Bare lukk dette vindu når du er fedrig med å lese.

X-Sender: xxxxx
X-Mailer: QUALCOMM Windows Eudora Pro Version 4.0
Date: Mon, 21 Dec 1998 21:33:14 +0100
To: f2f@online.no, valgerd.svarstad-haugland@bfd.dep.telemax.no
From: xxxx
Subject: EU, Likestilling mellom kjønnene/Barnas beste.
Cc: dadwatch@robin.no, psagafos@online.no, quande@online.no, arneflaa@danbbs.dk, knutkris@online.no

Hei folkens !

EU har satt i gang et handlingsprogram der tema er Likestilling mellom kjønnene
(1996-2000).

Søknadsfristen for prosjekt middler er satt til 15 mars 1999, en av forutsetningene
for å "kvalifisere" for tildeling er at prosjektet er "overnasjonale", det vil si at det har
en eller flere samarbeidspartnere fra andre EU/EØS land.

Far og barnets rettsikkerhet etter skillmisse/samlivsbrudd bør absolutt være et prosjekt
som må kunne kvalifisere og være berettiga til "nærmere undersøkelse", Sverige og
Danmark bør være gode samarbeidspartnere i denne sammenheng.

Hvordan er samarbeidet mellom de skandinaviske lands foreninger som arbeider for
styrket rettsikkerhet mellom barn og begge foreldre (biologiske) ???

Finnes det demokratisk valgte samarbeidsorgan, hvis ikke, burde ikke dette være
opprettet ?

Selv om lovgivningen er forskjellig fra land til land, er jo andelen fedre og barn som ikke
bor sammen noenlunde lik mellom landene.

Håper noen tar initiativ til å sette i gang et EU prosjekt, kanskje dette kan bidra til større
samarbeid/fellesskap mellom interesse grupper i de respektive land.

Teori og praksis er noe som ikke alltid samsvarer, det er noe vi som "skillte" fedre
vet en del om, tar med noen uttalelser/gjenngivelser fra det offentlige Norge.

http://www.dep.no/bfd/taler/1998/980911.html

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland`s tale på konferansen om menn og barn 11.09.98.

Kva er fedrar eigentlig godt for ?

Det beste for barna er å få mykje kontakt med både far og mor.

Det er urettferdig for barna dersom dei blir frarøva sjansen til kontakt med far.
Fedrar har mykje å seie for barna, bl.a. som rollemodellar.

Sist veke sto det i fleire aviser om ei undersøking som konkluderte med at barn som
veks opp, og med far, betre taklar dramatiske hendingar.Fedrer og mødrer utfyller hverandre.

(Obs. husk også "Oppvægst hos fædre" Socialforskningsinstituttet 96:23)

Det er viktig for mannen å vera far, framfor alt fordi at han saman med barn må visa nærleik.
I The Economist frå juni i år kan vi lesa at det er ein samanheng mellom livslengde og det å
gje omsorg til små barn.Forskjell i livslengde mellom kjønna er avhengig av kven av foreldra
som tek seg av barnet.Den som gjev omsorg lever lenger, heiter det i artikkelen.

(Obs. husk også artikkelen under denne adresse: http://www.shn.dk/1-98/artiklar/10.html

Seks ganger høyere dødsrisiko for skilte fedre.
(Denne artikkel bør følge en eventuell søknad om støtte, EU bør da ha gode argumenter
for ikke å se at dette er et tema som  bør prioriteres).

Eg trekker den konklusjonen at endring av farsrolla er bra for heile familien, at det har vore
verd den politiske innsatsen, at vi har oppnådd ei betre fordelt omsorg.Sagt med andre ord:
Politikk verkar, endrar og utfordrar.

(Det er fristende å "harselere" over slike uttallelser, men eg klarer å "holde meg" denne gang.)

Det er positivt at fedre krev større rettar i forhold til barna sine.

Ja dette var Barne og Familieministerens ord av 11 september 1998, heretter holder vi oss
til de faktiske forhold.

http://odin.dep.no/bfd/publ/familia/familia3-98/far.html

Færre barn bur hos far. (utgiver: Barne-og Familiedepartementet)

Jensen fortel at om lag 50 000 barn under seks år budde saman med ein forelder i 1989,
av dei 3388 (ca.6,77%) hos far. Dei siste tala frå 1.januar 1997 viser at denne barnegruppa har
stige til 63000. Men no budde berre 2500 (ca.3,97%) saman med faren, ein nedgang på
førti prosent.

http://odin.dep.no/nou/1998-17/

Barnelovsutvalgets rapport til Barne- og Familieministeren (Likestillingsministeren),
levert 02.12.1998.

Sitater:
Del 1 Kapittel 4.

Samfunnsmessige forhold og utviklingstrekk.

