinsyre har som beskyttelse mot frie radikaler og visse sykdommer.”

I ”Ernæringslære” (3) sies det at Linus Pauling i sin bok fra 1970, ”Vitamin C and the Common Cold” (44) har følgende synspunkter ”Pauling hevder at daglige inntak av store doser vitamin C (1.000 – 2.000 mg) vil gi både færre og mindre plagsomme forkjølelser. Han hevder også at store vitamin C-tilskudd kan tenkes å være fordelaktig i forhold til flere andre sykdommer, bl.a. kreft, hjertekarsykdommer og schizofreni.” Det sies videre at ”Pauling baserer sine påstander både på teoretiske resonnementer og empiriske undersøkelser. Han har beregnet at dersom mennesket hadde hatt det samme kostholdet som for eksempel gorillaen (ville planter), ville det daglige inntaket av vitamin C vært 2.000 – 3.000 mg, dvs. ca. 50 ganger mer enn anbefalt inntak. Videre argumenterer han at dersom den mengden vitamin C som daglig syntetiseres i kroppen hos en rekke dyrearter blir ekstrapolert til mennesket, indikerer det en daglig produksjon på opp til 10.000 mg. Når det gjelder resultatene fra undersøkelsene som Pauling underbygger sine påstander med, er det enighet om at disse ikke er særlig overbevisende. Flere forskere har seinere gjennomført undersøkelser av vitaminets virkning på forkjølelse. Konklusjonene peker i samme retning: Virkningen av store doser vitamin C i forebygging og behandling av forkjølelse/influensa er for små til å anbefale store doser askorbinsyre. En liten, gunstig virkning av vitamin C må veies opp mot mulige farer. Tusener av mennesker har tatt store doser vitamin C i lange perioder (2.000 – 4.000 mg, dvs. 200 – 400 ganger mer enn det som er nødvendig for å forhindre skjørbuk) uten å oppleve noen bivirkninger. Likevel har det reist seg en del tvil om den helsemessige sikkerheten ved å bruke C vitamintilskudd av denne størrelsesorden i lengre tid. Enkelte personer får kvalme og diaré, noe som skyldes at de omdanner mye av askorbinsyren til oksalsyre. Flere gram askorbinsyre daglig kan medføre dannelse av nyrestein hos disse personene.”

3. Norm for største inntak

· ”Mat og Medisin”(2), nordisk lærebok i generell og klinisk ernæring som benyttes ved Institutt for Ernæringsforskning, oppgir at et inntak på 1.000 mg vitamin C/dag kan gi bivirkninger i form av utskillelse av urinsyre og oksalsyre i urinen, med økt risiko for nyresten.

· Medisinske studenter ved Universitetet i Oslo får informasjon om at dagsinntaket av askorbinsyre for personer som lider av arvelig jernoverskudd (primær hemokromatose) ikke bør overskride 500 mg (107 og 108). Dette begrunnes med at disse har jernlagre (målt som serum-ferritin) og transferrinmetning som er sterkt forhøyet (>60% for menn og >50% for kvinner), samt at askorbinsyre i denne sammenheng kan virke som prooksidant i stedet for som antioksidant. – Gerster (138) har påvist at store doser av vitamin C ikke forårsaker ubalanse hos friske mennesker, og sannsynligvis heller ikke hos de som er heterozygote for hemokromatose. Det påpekes at effekten for de som er homozygote for hemokromatose ikke er blitt studert.

4. Lover og forskrifter som regulerer omsetning av vitamin C

Lov om legemidler m.v. av 1.1.1994 (Legemiddelloven) regulerer omset-ningen av legemidler og visse andre varer til medisinsk bruk. Legemidler defineres i § 2 som

”stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom.”

Forskrift om legemiddelklassifiseringer (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) fastsatt av Statens legemiddelkontroll 27.12.1999 fastsetter i § 2, pkt. 640 at vitaminer er legemidler.

Forskrift for produksjon og frambud m.v. av vitamin- og mineraltilskudd fastsatt av Statens næringsmiddeltilsyn og gjeldende fra 1.1.1987, fastsetter i

§ 4 at maksimalmengden for døgndose av vitamin C er 200 mg. Dvs. at for merkevaretabletter (farmasøytisk spesialpreparat) med større innhold (for eksempel AFI-C med 250 mg) må det foreligge markedsføringstillatelse. Denne begrensingen gjelder ikke for vitamin C tabletter som apoteket presser selv, idet apotekene ikke behøver å søke om markedsføringstillatelse for å omsette legemidler.

