Vidunderlige dager i Praha. Det er som middelalderen fremdeles mumler i de trange gatene, og munkenes messer ennå lyder bak murene. Det gamle, kloke, trette Europas sentrum.... Kvelder der tiden sto stille... og den dovne, nynnende elven i sin evige drøm om havet.... bare å være der, med Mistress - i tussmørket, lunt som fløyel. Sitte på Karlsbroen og se borgen Hradcany på høyden, flomlyst... den Gyldne Stad!

Vel.. eh, sitte og sitte.... Mistress nyter å bruke meg som benk når hun vil se på utsikten. Jeg må på alle fire, og har for lengst resignert fortalt meg selv at huden på knærne har jeg ikke så veldig bruk for likevel.... Men inderlig takknemlig er jeg for at ikke hun der NRK korrespondenten i Moskva ble min Mistress...

Nevnte jeg Mistress' avsindige innkjøp av bdsm strafferedskaper? De ble min nye sysselsetting - både på den ene og den andre måten. Jeg gjør dem rene for blod og svette, pusser og gnir, og setter dem inn med fett, og legger samtidig siste hånd på inventaret i den skremmende kjelleren der Mistress har innredet et torturkammer, og hvor piskene, etterhvert som de er prøvd og innkjørt (gjett på hvem), blir hengt dekorativt opp i to skap, bygd til dette formålet,.

Mistress har planer om 'hyggelige' sosiale sammenkomster der besøkende Dominas skal få prøve redskapene i tur og orden, og hvor hennes ære står på spill hvis ikke jeg, uten å vite hva som traff meg, øyeblikkelig kan navngi hvilken pisk eller paddle eller spanskrør eller annen hedensk straffedom som ble brukt.

Og som alltid, vet hun på det mest raffinerte å gi belønning og straff som begge virker usedvanlig skjerpende: Hvert riktig svar gir avkortning på min pålagte, seksuelle avholdenhet etter Mistress' nærmere bestemmelse. Men hvert galt svar betyr en ekstra uke i kyskhetsbeltet. Akk.... man kan som unge Kong David i ørkenen ønske seg en harpe og synge sin klage under månen.....

Men hva jeg egentlig hadde tenkt å fortelle: Hun er begynt å lese om antikkens Roma og gladiatorkamper. Selvfølgelig fikk hun ideer. Jeg skjønte det i samme øyeblikk hun hevet blikket fra boken og mønstret meg langsomt opp og ned med det fjerne, kalkulerende blikket som mine lesere for lengst har lært å kjenne.....

"Du ville gjort deg i gladiatordrakt," sa hun.

Jeg ble paff. Mine normale plagg innendørs kommer nærmest i kategorien pikk og pakk, der 'pakk' stort sett er begrenset til det ellers nydelige halsbåndet hun hadde ferdig til meg da jeg kom ned til Praha. Og hun beklager seg av og til irritert over at hun ikke kan ta meg med ut, bare iført halsbånd og deodorant. Men nå plutselig; gladiatordrakt ? Skal jeg, bokstavelig talt, kastes til mer enn èn løvinne?

De er ganske appetittvekkende, disse skjørtene de brukte," fortsatte hun tankefullt. "Sånn midt på låret, og så kan man jo leke med tanken på hva som mon tro finnes under."

Jeg forsøkte meg på en humoristisk påminnelse om at hva som fantes under, hadde Mistress for sine øyne vandrende omkring i huset som en fane i storm, og til uhindret observasjon det meste av døgnet... noe som selvfølgelig førte til et sviende drag av ridepisken som alltid ligger inne rekkevidde og bragte meg hoppende og hylende omkring med hendene bak....

"Ikke vær frekk! Du vet jeg mener hvilke plagg de brukte, slik vi alltid har undret oss over skottene..." hun avbrøt seg selv, og ble sittende og stirre ut i luften, mens et langsomt smil bredde seg... slike smil har ikke alltid lovet godt, men de har i hvert fall alltid ført til overraskende og oppfinnsomme innfall; - og jeg nyter overraskelser, selv om de meget ofte viser seg å bli en påkjenning.