Nedenstående tall er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås publikasjon Skilsmisser og separasjoner 1997, fra NIBR-rapport 1997:21 Samboerskap og
foreldrebrudd etter 1970, NIBR-rapport 1997:103 Samvær og fravær (bygget på datainnsamling foretatt av Statistisk Sentralbyrå), og fra NOU 1996:13 Offentlige
overføringer til barnefamilier. Det er bare tatt med de data som er av betydning for utvalgets drøftelser. For ytterligere tall om utviklingen i familiemønsteret mv vises til
ovennevnte publikasjoner.

Det ene utviklingstrekket nevnt ovenfor, økningen i antall parforhold som går i oppløsning, fremgår bl a av skilsmissestatistikken. Antall skilsmisser økte sterkt fra
slutten av 1960-årene, og kulminerte med nesten 11 000 skilsmisser årlig i 1993 og 1994.

Dersom dagens skilsmissemønster, holder seg uendret de neste 35-40 år, vil 44% av dem som giftet seg i 1997 bli skilt.

Ekteskapsbruddene berører mange barn. I 1997 var det 10 300 barn under 18 år som opplevde at foreldrene skilte seg. I tillegg kommer de barna som hadde
samboende foreldre som gikk fra hverandre. Hvor mange dette var, finnes det ikke sikre tall for. Et estimat basert på ovennevnte undersøkelser fra NIBR, tyder på
at omlag 4 500 barn hvert år opplever at deres samboende foreldre går fra hverandre.

Det andre trekket ved utviklingen i familiemønsteret er framveksten av samboerskapet som en vanlig familieform. Dette har gitt seg utslag i at stadig flere barn fødes
utenfor ekteskap. I 1980 ble 15% av alle barn født utenfor ekteskap, mens nesten halvparten av alle barn ble født utenfor ekteskap i 1997. Økningen skyldes at flere
barn fødes inn i familier med samboende foreldre.

Samboerskap er en mer ustabil samlivsform enn ekteskap, og barn født i samboerskap har større sjanse for å oppleve samlivsbrudd enn barn født i ekteskap. Alt i alt
er det to til tre ganger høyere risiko for at barn av samboere vil erfare brudd mellom foreldrene i forhold til barn født i ekteskap.

Tallene gir grunnlag for å anta at omlag 35% av alle barn født på begynnelsen av 1990-tallet vil oppleve samlivsbrudd mellom foreldrene. Dersom barn født av enslig
mor tas med i beregningsgrunnlaget innebærer det at omlag 4 av 10 barn ikke vil bo sammen med begge foreldre i år 2008.

Hvis man ser på hvor barna bor og hvem av foreldrene som har foreldreansvaret, viser analyser fra NIBR gjennomført i 1996 at mor hadde foreldreansvaret alene i
2/3-deler av tilfellene (dette gjelder både fraskilte foreldre, samboende foreldre og aleneforeldre). Omlag 30% hadde felles foreldreansvar, mens 4% av fedrene
hadde foreldreansvaret alene.

Nesten 90% av barna bodde hos mor. Under 5% av foreldrene hadde delt bosted for barna. Ved opphør av samboerskap ble nesten alle barn (98%) boende
sammen med mor. Fedre i samboerforhold har sjeldnere foreldreansvar og daglig omsorg etter samlivsbrudd enn tilfellet er for gifte foreldre.

Når domstolene har avgjort spørsmålet om hvem av foreldrene som skal ha daglig omsorg har mor fått daglig omsorg i 73% av tilfellene og far i 27% av tilfellene
(spørreundersøkelse foretatt av Barne- og familiedepartementet ved byrettene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger samt ved Nord-Troms herredsrett i 1995). Når
fylkesmennene har avgjort omsorgsspørsmålet er daglig omsorg gitt mor i 62% av tilfellene og far i 38% av tilfellene (Ot prp 56 (1996-97)).

Ikke alle foreldre som skiller lag inngår avtale om samvær med barna. NIBR-rapportene viser at det tilsammen bare var 77% av foreldrene som hadde inngått
samværsavtale om barna. De foreldre som tidligere var gift hadde inngått samværsavtale i 90% av tilfellene, mens bare 80% av tidligere samboende foreldre hadde
inngått avtale om samværet. Andelen uten avtale var størst der foreldrene aldri hadde bodd sammen, over halvparten av disse hadde ingen avtale om samvær mellom
barnet og den andre forelderen.

Når det gjelder omfanget av samvær mellom barn og den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med viser NIBR-undersøkelsene at omlag 33% av alle barn
ikke hadde hatt samvær siste måned, omlag 22% hadde hatt begrenset samvær, 20% hadde hatt vanlig samvær og omlag 24% hadde hatt utvidet samvær. Det er
gjennomgående mer samvær for yngre barn enn for eldre barn.

