Hannoveraneren har en mankehøyde på mellom 160 - 175 cm. Den har et middelstort hode, rett profil, og intelligente øyne. Hodet bæres av en kraftig hals. Kroppen har kraftig rygg med en godt markert manke og noe hellende kryss. Bena er korte og sterke, godt muskelsatte, med brede, velformede ledd og robuste hover.
Fargen varierer mellom fuks, brun, mørkbrun og skimmel. Det er vanlig med hvite avtegn. Hannoveraneren har blitt avlet fram i Tyskland siden 1600 - tallet. Den stammer fra de kjente, fløtefargede hestene som ble kalt isabeller etter den spanske dronning Isabella. Disse ble oppdrettet under kongelig engelsk beskyttelse på landsstutteriet i Celle. Vår tids hannoveraner er modifisert ved tilførsel av fullblod og trakehnerblod. Så sent som i 1922 ble avlsforeningen for hannoveraner dannet. Denne foreningen overtok den rådgivende virksomheten vedrørende rasen og stamboskføringen. Etter første verdenskrig var hesteavl generelt svært rettet mot å produsere hester som kunne konkurrere med traktorer og kaldblodshester. Denne tendensen fikk heldigvis aldri berøre denne rasen på samme måte som den gjorde for mange andre varmblodsraser. Dette gjorde at rasen ble svært populær på 50 - tallet, da ridehester var den typen hest som var mest ettertraktet. Den moderne hannoveraneren står for svært høy kvalitet som ridehest innen de forskjellige grenene av ridesporten, og den er i dag den dominerende rasen i Tyskland. Rasen har også blitt brukt i avlen av andre hesteraser, blant annet den svenske varmblodshesten. Dette er en svært allsidig rase som er velegnet til både dressur, feltritt og sprang. Ofte finner man hannoveraneren blant eliten innen de ulike grenene.
|
![]() |
Denne artikkel er skrevet av Ida |