Apotekfyllte pakninger med vitamin C (både askorbinsyre E-300 og natriumaskorbat E-301), eksempelvis på 1.000.000 mg, kan selges uten markedsføringstillatelse (og resept). Kalsiumaskorbat (E 302) selges også, men er svært meget dyrere enn E-300 og E-301.

Legemiddellovens § 20 fastsetter at man ikke kan opplyse forbrukerne om gunstige effekter av store doser vitamin C i forbindelse med markedsføring av C vitaminpreparater som ikke har markedsføringstillatelse. For produkter med markedsføringstillatelse fremgår vilkårene for markedsføring i ”Forskrift om reklame for legemidler av 25.8.1994”.

4.2 C-vitamin tabl. med vesentlig større innh. enn 200 mg fra annet land

Klassifiseringen av farmasøytiske produkter er ikke harmonisert innenfor EØS-området. Selv om det er fri flyt av varer innenfor EØS-området, tillater ikke norske myndigheter egenimport for videresalg av C-vitamin tabletter med innhold over 200 mg. Dette gjøres under henvisning til EØS-hovedavtalen av 27.11.1992, § 13, som gir adgang til å stoppe fri vareflyt av en vare, hvis det er nødvendig av hensyn til ”vernet om liv og helse”!

Ved import fra land utenfor EØS-området tillates for eget forbruk et rimelig kvantum som tilsvarer høyst 3 måneders forbruk . Fra land innenfor EØS-området er grensen et rimelig kvantum som tilsvarer høyst 12 måneders forbruk. (Kfr. ”Retningslinjer for inn- og utførsel av legemidler til personlig bruk”, punkt 3.1.)

· De norske retningslinjene tar kun sikte på å unngå skjørbuk, ikke å oppnå en optimal livssituasjon (å forbedre helsen samt forlenge livet ved bedre beskyttelse mot mange sykdommer og økt effektivitet i behandlingen av dem).

· De nye informasjonene fra USA (se hovedavsnitt B, punkt 3) viser at de norske retnings-linjene er basert på et for dårlig grunnlag.

· I NNR og “Ernæringslære” av Pedersen et al (3) ses det bort fra at vitamin C også kan tas som natriumaskorbat. Dette er av betydning for de feilaktige advarslene som er omtalt nedenfor.

· Holdningen i punkt 1, 2. avsnitt er feilaktig. Data viser at vitamin C kan forebygge dannelse av nitrosaminer. Det er dokumentert i D, punkt 9.10.2.

· I punkt 2, 3. avsnitt sies det at beregningene hovedsakelig er basert på ekstrapoleringer fra dyrestudier. I hovedavsnitt D, punkt 5.2, er det fremlagt 6 ulike beregninger av optimalt dagsinntak. Dette er utført på store pattedyr (gorillaer, kuer geiter, sauer, hunder) og små pattedyr (katter, rotter, kaniner, marsvin, ekorn og mus) samtidig som det er anslått hva dagsinntaket hadde vært hvis mennesket fortsatt hadde nytt en vegetarisk kost. Dyreforsøk er vanlig i medisinsk forskning, og disse entydige beregningene er interessante for sammenligning med mennesker.

· I punkt 2, 3. avsnitt sies det at kroppsvevet hos mennesket er mettet ved et inntak rundt 80 - 100 mg/dag, og at det ikke ser ut til å finnes data som støtter et høyere inntak. I hovedavsnitt D er det referert et stort antall forsøk som bekrefter at uttalelsen er feilaktig.

· I punkt 2, 4. avsnitt, sies det at Pauling hevder at daglige inntak av store doser vitamin C vil gi både færre og mindre plagsomme forkjølelser, og at han hevder at store vitamin C tilskudd kan tenkes å være fordelaktig i forhold til flere andre sykdommer, bl.a. kreft, hjertekarsykdommer og schizofreni. Forsøkene av andre forskere omtalt i dette dokumentet, og holdningene fra offisielle amerikanske forskningsinstitusjoner, viser at det nevnte sitatet er holdbart.

· I punkt 2, 4. avsnitt argumenteres det mot Paulings måte å beregne menneskets C vitaminbehov på. Det argumenteres her mot en metode som er vanlig i forskning.

· I punkt 2, 4. avsnitt sies det at virkningen av store doser vitamin C i forebygging og behandling av forkjølelse/influensa er for liten til at man kan anbefale store doser askorbinsyre. - Den nevnte uttalelsen faller på sin egen urimelighet når man går gjennom hovedavsnitt D, ikke minst punkt 9.1. Terence W. Andersons forsøk (5) som det refereres til fra dem som ønsker å tolke effekten av vitamin C som effektløs for behandling av forkjølelse/influensa, var slik lagt opp at effekt heller ikke kunne ventes.

