En antropologisk forskning
Når nordmenn er innvandrere
Mange nordmenn i Paris velger det beste av verdier og normer de kjenner
fra Norge og det beste fra kulturen de finner i Paris. De gjør til en viss
grad valg i forhold til hva de vil tilpasse seg til, skriver
sosialantropolog Marit Lønningen i hovedoppgaven sin ved Universitetet i
Bergen.
Lønningen har fulgt innvandrete nordmenn i Paris i over sju måneder.
Resultatetene av feltstudiene presenterer hun i siste hovedfagstudentenes
årbok.
Som ventet finner hun store forskjeller blant nordmenn i Paris. Men et
kriterium for vellykket integrering synes å være at innvandreren kjenner
til hva han eller hun tar stilling til.
Marit Lønningen beskriver tre nivåer for mestringen av tilværelsen. På
første trinnet takler man ikke sine nye omgivelser i et fremmed land og er
misfornøyd. På andre nivået mestrer en situasjonen men har en viss avstand
til samfunnet. På det øverste nivået er en integrert, kjenner
spillereglene og språket godt og føler seg som en av dem.
Nordmenn som finner seg på første trinn kjenner ikke fransk handlemåte og
verdier godt nok og tar heller i bruk stereotypier for å meste det som er
annerledes. De kommer gjerne sammen med nordmenn som bekrefter sitt
negative syn på franskmenn. Det gir dem bedre selvfølelse men bidrar neppe
til integreringen.
Nordmenn på andre og tredje nivå ser positive og negative trekk i både det
franske og det norske samfunnet. De kjenner til hva de tar stilling til.
De blir i stand til å ta det beste av begge samfunn og til å skape seg en
ny identitet som gjør det mulig å trives i både det norske og det franske
samfunnet.
Lorenz Khazaleh, 25.1.2003