På midten av 1700-tallet oppsto det behov for tyngre og sterkere hester, og man importerte flamske hingster som ble krysset med den lokale rasen. Avkommet ble kalt Clydesdalehester. På 1800-tallet liknet denne rasen svært på Shirehester, men etter hvert ble de delt inn i to selvstendige raser.

Hos shirehesten la man vekt på styrke og tyngde, mens Clydesdalen ble avlet med tanke på hastighet og effektivitet. Den nye rasen ble snart svært populær, og i over hundre år er den blitt eksportert til alle de land som ønsket en sterk og villig trekkhest.

Mankehøyden hos denne rasen varierer mellom 163 - 173. De vanligste fargene er brun og mørkbrun, men skimmel og svart forekommer også. Det er vanlig med store hvite avtegn. Hodet er langt og stort, men ganske smalt i forhold til resten av kroppen. Neseprofilen er relativt rett, men noe konveks over mulen. Halsen er relativt lang,, muskuløs, bøyd og bredt ansatt. Manken er ganske markert, ryggen er kort og noe konkav. Krysset er brett, rundt og kort. Bena virker ofte noe smale i forhold til kroppens massive form.