· I punkt 2, 4. avsnitt sies det også at det er reist tvil om den helsemessige sikkerheten ved å bruke store doser vitamin C i lengre tid. Det nevnes at enkelte personer får kvalme og diare, og at flere gram askorbinsyre daglig kan medføre dannelse av nyrestein. Denne uttalelsen viser at forfatterne ikke kjenner til at vitamin C også kan tas som natriumaskorbat, som har en pH på 7 til 8, og som ikke kan danne oksalsyre samt nyresten av oksalater. At man ikke behøver å frykte nyresten er begrunnet i hovedavsnitt D, punkt 5.6

· De norske retningslinjene er fastsatt uten å ta hensyn til individenes biokjemiske ulikhet, idrettsfolks behov eller alvorlig stress og sykdom. (For idrettsfolk har et dagsinntak på 1.000 mg vist gunstig effekt både på kardiovaskulære og metabolske parametre under treningen/øvelsene (6) Det kan hende at Howald et al i realiteten ikke bare har påvist et behov som er spesielt for idrettsfolk, men for alle.).

· Bjørnebo et al oppgir i læreboken “Mat og Medisin” (2) at 1.000 mg/dag kan gi bivirkninger i form av utskillelse av urinsyre og oksalsyre i urinen, med økt risiko for nyresten. Som det fremgår av hovedavsnitt D, punktene 5.6 og 8, er dette en meget uheldig anbefaling. – Medisinske studenter i Oslo gis for øvrig som retningslinje at det maksimalt for personer som lider av arvelig jernoverskudd (primær hemo-kromatose) bør være en dose på 500 mg/dag.

· Punkt 4.1 påviser at krystallinsk vitamin C (både som askorbinsyre og natriumaskorbat) kan kjøpes fra apotek i store pakninger, f.eks. på 1.000.000 mg. Videre påpekes det at det legges hindringer i veien for å importere for videresalg C vitamintabletter som er godkjent omsatt i andre EØS-land, og at det i forbindelse med markedsføring av C vitaminpreparater som ikke har markedsføringstillatelse er forbudt å opplyse forbrukerne om hvor gunstig det er å ta store doser vitamin C. – Det at norske myndigheter ikke tillater import for videresalg av C-vitamin tabletter med innhold over 200 mg under henvisning til hensynet til ”vernet om liv og helse”, vil sannsynligvis ikke holde i en rettssak for EØS-domstolen.

[1] Linus Carl Pauling, som vant Nobelprisen i kjemi 1954 og Nobels Fredspris i 1962, var kjemiker, medisinsk forsker, fysiker, krystallograf og molekylær biolog. Han ble beæret med ca. 50 akademiske grader fra universiteter og colleges. Pauling har forfattet mer enn 1.070 vitenskapelige arbeider og artikler. For å nå de brede folkemasser med sitt budskap om hvordan man kan unngå alvorlig sykdom og oppnå å leve et friskt og langt liv, utga han i 1986 (85 år gammel) boken ”How to live longer and feel better”. Den ble en bestselger på New York Times liste. Han døde 93 år gammel, og tok i drøye 20 år 3 daglige doser vitamin C på til sammen 18.000 mg, i tillegg til E-, B- og A vitaminer. Pauling har også tidligere ”våget” å være talsmann for teorier som ”the Establishment” ennå ikke var moden for. Han fikk Nobels fredspris for at han utrettelig argumenterte mot atombombetesting i atmosfæren. Det ble på den tid påstått at testingen var ufarlig, og Pauling ble mobbet, hans statsborgerskap ble truet, og han ble en periode fratatt sitt pass. Så sent som i 1963 ble tildelingen til ham av Nobels fredspris omtalt i magasinet Life som en ”selsom uforskammethet fra Norge”. Senere er det jo allment akseptert at hans argumentasjon mot atombombetesting i atmosfæren var korrekt.

[2] Siviløkonom Paal Røiri (født 1932) var fra 1985 og frem til oppnådd pensjonsalder banksjef i Kreditkassen. Før dette var han i over 20 år ansatt i Oslo Skinnauksjoner S/L , fra 1974 til 1985 som administrerende direktør og medlem av bedriftens styre. Han var bl.a. visepresident i International Fur Trade Federation, London, og har vært styremedlem i en rekke bedrifter, herunder i Norges Eksportråd i 9 år. Han har publisert mer enn 50 fagpresseartikler.

[3] NNR = Nordiska näringsrekommendationer 1996.

[4] I forbindelse med beregningen av behovet for vitamin A, sier NNR at: ”De fleste beregninger av behovet for vitamin A baserer seg på mangelstudier. Det er imidlertid en risiko for å undervurdere behovet, fordi mangelsymptomene ikke viser seg umiddelbart.”