"Selvfølgelig! Skottene!" sa hun og smilte enda bredere. Jeg var forvirret.

"Jeg ergret meg over at slike skjørt ikke brukes lenger," sa hun, lett irritert over min trege oppfatningsevne, men også med en viss henrykkelse i stemmen, - " og så glemte jeg Skottland!" Jeg begynte å føle en viss uro.....

"Gi meg telefonkatalogen!" Jeg så forvirret hvordan hun bladde omkring. Også Tsjekkia har sin 'gule sider,' med bransjeoppføringer osv. og ganske snart utbrøt hun fornøyd: "Jeg ante det! Nesten alle større byer har et!"

"Eh.. har hva ?" spurte jeg forsiktig.

"Et 'Scotch House,' selvfølgelig, tweed, whisky og sekkepiper og alt det der. Og kilter! Kle på deg !"

Foruten å være en uvanlig ordre; - jeg mener å ta klær PÅ seg, - var alle henvisninger til kilt bokstavelig talt å bli oppskjørtet av.

Men jeg tasset lydig med, og for å gjøre historien kort, kom jeg ut fra 'Scotch House,' ør og forvirret og iført en eller Clan's komplette drakt, som en Mcarve Highlander. Egentlig ganske staselig, med dolk og dusk og flotte farger, - men noe trekkfull må man si, ettersom jeg ikke hadde noen ting som helst under kilten, annet enn de juveler Vårherre hadde sendt med meg til jorden. Rask tilgang til godsakene, var Mistress korte og konsise begrunnelse for de kjølige elvegufs jeg fikk finne meg i. Og da så.. da kunne man jo egentlig bare føle både stolthet,... og spenning! Livet i kilt ble kanskje et virkelig krydder på tilværelsen når det kom til stykket?

Jeg stusset likevel på Mistress' noe pussige innkjøp på vei ut av butikken. Hun fikk øye på en type lang, tynn, flat gummistrikk i små ruller. Jeg antok det var til linningen i underbukser e.l. Hun fikk i hvert fall en åpenbar ide da hun så dem, og fikk med seg en pakke.

Hm.... jeg er etterhvert blitt noe skeptisk til hennes impulsive innkjøp, og en slik lang og sterk gummistrikk ga meg en uklar kjensle av onde varsler... Det skulle vise seg hvor rett jeg hadde...

Men for å ta historien i riktig rekkefølge:

Da vi kom hjem, og jeg hadde paradert noen ganger att og fram på stuegolvet, lot Mistress til å være ganske fornøyd ved synet av meg i The Qeens Higlander's outfit, og virket inspirert av muligheten til sjokkerende plutselig undersøkelse og grådig forskende graving under min staselige kilt...... ("Det er faktisk mer spennende enn å ha deg naken!") - så kan jeg klage ??!! Det ble festlig opphissende etterhvert ! Egentlig akkurat slik jeg håpet!!

Mer betenkt ble jeg da hun rullet ut gummistrikken, tok en del prøveknyttinger og strekkprøver, før hun beordret meg bort til henne, med beskjed om å holde kilten oppe i Can-Can posisjon, hvis mine lesere skjønner hva jeg mener.

I denne posisjonen, så jeg lite av hva Mistress gjorde, - men jeg kjente meget tydelig (og til å begynne med også med atskillig fornøyelse) at hun fingret ivrig med de deler av mannens kropp der nytelsen er størst, - inntil jeg kjente at hun knyttet strikken sterkt og fast omkring roten av mine juveler, og komplett ufølsom overfor mine forpinte gisp, nappet og dro brutalt noen ganger for å sjekke at knutene holdt.

Herregud.... hva hadde hun for seg nå ??!!

Strikken ble klippet en cm kortere enn kilten, slik at den dinglende enden ikke viste når jeg gikk omkring, men var ellers lett tilgjengelig for raske håndgrep. På mine forsiktige spørsmål om hensikten, svarte hun kort og greit: "Kjekt å ha." Jeg begynte å mistenke henne for å innføre en for vitenskapen og bdsm-verdenen hittil ukjent bondage. Men hun var selvfølgelig mer raffinert enn som så.