(Obs. Obs. her har barnelovutvalget "slurvet" litt, de har sikkert støttet seg på "enslige mødres" uttalelse gjenngitt i NIBR 1997:103
under sammendraget nederst på side 7 (33 %), men tro om ikke NIBR også har "slurvet litt" for i tabell 3.10 på side 35 oppgir
34,4% av de "enslige mødre", at barnet ikke var samen med far siste mnd. Noen av dere vil sikkert hevde at nå Geir er du vanskelig,
det har ikke mye betydning om det står 33% eller 34,4% i rapporten, nei forsåvidt ikke, men !!!!, det utgjør at ytterligere 1,4% av alle
barn som omfattes av undersøkelsen (og bor hos mor) ikke har hatt samvær med far siste mnd. dvs. (1995 tall) 206975 x 87,9% (tabell 2.7)
x 1,4% = 2547 barn til (og deres fedre) som sviktes av (hovedsaklig) Mor med støtte fra "hjelpeapparatet" og Myndighetene).

Undersøkelsen ga grunnlag for å anta at samværet var lite i såkalte «konfliktsituasjoner», definert som tilfelle der «moren har foreldreansvar alene, ansvaret er avgjort
av en offentlig instans, det foreligger ingen samværsavtale, en ny familie er dannet og det er lang avstand mellom foreldrenes bosted». Motsatt var det mye samvær i
«samarbeidssituasjoner», hvor «foreldrene har felles ansvar, foreldrene er blitt enige seg i mellom om ansvaret, mor og far har avtale om samvær, de har ikke dannet
ny familie og de bor i nærheten av hverandre» (NIBR-notat 1997:103 side 34).

I forbindelse med NIBR-rapporten om samvær og fravær ble foreldrene bedt om å oppgi hvilke problem de hadde i forbindelse med samværet mellom barn og
samværsforelder. De fleste oppga samarbeidet mellom foreldrene som det største problemet i forbindelse med samværet. Det er verd å merke seg at dette oppleves
som det viktigste problemet, større enn problemer knyttet til den praktiske gjennomføringen, nye samliv, økonomi eller problemer knyttet til barna.

De senere års økning i skilsmisser og samboerskap innebærer et klart brudd med tidligere tiders familiemønster. Man vet ennå ikke så mye om hvordan skilsmisser
og samlivsbrudd innvirker på barn og unge på lang sikt, men det er ikke tvil om at brudd mellom foreldre ofte får negative konsekvenser for barna, og i enkelte tilfelle
også kan føre til varige traumer for dem. Med det store antall skilsmisser og samlivsbrudd hvert år er det derfor viktig at samfunnet har regler og tilbud som bidrar til
at samlivsbrudd kan gjennomføres mest mulig skånsomt for barna.


-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Som dere ser ovenfor (og som mange av oss har hevdet før) har vi en "utvikling" i samfunnet som det skal svært god "fantasi"  til for
å hevde er positiv for sammfunnet og dets innbyggere, spesiellt meningsløst er det at de det går mest utover er barna.

Slik eg ser det er utviklingen i forhold som gjelder skillsmisse/samlivsbrudd den aller største trusselen mot en sosial, samfunns-
økonomisk og verdimessig god utvikling i den vestlige del av verden.

Vi opplever daglig meldinger om problemer og en skremmende utvikling på områder som "truer" oss som samfunn, tenker
her på rusproblematikk, vold, kriminalitet, mord/selvmord, økning i sykefravær, andel av befolkningen med psykiske lidelser,
mange (av de som slipper til i media) tilskriver disse problemer i forhold til en "vanskelig oppvækst".

http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/06/23/116143.html

Flere barn behandles for depresjon.

                 Psykiatriske avdelinger behandler stadig flere pasienter
                 under 18 år. Antall barn og unge som fikk behandling for en
                 eller annen psykisk lidelse økte fra omtrent 14 500 i 1991 til
                 over 22 000 i 1997.

                 Behandlingsøkningen har vært spesielt stor blant barn og ungdom der
                 tristhet, depresjon og sorg er viktigste grunn til at de er blitt henvist til
                 behandling. Her er antallet mer enn firedoblet på fem år. I 1993 utgjorde
                 denne gruppen bare 2,9 prosent av dem som fikk behandling, mens den
                 hadde økt til 12,1 prosent i fjor, viser tall fra Norsk forening for barne- og
                 ungdomspsykiatriske institusjoner.


                Foreningens leder, Kjell Wigers, mener at mangel på psykisk omsorg og
                 samvær med foreldrene er en viktig grunn til økningen.
                 - Disse ungdommene mangler stabil voksenkontakt. Man kan nesten si at
                 de er sulteforet på psykisk omsorg. På mange måter tror jeg at kanskje
                 foreldrene skulle gå over til å være mer omsorgsarbeidere i stedet for
                 transportarbeidere. De må bruke mer tid sammen med barnet og
                 ungdommen sin, sier Wigers.

