Fargen er noe av det mest særegne for rasen. Alle fjordinger er nemlig blakke i forskjellige nyanser. Nidere skal fjordingen ha ståman og ål. Hvite avtegn er ikke ønskelig, og hingster som gir avkom med slike avtegn blir derfor oftest tatt ut av avl. Hodet er relativt lite, med rett neseprofil. Øynene er vennlige og oppmerksomme, ørene er relativt små, og panneluggen er som regel svært fyldig. Halsen er bred, kraftig og ganske kort. Manken er lav og rund. Ryggen er noe konkav, den skal være middels lang, godt muskelsatt og ende i et muskuløst kryss av middels lengde. Beina er tørre, med velmarkerte ledd, lange underarmer og velmarkerte sener. Hovene er som regel sterke.

Fjordhesten kommer opprinnelig fra Norge, men den drettes opp i hele Skandinavia, med unntak av Island.

Under folkevandringstiden vandret Gøter og Svear til Europa og Skandinavia. Disse hadde med seg den såkalte ariske hesten, som trivdes godt i Norden, og la grunnlaget for en egen rase. Denne rasen var utholdende og nøysom, og ble svært populær. Etter hvert gjennomgikk rasen gradvise forandringer, og grener av slekten utviklet seg til den norske fjordingen.

Den dag i dag er dette en hest som har mange forskjellige bruksområder. Selv om hester av denne rasen ofte har sterk egenvilje, er den vennlig, og har et jevnt temperament Den brukes både i skogbruk- og jordbruk, som kjørehest, rideskolehest, dressur og sprang.