Men la oss ta tingene i rekkefølge: "I kveld vil jeg ha biff - og en god rødvin," sa hun. "I kveld skal du få være Britisk gentleman fra Edinburgh og ta meg ut på den franske restauranten på Vàclavskè Nàmesti." Hun reiste seg, gikk bort til safen innfelt i veggen, åpnet den og lot meg nådig få tilbake et av kredittkortene. " Ring og bestill bord."

Selv om jeg må betale dyrt for dem, på den ene eller andre måten, nyter jeg å få ordrer. Dessuten er det trivelig å snakke engelsk. Jeg brukte min beste 'Qeens English,' og fikk uten vansker et bord. Jeg gledet meg faktisk litt til å spille Highlander, og funderte på hvordan jeg kunne få hovmester og kelnere og restaurantens andre gjester til å skjønne at jeg var en ung, skotsk arving til et slott ved Loch Ness.

Men Mistress har aldri latt meg leve lenge i dagdrømmenes illusjoner......

Men en framifrå restaurant var det! Fransk på sitt beste. Dufter som fra paradisets kjøkken. Menykart og vinlister i metervis. Og jeg gjorde lykke! Det var smilende beundring rundt fra bordene, en skotte! Takk og pris at golvet i inngangspartiet ikke hadde disse varmluftsristene som blåser luft oppover. Riktignok ville mange fått bekreftet sine fantasier om hva skottene bruker (eller ikke bruker) under, men likevel.....

Nå var det tross alt ikke bare beundrende blikk å se. Ved nabobordet satt et eldre par. Hun så ut som en fornærmet gammel gribb, og hadde utrolig nok lorgnetter på stang som hun brukte for å mønstre med åpenbart mishag meg og mine synlige og syndige legger. ("De slipper nå inn hva som helst,") sto det skrevet over hele henne.

Men det skulle mer til for å ødelegge mitt gode humør nå. Mistress var vidunderlig vakker i sin røde kjole, og jeg var så stolt av henne og så forelsket. Vi sank ned i menykartene, og det var utelukkende stillhet og fred og den herligste sult ved synet av de franske fristelser...

Da slo lynet ned! Det kom fullstendig uventet! Plutselig rykket Mistress i strikken! Jeg hikstet og mistet menykartet. Øyeblikkelig lynte gribbens lorgnett: ("Eier han ikke oppdragelse !") Jeg tok meg sammen og svelget tungt mens jeg prøvde å tilpasse meg den nye situasjonen der min manndoms pryd og vinsekk ble pinefullt strukket av Mistress som uanfektet leste interessert på menykartet på bordet foran henne.

"Herregud!" stønnet jeg lavt, "det gjør vondt!" .

"Det høres godt ut," svarte Storinkvisitoren, "kanskje jeg skal prøve den?" Og til min bestyrtelse strammet hun draget enda mer! Jeg kjente jeg ble svett. Tårene begynte ukontrollert å sprette fra øynene Ville hun rive av meg hele stasen? Skulle jeg kastreres til to stjerner i Michelin?

Kelneren materialiserte seg ved bordet. "Bestill du, vennen," sa gestapisten i den røde kjolen med den mykeste stemme.....

Vel...jeg tvang fram bestillingen med anstrengt stemme mens jeg langsomt og ubønnhørlig sank dypere og dypere i stolen. For Mistress strammet og strammet den forbannede strikken, og flere og flere halvkvalte stønn og hikst blandet seg i min konversasjon med kelneren, som for øvrig begynte å se bekymret på meg.

Til slutt hadde jeg bare vinen igjen, og mens jeg hadde følelsen av at hele mitt utstyr ble slitt løs fra kroppen, pinte jeg fram et stotrende: "Chateau.... Da slapp Mistress strikken!

