- Må gjenvinne kontroll

En hindring er uvitenhet. Ansatte på mottak og flyktningkontur, skriver hun, har ikke alltid nok kunnskap om og forståelse av psykiske plager. Flyktningen blir stemplet som "vanskelig" i stedet for hjelpetrengende. En annen hindring er det lite fleksible regelverket.

Hun og endel andre forskere nevner at noen flyktninger hevder at tiden i mottak har vært en av de tøffeste periodene de har opplevd; å vente i usikkerhet på svaret av asylsøknaden. Noen opplever livet på mottaket og møtet med byråkratiet som nærmest torturlignende. De fleste får ikke flyktningestatus og føler seg krenket over at deres kamp og lidelse ikke blir anerkjent. Torturofre som lever i eksil har ofte størst plager: Mareritt og gjenopplevelser, alvorlige søvnforstyrrelser, kronisk angst og depresjon, aggresjonsproblemer, svikt i hukommelse og konsentrasjon, forandring i identitetsopplevelse, opplevelse av tomhet og meningsløshet, mistillit til andre mennesker, kronisk påvaktholdning. I tillegg kommer de fysiske plagene.

Solveig Dahl nevner et eksempel der en tidlig sykepleier og torturoffer søkte om økonomisk støtte for å gå på kurs og ta tilleggseksamenen slik at han kunne bli godkjent sykepleier i Norge. På sosialkontoret fikk han høre at regelverket ikke gir anledning til sosialhjelp under utdanning. Han fikk råd om å ta kvelds- og nattvakter i tillegg til fulldags studium. En sunn frisk norsk ungdom ville tatt et slikt svar med ro og funnet en løsning, skriver Dahl. Men for denne mannen ble det et umenneskelig krav, saksbehandleren ble en umenneskelig torturist. Mannen brøt sammen og ble innlagt i psykiatrisk avdeling. Et annet torturoffer bryter sammen i den tungvinte prosessen i en familiegjenforeningssak.

Eksilsituasjonen innebærer tvang, man føler seg isolert, til dels umyndiggjort, en har liten påvirkningsmulighet over eget liv og framtid, er fratatt kontroll. Enkelte ganger forsøker flyktninger å ta tilbake kontroll på desperate måter, for eksempel ved å nekte å bo i de husene som er tiltenkt dem. Det kan være et uttrykk for fortvilelse over situasjonen.

Hva må endres slik at flyktningene kan gjenvinne kontrollen? Marit Borchgrevink krever en kortere ventetid på behandling av søknader og en del tiltak som er allerde implementert i mange kommunale introduksjonsprogrammer (individuelt tilrettelagt undervisning og kvalifiseringsplaner etc). Dagens mottakssystem må erstattes med et desentralisert system der flyktningene har vanlige egne boliger. I mottakene bør det ansettes flere med barne-, helse- og/eller helsefaglig utdannelse. Og det bør være bedre opplæring av mottaks- og helsepersonell og kommunalt ansatte om psykososiale faktorer. For å hjelpe folk til å få bedre tilgang til egne helingsmekanismer, er det viktig å legge til rette for lek, kreativ utfoldelse og ritualer. Barn som er traumatiserte , trenger først å fremst å gjenvinne lekeevnen. Det er viktig å kunne føle en kontinuitet i livet, oppleve glede, fellesskap og aksept for deres kulturelle bakgrunn.

skriv kommentar / se gjesteboka

utskriftsversjon