Innvandrerforeldre må på banen

Jeg kom nettopp hjem fra en tur på fjellet. Igjen ble jeg overrasket over hvor annerledes nordmenn der er, spesielt på hytta. Plutselig snakker de med fremmede og deler maten med dem. Idretten og friluftslivet er ofte blitt veldig positivt omtalt som arenaer for integrering av innvandrere. Men når har du sist sett en afrikaner på fjellet?

Hvorfor er ikke innvandrere med i norske lag og foreninger? Er ikke idrett og friluftsliv noe universelt? Jo, det er det, interessen er like sterk, spesielt blant innvandrerungdom som er like aktive men ikke med i organiserte aktiviteter. Men det finnes mange faktorer som hindrer dem til å være med, fastslår undersøkelser. Problemet trenger ikke å være økonomien eller mangelfull forståelse for den norske dugnadskulturen (dugnad er også noe universelt). Det handler rett og slett om det å være ny og fremmed, usikker og avventende. Innvandrere vet ofte lite om organisasjonene i Norge og er usikkre hvordan en kan ta kontakt. Over 70% av medlemmene i norske lag og organisasjoner er med fordi de hadde venner eller familiemedlemmer som trakk dem inn i miljøet. Denne tilknytningen mangler innvandrere. Mange nordmenn har vært med siden de var liten og vokste opp med lagkameratene. Innvandrere kommer senere.

En stor betydning for de ungenes deltakelse har foreldrene. Mens barn og ungdom er engasjerte og vil være med, så har foreldrene ofte liten forståelse for aktivitene. Idrettslag baserer ofte sin virksomhet på at foreldre kan stille opp som sjåfører, ledsagere til arrangementer og ikke minst i frivillig arbeid for å skaffe penger til driften av klubben. Dette kan være en hemsko for unge med innvandrerbakgrunn, skriver Åse Strandbu fra NOVA, særlig når foreldrene selv ikke har drevet barne- og ungdomsidrett i klubber eller lag, og har liten forståelse for de unges interesser og for klubbens drift: ”Foreldrenes støtte og oppfølging har trolig stor betydning for ungdoms mulighet til å drive med idrett.”

Likevel er det enklere å samles om idrettsaktiviteter enn mange andre aktiviteter. Potensialet er stort. Det viser forskninger. Flere prosjekter førte til økt rekruttering fra barn og unge med innvandrerbakgrunn. Akkurat nå arbeider Hordaland idrettskrets og Bergen kommune om et storbyprosjekt der integrasjon av innvandrere i idretten er en del av opplegget. I Rogaland er prosjektet «FargeRIK ungdomsaktivitet i Rogaland» et samarbeid mellom Idrettskretsen og flere kommuner i distriktet. Organisasjonssjef Hjørdis Rimestad i Idrettskretsen håper å være i gang med aktiviteter allerede tidlig i høst. - Vi ønsker å fange opp ungdom som ønsker å trene uten å være nødt til å konkurrere. Samtidig er idretten en god arena for integrasjon og samarbeid på tvers av grenser. Målet er at stevnene vil skape grobunn for en videreføring av ungdomsarbeid kombinert med idrett i kommunene, sier Rimestad til Stavanger Aftenbladet.

Flere fotballag har bidratt aktivt i integreringsarbeidet. Stabæk gir gratisbiletter til barna på Tanum asylmottak gjennom hele fotballsesongen. Vålerenga fikk Annette Thommessens ærepris, bla. for deres Fargerike fotballturneringer og Sandefjord ballklubbs fotballskole vil i august stå for antirasistisk arbeid.

Også Den norske turistforeningen er blitt aktiv - på initiativ av Flerkulturelt forum i Nord-Jæren (se her).

skriv kommentar / gjestebok


utskriftsversjon