Foreldrene årsak til selvmord. (VG 14.11.96)

På ett år møtte barnepsykiater Berit Grøholdt 115 ungdommer som hadde forsøkt å ta
livet sitt. Nesten halvparten av dem fortalte at bekymring for eller konflikter med foreldrene
var en av hovedårsakene.

Den yngste hun møtte var under 10 år.

Det som overasket meg mest var hvor opptatt de var av foreldrene sine-og hvor ofte de
selv beskrev sine psykiske problemer, sier Grøholdt til VG.

Mange ungdommer savner en fast voksenkontakt.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hvorfor skjer det ingenting fra myndigetenes side nå ?? Hvor lenge skal "galskapen" fortsette ???

Husk at for hver dag som går er det ca.14 "nye" barn som mister kontakten med en av sine foreldre,
for sammfunnet og spesiellt de innvolverte barn (og oftest)  far er dette en av de største "traumer" en kan oppleve,
det å måtte kjempe mot mor og "systemet" og samtidig måtte leve med eller "undertrykke egne følelser"
i forhold til den ene personen som betyr aller mest i fars og barnets liv.

Eg vet av egen "bitter" erfaring hva usikkerhet i forhold til hvor lenge barn "får lov" å opprettholde
kontakten med begge foreldrene gjør med "et tillitsfullt" barnesinn, utfra mine erfaringer vil eg kalle
det en "følelsesmessig serievoldtekt", en opplevelse barna (og "fedrene") må leve med, all den tid
domstol/fylkesmann ikke kan idømme "delt bosted" mot den enes (bostedsforelderens) vilje eller at
samværsretten kan "tvangsgjennomføres" og den "sinnsyke" frie flytterett innskrenkes hvis dette
resulterer i redusert samvær (samværssabotasje).

Den som påfører kostnader til reiseugifter for barnet dekker dette selv.

Under følger en historie fra "virkeligheten", delvis basert på mine og andres erfaring.

Far,mor og barn bodde sammen som "samboere til barnet var 3,5 år gammelt, i fars bolig.

Som samboer hadde far ikke del i "foreldre ansvaret", trodde jo det var noe som "automatisk" fulgte
med under vedgåelsen av "farsskapet", når far tok dette opp med mor etter å ha forstått at slik var det
altså ikke, ble mor "meget skuffet" og spurte om far "ikke stolte på ho lenger", jo selvfølgelig svarte far
og rødmet av skam.

Etter 1 års praktisering av  "delt faktisk omsorg", begynner mor å prate om mulighetene for flytting,
foreslår stadig nye løsninger til "samvær" (ingen skriftlige avtaler) og mange ganger i det siste har
barnet vært hentet av mor i "barnehagen" på fars "dager".

Ditt kjære barn (på nå 4,5 år), griner ofte og er begynt "tisse i senga" igjen, han klamrer seg til
halsen din om morningene ved levering i Barnehagen og spør "hele tiden" om hvem som skal hente
han i barnehagen denne dagen, det kan du ikke svare på selv om det er "din dag" i dag, for kanskje
er mor i "dårlig humør" i dag og henter barnet "uansett", han prater også om at mor har sagt at han må
få seg en "ny pappa" snart og at han da bare kan se pappa en gang i mnd.

Disse problemene forsøker du å ta opp med "helsesøster", men ho henviser til at mor er den som
må ta kontakt siden ho har "foreldre ansvaret alene", mor ønsker selvfølgelig ikke å avdekke at
gutten har problemer som følge av hennes praktisering av "foreldre ansvaret", dermed blir det ikke
samtaler med helsesøster og barnet og problemene fortsetter.

Mor er nemlig "frustrert" for tiden, ho kan ikke skjønne at far kan være "så ekkel" at han har stillt
spørsmål til Trygdekontoret om det er riktig at han skal betale "fullt bidrag" når gutten er ca. 50 %
hos far og at de deler på utgiftene til klær, boutgifter, ferier, aktiviteter samt at mor som "enslig
forsørger" på papiret, motar alle offentlige tilskudd.

Trygdekontoret derimot viser til et "rundskriv" og sier at selv om far skulle ha barnet "annenhver
helg" og "annenhver dag" hele året så blir ikke det 50%, med deres regnemåte overstiger fars
samvær heller ikke "delt faktisk omsorg" (5/12 deler,152 dager eller 41,66%), de har reknet på det
og kommet til at far har "litt i overkant" av 30% samvær.

