Komfyren er en forseggjort jernkasse. Den var flott og pyntelig, men også en kostbar gjenstand. Den hadde en sentral plass på kjøkkenet. I tidligere tider da kjøkkenovnen ble mye brukt til å lage mat på ble arbeidshøyden ganske upraktisk (60-70 cm høy). Dette løste noen ved å sette komfyren opp på et oppmurt fundament. Drammen Jernstøperi kunne tilby ovnsben som var 8 cm lengere til noen av sine kjøkkenkomfyrer.

Fra gammelt av ble komfyren, i tillegg til å lage mat, også brukt til å varme vann, tørke klær og til å varme opp kjøkkenet. De fleste komfyrer hadde en flott messingstang (noen hadde jernstang) i fronten til å tørke håndklær eller kluter på. Under komfyren var det plass til å sette skotøy til tørk.

Sparekoker

Om sommeren kunne bli temmelig hett å stå å lage mat ved ovnen. Dette løste noen ved å sette en såkalt Sparekoker oppå komfyren. En Sparekoker er en liten ovn på størrelse med ei sinkbøtte. Man fjernet 3-4 ringer på ovnen og satte Sparekokeren på plass over ildrommet. Dermed hadde man en ovn som ga lite varme i kjøkkenet, men rikelig med varme til å koke og steke på.

Det var ild i kjøkkenovnen i 350 dager i året. Til sammenligning kan nevnes at en etasjeovn eller en rundbrenner kanskje bare ble brukt halvparten av tiden.

På 1950-60 tallet ble det i noen av komfyrene montert inn parafin brenner. Et firma i Oslo kunne tilby "Forgassingsbrenneren" OLJEPOT. Dette skjedde samtidig med at de fleste jernstøperier sluttet å produsere komfyrer.

Etter at vedkomfyrens tid på kjøkkenet var over ble den ofte satt i vaskekjelleren, eller i bryggerhuset. Der ble den brukt til å koke tøy på, og det var ikke til å unngå at det ble sølt vann på ovnen med de følger at den ofte sprakk. Det hendte også at vedkomfyren ble tatt med til hytta og montert der, men i de fleste tilfeller endte den sine dager som skrapjern.