Figello Strømline

Hestevognen kommer sakte rullende mot meg, og jeg kjenner svakt dunsten av hest. Inne i vognen hører jeg en hest, som sikkert er støl etter å ha stått fire timer på henger. Hva er det jeg har tatt på meg nå?

Etter masse fram og tilbake, har mamma og pappa endelig bestemt seg for at jeg skal få kjøpe hest! Figello Strømline er navnet, og som navnet tilsier, er han en fancy hest. Lemmen på hengeren går ned, og jeg ser en stor, svart bakdel komme ryggende ut av vognen. Han er varmblods, og meget stor, i forhold til islandshestene jeg har drevet med. Han er oppvakt, og siden det er en ny plass, er nok alt ganske nytt og spennende. Beitet er klart, og jeg får lov til å leie han dit. Det er vel ca. 100 meter dit, og naturlig nok er jeg kjempenervøs. Tenk, en varmblods kommer hit, til meg! Med yr og glede slipper jeg han ut på beitet, og han synes nok at dette var gøy. Han småtraver rundt om kring, og sjekker gjerdet... Et lite støt er nok. Han rører det ikke igjen. Han pruster, og napper litt smågress rundt omkring. Ser rundt seg stadig vekk , og lurer nok sikkert på hvorfor han skal hit.. Han er ankommet, hesten min! Jeg skal ha han på prøve i to uker, og se om jeg liker han. Førsteinntrykket er veldig bra. En stor, rolig hest, som liker spenning, og skogsturer. Lover godt.

To uker går fortere enn vinden, og de gamle eierne ringer og forteller at en annen jente er begynt å ringe, og er meget interessert i å kjøpe ham. Det er mye å tenke gjennom; 1. Har jeg tid? 2. Har jeg oppholdssted, både vinter og sommer? 3. Har jeg økonomi? 4. Kan noen passe på ham hvis jeg blir borte en stund? Alle disse spørsmålene svirret rundt omkring i hodet mitt, og til slutt bestemte jeg meg. JEG KJØPER HAN! 8 august ble han kjøpt, og sertifikatet hans kommer i posten, med mitt navn som eier. Tenk, jeg, en vanlig jente fra en liten bygd, har fått seg hest! Jeg har drevet med hest i alle år, og elsker det! Men det har liksom bestandig vært på andres premisser. Nå kan jeg sale opp når jeg vil, og ri hvor jeg vil, uten at noen kan komme å si hva jeg skal gjøre. Han er 156 i mankehøyde, og det er alldeles nok. Siden han tripper litt rundt omkring når jeg skal stige på ham, holder det i massevis. Vi har hatt mange fine turer sammen, og siden han nok blir her en stund, regner jeg med vi blir å oppleve mye fint sammen. Jeg og hesten min......