Som "bare" en far skjønner du ikke så mye av dette, du har alltid trodd at 2+2=4, men det
offentlige har jo mere utdannelse og jurister osv., allikevel stusser du når Barne & Familiedepartementet
skriver på side 53 i Ot prp nr. 56 under følgende avsnitt:

6.2 GRENSEN MELLOM DELT BOSTED OG UTVIDET SAMVÆR.
6.2.1 Hovedtrekkene i gjeldene rett.

Man kan reise spørsmål om hva som er delt bosted (delt daglig omsorg) og hva som er utvidet samvær. Det kan diskuteres om dette skillet bare refererer seg til tid,
eller om det også refererer seg til avgjørelsesmyndighet. Foreldre som har avtalt vanlig samvær, vil i en 14 dagers periode være sammen med barnet etter
fordelingsnøkkelen 9 - 5 (samvær en ettermiddag i hver uke, og tre dager i helgen). Dersom dette utvides til tre dager annenhver helg og to dager hver uke, vil
fordelingsnøkkelen være 7-7, og foreldrene vil i realiteten ha barnet halvparten av tiden hver.


Begge foreldrene skal jo bidra til forsørgelse etter evne, og ifølge SIFO er utgiftene til et barn under
10 år på Kr.2870.- pr. mnd., mor motar jo i tillegg til bidraget på kr.2500.- og "utvidet barnetrygd" på
Kr.1805.-, skatteklasse 2 ca. Kr.600.-, støtte til "barnetilsyn" Kr.684.- og at ho også kan trekke i fra
70%  (ca. Kr.15960.-) av de dokumenterte utgifter til barnehagen på ligningen i tillegg til "forsørger-
fradraget" og "foreldrefradraget".

Faktisk er det noen som hevder at det skal innføres kontantstøtte på Kr. 3000.- i mnd. til den som
ikke bruker "barnehage", og at "enslige mødre" oftest går i redusert stilling (om de er i jobb) slik
at ved en eventuell rettssak kommer de inn under grensen for "fri rettshjelp".

Her forrige dagen ble du gjort oppmerksom på, gjennom en artikkel i "Dine penger" nr.10-91 at den
som "bor med barna" tjener fra Kr.55000.- til Kr. 90000.-, der var det faktisk stillt spørsmålet :
"Er det derfor mor går ?"

Etterhvert som "barnets problemer" forverres og usikkerhet rundt mors forståelse av "barnets behov",
i forhold til stabilitet, "samla foreldrekontakt" osv."avdekkes", gjennom forsøk på samtaler med mor
om dette, der du møter "døve ører" med henvisninger til at "mor vet best", ser far ingen annen utvei
en å gå rettens vei for å sikre disse forhold.

"Barnets beste" , Etter to "meklinger" ("mor møtte ikke til samtalene"), samtaler med de "barnefaglig-
sakkyndige" og hovedforhandlingene i retten samt gjennomlesning av "mengder" av litteratur om emnet,
vet du godt hva som ligger i det begrepet, derfor føler du deg trygg på at mor ikke kan ta med seg
barnet å flytte.

Etter å ha gått gjennom samtlige rettsinnstanser som en "rettsløs samværsfar", og "vunnet" en der det
har vært benyttet de "beste/mest kompetente barnefaglige sakkyndige" oppnår Far 50 % samvær i Høyesterett,
årsaken til at Far ikke får status som "bostedsforelder" er at det har jo mor hatt grunna sitt kjønn og
at saken har versert i rettsapparatet i 4 år (Status Quo), selvfølgelig er ikke Mor videre lykkelig med det utfallet
ho villle jo helst sett at "Far" var ute av livet hennes for godt, nå når ho har det så bra med sin nye samboer
og barnets "nye pappa".

Ei uke etter dommen er rettskraftig sier mor at nå etter alle de "konfliktene" rettssakene har medført,
ser ho seg nødt til å ta med seg barnet å flytte "langt bort".

Så en dag på sommeren blir du gjort oppmerksom på at Mor har gitt beskjed på skolen at "barnet"
ikke trenger plassen grunna flytting (ca. 500 km bort), etter en ny runde med "døve ører" tar du ut
begjæring om "midlertidig forføyning", svar på den kommer 1 mnd. etter mor har flyttet med barnet.

Saken avvises under henvisning til at det ikke forefinnes "særlige grunner" sett i relasjon til
"barnets beste".

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

I retten i dag argumenteres det med betydningen av god "samla foreldrekontakt", far for ikke den formelle
"bostedsforelder" status under henvisning til "status Quo prinsippet" (HR dom 1953) og under henvisning
til farene forbundet med "miljøskifte" (selv om det innebærer en fortsettelse av "delt omsorg" i praksis
og "flytting" til "barndomshjemmet"), i mitt tilfelle 150 meter bortenfor mors "nye bolig".

Kan noen fortelle meg hvorfor alt dette ikke er viktig lenger når mor bestemmer seg for å flytte med
barnet ?, og derigjennom i praksis "oppheve" en rettskraftig dom som bygger på "barnets beste", eg legger
til grunn at vi er enige om at "retten" og de "sakkyndige" er kompetente til å avgjøre dette spørsmålet ?

Er en vilkårlig "bostedsforelder" kompetent til å "overprøve" rettens vurdering av "barnets beste" ??
Er en vilkårlig "bostedsforelder" kompetent til å "overprøve" rettens vurdering av "barnets beste" ??

