Ål
Sebrastriper
Hingstekamp
Fjordingen ble brukt til så mangt. F.eks. til å dra lass, pløye jorda, og som fremkomtsmiddel.
Hingsteleppe; brukes for å finne ut om hoppa er brunstig.
Fjordingen kom til Vestlandet fra Midt- Asia for et par tusen år siden. Gårdene her lå øde, noe som var bra for avlen. Det fantes heller ikke så mye rovdyr der, slik at hesten klarte seg godt selv ute i naturen. Przewalskijhesten el. Mongolske villhester dannet trolig grunnlag til alle kaldblodshester. Det er forholdsvis lett å se likhetstrekk mellom dagens fjording og de gamle hestene. Fjordhesten er av de få hestene som har beholdt litt av det ”ville” i seg, som for eksempel sebrastriper på beina, og ål over ryggen. Dette skyldes at det har vært liten innblanding av andre raser.
Vikingene brukte denne sterke og nøysomme rasen til så mangt. De ble brukt som fremkomstmiddel i krig og fred, og det ble også avholdt hestekamper. Dette gikk ut på at to hingster skulle sloss, og det endte som regel med at den tapende hingsten døde. Hingstene skulle ha lange, skarpe tenner, og spesialsko med spisse brodder. I Oslo avholdt de kamper hvert år fra 1618.De ble avholdt på Bartholomeus dag ( 24. August). Den siste kampen man vet om var i Valle i Setesdalen i 1820. Gode hingster ble ødelagt i disse kampene, og fyll, fest og brutal slåssing hørte med. Eierne av hingstene hadde en stang hver, som de slo over ryggen på hesten sin, for at den ikke skulle bite av luftrøret til den andre hesten. Men det hendte like ofte at de brukte stavene til å denge løs på motstandernes hest, for å ikke snakke om på motstanderen, og det endte ofte med at eierne og tilskuerne ble seende like ille ut som den tapende hingsten
En god kamphingst var den flotteste gaven vikingene kunne gi til for eksempel konger. I Osebergskipet og Gokstadskipet kan vi se at hestene er gravlagt sammen med sin herre. De har flott utstyr på seg, saler med gullkledning, hodelag av sølv osv. Hestene ble lagt i graven for å følge herren sin til dødsriket. Fjordhesten var ikke bare krigshest, men den er nok den hesterasen som har vært den største brikken i utviklingen av landet vårt.
På Vestlandet hadde de fleste hopper, slik at de kunne avle på dem, og selge føllene. I Øst og Nord var det som regel harde vintre, og der måtte de ha hingster, fordi de klarte å finne mat selv, og de var bedre til tømmerkjøring enn hoppene. Eller så hadde de både hoppe og hingst, slik at hingsten kunne beskytte hoppa, og finne mat til dem begge. Vallakker var ekstremt sjeldne, og å kastrere en hingst ble sett på som uverdig
Dagens fjordhester er resultat av over 2000 års avling og bruksutvikling her i Norge og Europa. Dagens fjordhest er nok mer lik den fjordhesten vi hadde for noen århundrer siden, enn den vi hadde for 75-100 år siden. Årsaken til dette var at på del av 1800-tallet og fram til siste verdenskrig, ble det avlet fram kraftigere hester, som kunne dra de stadig tyngre landbruksmaskinene, som begynte å få sitt inntog. Etter at dette arbeidet er blitt tatt over av traktorer, har man igjen funnet tilbake til ett litt slankere typepreg.
