farger og avtegn forekommer i peruvianske og kinesiske kunstverk fra
oldtiden og i enda eldre hulemalerier fra Peche Merle. Det er likevel
sansynlig at den kom til Mexico da Cortez innførte spanske hester på
1500-tallet. Disse endte sansynligvis hos Nez Perce
Indianerne i den
nordvestlige delen av USA. Disse indianerne levde i
langstrakte daler, hvorav den ene lå ved Palousefloden. Denne floden
ga rasen navnet Appaloosa. En del av disse hestene hadde tegninger
og farger som indianerne tok vare på, da den hadde religiøs betydning.
På midten av 1800-tallet ble både indianerne og deres hester så godt
som utryddet av amerikanske tropper. På begynnelsen av 1900-tallet
begynte en mann ved navn Claude Thompson arbeidet med å redde
Appaloosaen. Da fantes det i underkant av 5000 slike hester i hele USA.
Disse hestene fik prefikset F- foran sitt registreringsnummer.
(F står da for foundation). I 1938 ble foreningen Appaloosa Horse Club
grunnlagt.
grense, og noen individer blir så høye som 165 cm i mankehøyde.
Hodet er lite og vel ansatt. Neseprofilen er rett, øynene er store og livlige, mens
ørene er små og spisse. Ryggen er kort og rett, og krysset er kraftig og rundt.
Beina er solide og muskuløse, og hovene er påfallende sterke og harde.
Appaloosaen er en rask og livlig hest, med svært god utholdenhet. Den er
har også et svært vennlig temperament. Dette er en god allroundhest, som har
god galopp, og ofte gjør det bra innen sprang. Rasen brukes fremdeles av cowboyer i stor
utstrekning, og den er også brukt som sirkushest