Hva med domstolenes (myndighetenes) tillit og autoritet i denne situasjonen ??

Vi vet at Barnelovsutvalget nylig har avlevert sin rapport, vi vet også at Samboerutvalgets rapport forventes
ferdig i ca. Juni 1999, problemet er det at innstillingene fra de "offentlig" oppvenvnte utvalg ser problemene
i en sammenheng som bekrefter at myndighetenes politikk på området har vært og er noenlunde i samsvar
med "barnets beste" og at de "fedre" som ikke makter økonomisk/følelsesmessig  å få saken prøvd for
retten er enig om hvor "barnet skal bo".

Hva med "habiliteten" i utvalgene og høringsinnstansene ??????

Så vidt meg bekjent er lederen i Barnelovsutvalget en Sorenskriver, det ene spørsmål de skal vurdere er
om retten/fylkesmann skal kunne idømme "delt bosted", den omtalte har sikkert vært dommer i saker
etter Barnelova, høyst sannsynlig har han ikke i noen av disse sakene idømt "delt omsorg", på bakgrunn
av tidligere Rettspraksis.

Viser herved til Ot prp nr 56.

6.3 DELT BOSTED
6.3.3 Høringsinnstansenes syn.

Nevner med dette noen av høringsinnstansene som støtter departementets forslag.
(At "delt bosted" ikke skal kunne pålegges av retten/fylkesmann hvis foreldrene er uenige om det).

Advokatforeningen,Dommerforeningen,Eidsvoll sorenskriverembete,Aleneforeldre foreningen,
Likestillingsombudet,Likestillingsrådet,Norsk psykologforening,Offentlige familievernkontorers
organisasjon,Norges husmorforbund,Norsk kvinnesaksforening,Fylkesmannsembetene i Oslo
og Akershus,Aust-Agder,Buskerud,Troms og Sør-Trøndelag.

Ett utsagn som "bukken & havresekken" skulle vel passe her ?

Hvis vi antar at det hvert år verserer ca. 2000 "barnefordelingssaker" tilsammen med behandling
hos fylkesmann og domstolene (1179 saker i 1996 hos domstolene kilde:NOU 1998:17, 5.1.3),
og hver av disse koster samfunnet og foreldrene tilsammen Kr.200000.- pr. sak, skulle dette
utgjøre ca. Kr 400 millioner Nkr, disse skal igjen fordeles på ??
(For svar, se i høringsuttalelsen nevnt over her om noen av de finnes der).

Foreldre som er enige i at de skal ha "delt bosted" avtaler vel det da, de går vel ikke til sak
når de er enige ????

At dagens barne og familiepolitikk er til "beste for barna", og at fedrer som ikke reiser sak for retten er
"enige om hvor barnet skal bo" vet vi alle er en "stor løgn", eg tror også at Stasråden Valgerd Svarstad
Haugland i det minste "ser problemene".

Margaret Thatcher, går i Dagbladet den 22.10.98, kraftig ut mot alenemødre og politikerne i Storbritania ,
under følgende overskrift:

Send alenemødre i kloster.

Den kraftige spredningen av barn uten to foreldre truer nå velferdsstaten. De ugifte mødrene og deres uekte
barn skulle vært sendt i institusjoner for å lære tradisjonelle verdier, sa Lady Thatcher i et foredrag hun i USA
forleden. Lady Thatcher hevdet i foredraget sitt at politikerne har vært for snille med denne gruppen.

Tidligere har vi fra Norske politikere hørt uttalelser i forbindelse med diskusjonen om "delt omsorg/bosted"
og "felles foreldreansvar", som om at "Det er ikke sikkert fedre vil utøve foreldre ansvaret ut i fra barnets behov
og interesse".

Nei, det er ikke sikkert, men barna vil helt sikkert være tryggere hos sin egen Far enn sammen med en
"stefar" som gjerne er "inne i barnets liv" så lenge som forholdet til Mor varer, Far ville være en omsorgs-
person for barnet "resten av livet" hvis mor og myndighetene tillater det.

I følge en undersøkelse fra England  referert i Dagbladet 20.12.1997, står følgende :

Umodne, ugifte foreldre skader barna.

Den moderne familie er under voldsom kritikk i England etter at flere spedbarn er mishandlet eller drept
av familiemedlemmer.

Det er spesiellt stefedre som får gjennomgå. Den uavhengige forskningsinnstitusjonen "Family Education
Trust" hevder at ekteskapets sammenbrudd har resultert i en farlig situasjon for barna.

Ifølge Family Education Trust er barn som bor hos mor, som igjen bor sammen med en mann som ikke
er barnas far, i en alvorlig risiko.
Ifølge tall fra familieretten i England er det faktisk 30 ganger større fare for at disse skal bli drept som
følge av familievold enn det er for barn som lever sammen med gifte foreldre, sier Valerie Riches.


