indianerne i den nordvestlige delen av USA. Disse indianerne levde i langstrakte daler, hvorav den ene lå ved Palousefloden. Denne floden ga rasen navnet Appaloosa. En del av disse hestene hadde tegninger og farger som indianerne tok vare på, da den hadde religiøs betydning. På midten av 1800-tallet ble både indianerne og deres hester så godt som utryddet av amerikanske tropper. På begynnelsen av 1900-tallet begynte en mann ved navn Claude Thompson arbeidet med å redde Appaloosaen. Da fantes det i underkant av 5000 slike hester i hele USA. Disse hestene fik prefikset F- foran sitt registreringsnummer. (F står da for foundation). I 1938 ble foreningen Appaloosa Horse Club grunnlagt.

Mankehøyden for denne rasen ligger rundt 142 cm. Det finnes ingen øvre grense, og noen individer blir så høye som 165 cm i mankehøyde. Hodet er lite og vel ansatt. Neseprofilen er rett, øynene er store og livlige, mens ørene er små og spisse. Ryggen er kort og rett, og krysset er kraftig og rundt. Beina er solide og muskuløse, og hovene er påfallende sterke og harde.

Appaloosaen er en rask og livlig hest, med svært god utholdenhet. Den er har også et svært vennlig temperament. Dette er en god allroundhest, som har god galopp, og ofte gjør det bra innen sprang. Rasen brukes fremdeles av cowboyer i stor utstrekning, og den er også brukt som sirkushest.