Og i stedet for vinslottets navn, kom et hyl da strikken med lynets hastighet returnerte til sitt i dobbel forstand rotfeste og traff som en piskesnert på de forpinte organer. Det var djevelsk vondt! Kelneren må ha hoppet en halv meter rett opp og mistet blyant, munn og mæle, ansikter løftet seg bestyrtet fra alle nabobord, og gribben lynte gjennom lorgnetten: "(nei nå får det være grenser!!")

Jeg falt stønnende sammen som en klut over duken, og bare med den største kraftanstrengelse greide jeg å holde hendene på bordet i stedet for å la dem trøstende massere de torturerte juveler.

"Hvilken årgang er det, vennen?" lød torturistens søte og kjærlige stemme. Jeg hadde åndsnærværelse nok til å knipe lårene sammen, selv om Mistress forbyr meg å gjøre både det og å legge bena over kors i hennes nærvær. Men nå var det nok! Hun skulle ikke få tak i den strikken mer! Jeg pustet ut som etter en sprint rett oppover Ulrikken (det har jeg faktisk greid en gang) og prøvde å komme til hektene...

Også kelneren samlet armer og ben så godt han kunne og spurte lett forpustet og forkavet om jeg var OK? mens Mistress utstudert uanfektet glattet fredelig ut en innbilt fold på duken... hun er av og til litt for djevelsk oppfinnsom! "Chateau Margaux," stønnet jeg fram men pusten gradvis kom tilbake... nå ville jeg i hvert fall ha noe godt å drikke... og gribben lynte i lorgnetten på ny og snøftet ("hans stakkars foreldre vet sikkert ingenting om hvor mye penger han øder..!!")

Jeg strevde med å få ned pulsen og gjenvinne meg selv, mens Mistress så totalt uinteressert ut. Innen kelneren var kommet tilbake med vinen, hadde hun med dvelende bevegelser tatt en banan fra fruktskåla, skrellet den, og nå..... nå så hun direkte inn i øynene mine med det uutgrunnelige blikket... mens hun... langsomt, - så hypnotiserende langsomt - åpnet munnen, lot den vesle dyretungen søke sultent etter frukten, før leppene nytende lukket seg over og bananen gled inn i den fuktige munnen.... jeg stirret hypnotisert... og mens mine såre organer langsomt kom tilbake til det normale, og begynte i struttende forventning å reagere på synet av Mistress' virtouse behandling av freudianske symboler, - ja, mens jeg med måpende munn stirret på dette erotiske skuespillet der hun lot øynene drømmende senke seg, og jeg kunne se tungen sno seg rundt frukten.. og jeg sitrende kjente hva hun gjorde..... Da! - da bet hun plutselig bananen tvert av med en snerring og jeg hoppet med et nytt stønn rett opp i stolen da jeg følte - akkurat der! - de forferdelige sterke tennene hennes....

Slik er hun !

Lorgnetten lynte og gribben snøftet: ("og den stakkars, uskyldige unge kvinnen han har lokket med seg!")

Uskyldig ! Mistress !

Men resten av kvelden ble en slik varm, sitrende, spennende, levende-lys supé jeg vet Mistress nyter. For Mistress er først og fremst en kvinne, med velutviklet sans for gammeldags romantikk og flørt, selv om hennes sans for resolutt "korrigering av atferd, "(som hun er begynt å kalle sine middelalderske oppdragelsesmetoder), ofte har forbløffende få likhetspunkter med romantikkens poesi...... oiii !

Og vel hjemme, tror jeg hun angret litt på prøvelsene hun hadde gitt meg i restauranten. Hun krafset ikke lenger grådig oppunder kilten. Hun lot tvert imot hånden leke så infamt kjælent og vellystig på sin utstuderte leting etter 'godsakene' som hun kaller dem når hun vil varsle at nå skal jeg endelig få lov...

Og da hun med varsomme hender hadde fjernet den forbannete strikken, lukket hun på ny de varme, fuktige leppene nytende omkring den stolte og steilende bananen, - men lot den - til slutt - slippe uskadd ut, og like hel, om enn fullstendig punktert, om mine lesere skjønner hva jeg mener.......