Skremt av egoistiske foreldre. (Dagbladet 16.01.1997)

Jeg blir mer og mer skremt av foreldres egoisme. Mange setter sine egne behov foran barnets,
sier familierådgiver Brit Amble.

Mange foreldre setter sine egne behov foran barnets, for eksempel når mor eller far får ny
kjæreste.

Far blir vrang. (Dgbladet 26.09.1996)
...og mangler kreativitet når mor og barn flytter.

Familierådgiver Brit Amble forteller at mange fraskilte fedre frykter flytting mest av alt etter
samlivsbrudd. Amble er overrasket over hvor få som vet at kvinnen står fritt til å bosette seg
hvor hun vil i Norge med barnet når hun har omsorgsretten.

Hun minner om at ingen har rett til å nekte et annet menneske å flytte.
Far kan be mor om å ta hans syn med i betraktningen før avgjørelsen. Når hun likevel velger
å ta med seg barnet til et annet sted, må han sette til side sine personlige følelser og gjøre det
beste ut av det.Elers går det bare utover barnet, sier familierådgiveren.
(Obs. Hva med barnas følelser ??? Skal disse også "settes til side" ?)

Hvorfor ikke tenke utradisjonellt ? La barnet bo et halvt år hos hver, eller annenhver måned,
oppfordrer Amble.
(Obs. Hvorfor tror ho mor reiser ??, Halvt år eller en 1 mnd. hos hver, stakkars barn !!)

Negativt blir det først hvis foreldrene ikke makter å være fleksible, og hevner seg med å
vanskeliggjøre samvær med barnet for å straffe eksen sin.
(Puh! endelig noe "fornuftig", men dette skjer vel neppe i Norge ?????????????)

Norske barn lider av ensomhet. (Dagbladet 14.08.1997)

Antall barn som ringte Røde Kors kontakttelefon i Oslo, økte i fjor med 30 %.
Det er ventet et like stort hopp i år.
Ensomhet og mangel på voksenkontakt er hovedforklaringen, mener Lisbeth Dahl,
daglig leder for kontakttelefonen i Oslo Røde Kors.

Far og mor er for lite sammen med barna sine.

Hvis vi bruker antall henvendelser til oss som et barometer på hvordan barn har det, så viser det at
vi lever i et usunt samfunn, sier hun. I fjor fikk kontakttelefonen over to hundretusen henvendelser
fodelt på atten kontaktelefoner over hele landet.

Det som bekymrer meg, er alle dem som ringer til oss, men som ikke tør å snakke.
Disse føler et savn og et behov for voksenkontakt, men tør ikke si noe.

Hva skjer med barn som ikke har voksenkontakt ?
De mister noe av det å være barn. Og det vil prege dem når de selv blir voksne, sier hun.

Skillsmisser gjør barn syke (Dagbladet 11.11.1997)

Barn som opplever skillsmisser,død og store problemer i familien er oftere sykere enn andre barn.
Eksem, luftveisinfeksjoner, tarmsykdommer og astma er blant plagene som oppstår.

Barn som har god voksenkontakt greier seg bedre.

Lege Ole Rikard Haavet ved Romsås helsesenter i Oslo er i gang med en pilotundersøkelse
for å finne ut om det er sammenhenger mellom kropslige sykdommer og livskriser hos barn

Barn trenger minst en voksenperson som de har god og varm kontakt med. Desom det er store konflikter
i familien, er det vesentlig at ungene kan oppleve glede andre steder.

Det er et generelt problem at vi bryr oss for lite, mener han.

Stopp Guttene. (Dagbladet 29.11.1997)
før de ender opp som voldsmenn.

(Barnepsykolog Magne Raundalen)
Han mener at mange voldsmenn har en inkompetanse de har pådratt seg i barndommen.
-De går fra å være utstøtte til å bli innsatte i fengsler.

I Førskolealderen er det mulig å endre et barns adferd rimelig lett. Etter tiårsalderen blir det bare
mer og mer vanskelig.

I det Economist har det blitt anslått at 12-15 prosent av alle menn bukker under for kompetansepresset
i dagens samfunn. De klarer ikke skolen, får ikke gode jobber, er ikke attraktive partnere og det går dem
dårlig.Ofte blir de kriminelle.
(Obs. eg ønsker/krever å få følge opp min sønn i oppveksten, så ikke han kommer inn i den statistikken).

1000 Flere Krisebarn. (Dagbladet/VG 28.01.1998)

Stadig flere barn må taes hånd om av Barnevernsvakten ved Oslo politikammer. I fjor var 3562 barn i befatning
med Barnevernsvakten, nesten 1000 flere enn året før.

Mishandlede barn, ungdom som ruser seg, rømmer eller raner andre barn. Familier hvor fyll, slagsmål og
trusler er omgangsformen. Dette er hverdagen for de ansatte på Barnevernsvakten i hovedstaden.

