Dette er siden hvor du kan sende inn dine beste hestedikt...
jeg legger dem utpå siden her :)
kjempefint visst du sender meg så mange som mulig...

send flere til:
heste_frelst@hotmail.com
Hesten
Den beste venn i verden
er hesten uten tvil
den følger deg på ferden
mil etter mil

Og om du føler deg trist og lei
så vet du at hesten er glad i deg!

forfatter -ukjent-
-----------------------------------------------------------------------------
Hvem er jeg?
Spør du meg, hvem er jeg?
Din beste venn, ja det var meg.
Hadde du glemt det? Var du lei?
Hvorfor vil du ikke lenger ri på meg?
Nå står jeg her i stallen, for nå er jeg trist
du er ikke trofast, fant jeg ut til sist.

Nå har du jo byttet, har fått en ny venn.
Jeg er den gamle, står alene igjen.
Jeg kan ikke løpe og hoppe med deg.
Er det derfor du ikke vil ri på meg?
Det synes jeg er dårlig gjort:
Bare bytte venn så fort!

Nå kom det en bil, hva gjør den her?
Hvorfor har jeg på meg grime, er jeg atter kjær?
Nå leier du meg inn i bilen, og sier stille adjø.
takk for mange fine år, mitt vesle bøllefrø.
Hva mener du med dette da?
Ånei, det er ikke DIT vi skal dra?!

Tenk at det skulle ende sånn!
Nå står jeg her og er bare from.
Det er et gevær, jeg har sett sånt før.
De trykker en knapp, skyter og vi dør.
Der kommer kulen, jeg ber min siste bønn.
Jeg faller om og tenker: utakk er verdens lønn.

forfatter: Karen

trofast
jeg tittet in i dine trofaste øyne, de vakreste jeg noen gang hadde sett
du stirret på meg me de nydligste øyne, og syntest du smilte på en måte.
jeg bestemte meg for å passe på deg, og aldrig skulle jeg forlate deg
vi ridde sammen, mye moro og glede, sorgens stund hadde enda ikke kommet
helt til den dagen kom, du la deg ned med sjelvend kner, jeg bøyde meg ned, og gransket deg grundig, den glansen i dine øyne, hadde blit borte. du stirret på meg jeg stirret tilbake, dette var slutten, aldrig mer skulle vi sees igjen.
et lite vrinsk, jeg hørte fra deg, det var det siste jeg skulle få høre . du lukket dine mørke øyne sent igjen, og mine øyne ble helt tårevåte. jeg hylte og skreik og var så lei, nå hadde jeg mistet deg. gud hadde revet deg bort fra meg, men han skal også føres os sammen, en gang skal det igjen bli os to, og den gangen skal det vare for altid.

forfatter: Ann.C
Hester har høver som bærer dem over frost og snø.
De har pels som beskytter dem mot blås og kulde.
De eter gress og de drikker vann.
De løfter halen og galopperer bort.
De behøver ikke store saler og praktfulle boliger...
Når de er tilfreds, gnir de halsen og mulen mot hverandre.
Når de er sinte, svinger de rundt og sparker bakut mot hverandre.
Slik er hestens sanne vesen

forfatter: Zzhuang Zi, kinesisk filosof ( innsendt av charlotte)
-----------------------------------------------------------------------------
-----------------------------------------------------------------------------