Meldte sine egne barn. (Dagbladet 01.12.1998)
15-åringer ville rane med kniv og jernstang.

Konfrontert av foreldrene med hendelsen, brøt guttene sammen og tilsto.Deretter dro foreldrene
til politiet og meldte barna sine.

Disse foreldrene bryr seg. Men brydde de seg i siste liten ? spør Trond Waage.

Norges barneombud antyder at foreldrene til de to 15-åringene reagerte vel seint.
-Man må bry seg fra dag en.

MØDRE SKADER FRISKE BARN. (Dagbladet 27.07.1997, Hele første siden)
Sjokkfunn i Norsk undersøkelse.

De er gjennganger hos legene, og insisterer på at barnet deres er sykt, men mødrene har selv
fremkalt symptomene. En liten jente ble to ganger innlagt på sykehus inntil det viste seg at moren
hadde forgiftet henne med sine egne medisiner.En landsomfattende undersøkelse har avslørt en
rekke slike overgrep, og leger tror at flere uforklarlige barnedødsfall kan skyldes mødrene.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dette ble en lang mail, men eg håper dere alle blir "ekstra" innspirert til å jobbe ufortrødent videre med
saken, vi føler vel ofte "alle sammen" at vi ikke når skikkelig igjenom overfor myndighetene, noen av dere
har "slitt" med dette i årevis.

Følelsen av å ikke "nå frem" med noe så viktig kan som vi alle vet være "frustrerende".

Følger noen ord til ettertanke i fra,  "The special joint commons and senate committee report" (Canada).

I call this the fixed love pie mentality - that there's only so much love to go around. Children can only benefit from more and more love. But there's that
     fixed pie mentality that "Oh, if the child sees Daddy, there'll be less love for me." That's pretty immature, but it happens. It's an emotional response to
     divorce. (Nardina Grande, Step-Families of Canada, Meeting #13, Toronto)

We need to have a presumption that the child will continue to have those two parents after separation. It can only be the best thing for the child. How
     could it not be best for the child to have both parents in their lives? A child is born with two parents. God made it that way. It's God's plan, and it seems
     unfair that the child should have only one parent after separation and divorce. Let's look at what's best for the child. (Yvonne Choquette, Fairness in
     Law, Meeting #12, Toronto)

(Obs. Eg "elsker" Michael Guravich, lurer på om det er Barnelova i Norge han har i tankene).
If the children who need us to get this right are not served as they deserve to be, then we will get the children we deserve - children who do poorly
     emotionally and academically, whose relationships in adulthood are doomed to repeat the mistakes made by their parents, children who will draw
     disproportionate attention from the criminal justice system, who will draw disproportionately upon all our resources - in short who won't achieve their
     true potential, and we will fail to achieve our potential as a society and as a nation. (Michael Guravich, President, Family Mediation Canada, Meeting
     #26)

Siterer fra et svar på henvendelse fra meg til Barne & Familieminister Valgerd Svarstad Haugland, der Statsråden skriver
følgende, datert 02.12.98:

Stortinget vedtok endringer i barneloven sommeren 1997, som trådte i kraft i januar i år, og det er lite realistisk å tro at det
vil bli foretatt nye endringer på disse områdene i ummidelbar framtid.

(Først vil eg benytte anledningen til å takke for svaret, dernest vil eg "beklage" "offentliggjøringen" i denne mail, men eg anser
"barnas" og "samværsforeldrenes" rettssikkerhet for å være så viktig at "hensikten helliger middelet").

Hvis svaret som eg henviser til, skal tolkes dithen at Statsråden anser dagens "utvikling" for å være i tråd med "barnets
beste", så vil herved utrykke min "største bekymring".

Hvis derimot Statsråden ser "problemene" så er det din plikt og ditt ansvar å sørge for at det skjer nye endringer ummidelbart.

Eg tar meg herved den frihet å oppfordre Barne & Familieministeren til å innvitere samtlige motakere av dette brev til
et møte, der Statsråden kan bli bedre kjent med hvordan en "samværsfar" opplever dagens "Barne & Familievennlige"
politikk.

Forventer at Statsråden tar denne oppfordring på alvor og anmoder om å møte "problemet" med ydmykhet og
respekt ovenfor de ca. 215000 barna som bor i lag med kun den ene av sine foreldre, og spesiellt med tanke på den 1/3
del som er "avskåret" fra kontakt med (hovedsaklig) far.

For ordens skyld må eg nevne at eg ikke anser Statsråden/regjeringen for ansvarlig for tidligere "synder", men tror
det kan være "lurt" å sette igang tiltak for å rette opp i forholdene, før "problemet" blir "uhåndterlig" for Statsråden og
Regjeringen.


Vennlig hilsen xxxxxxxxx