Etter Holmlia-drapet har det skjedd en klimaendring blant høyreekstreme og nynazister. Det har alltid vært et lite miljø i Norge når en sammenligner det med Sverige og andre europeiske land. - Norske høyreekstremister har alltid vært sin egen verste fiende. Det sa forsker Henrik Lunde fra Antirasistisk senter i et foredrag i Internasjonalt Hus i Stavanger.
Lunde er sosiolog og har forsket på nazisme i 15 år. For ham begynner nynazismens historie i Norge i 1978 og kan bli delt inn i tre deler:
1978 ble Erich Blüchels Norsk Front grunnlagt, en voldelig gruppe som kjempet mot både innvandrere og jøder.
I 1987 så Folkeaksjonen mot innvandring (FMI) dagens lys med Arne Myrdal som leder. Den rekrutterte først og småkriminelle menn over 20 år som angrep asylmottak og asylsøkere. I den tida ble også Fedrelandspartiet og Hvit Valgallianse stiftet.
1993-99 herjet militante nazister, flest tenåringer fra Østlandet og Sørlandet.
Idag er miljøet nesten ikke-eksisterende. De fleste er fengslet, dessuten har det skjedd en klimaendring etter Holmlia-drapet på Benjamin Hermansen den 26.januar 2001, mener Lunde. - Det var mye fyll og vold, nazistene har vært sin egen verste fiende. Det gjelder også Vigrid. Lederen Tore Tvedt er blitt dømt flere ganger. Dessuten var Vigrid-medlemmene odinister. - Det å hylle Odin er noe fjernt for folk flest og bidrar ikke til å verve nye medlemmer, mener Lunde. - Norske nazister er få og de er dårlig organisert og utgjør ingen trussel mot det norske samfunnet. Den faren de utgjør er den fare som oppstår når de utøver vold mot enkeltpersoner, slår årsrapporten for 2001 av Antirassistisk senter fast.
Miljøet består nesten utelukkende av (yngre) menn. Katrin Fangen har forsket om hvorfor folk blir nazister. Hun portretterer i Samtiden 1/2002 noen utvalgte nynazister. Hun fant mange likhetstrekk. Felles for de aller fleste nazister er at de hadde en marginalisert posisjon i nærmiljøet, oppfattet seg som annerledes og ikke akseptert, var dårlig i skolen, småkriminell, drakk tett og var aggressiv. I nazistmiljøet opplevde de respekt de ikke fikk på andre måter, her fant de stil og verdier de følte seg hjemme med. Mange angrer at de ble del av miljøet og erfarer for sent at gevinstene ved å delta har store kostnader.
Lundes personlige handlingsplan mot rasisme ville se ut sånn:
Ansett flere folk med flerkulturell bakgrunn i det offentlige
En lov mot etnisk diskriminering: Mange mørkhudede f.eks. nektes adgang til diskoteker. Den nye loven som ble foreslått nylig og er på høring nå ville sørge for at skjenkebevillingen skulle inndras når en utested diskriminerer mennesker.
Kjennskap gir vennskap: Mer informasjon og kontakt om og med folk fra andre land.
Disse tiltak ville sikre at integrasjon er mulig. Integrasjon er nemlig en to-veis-prosess, understreker Lunde. Han tegnet et hus på tavla. - Døra må være åpen for innvandrere, sier han. Det må herske et klima der en føler seg velkommen. Etter 11.september opplever spesielt muslimer at døra er låst, sa en tilhører. Han fortalte at han og venner ble kontrollert og mistenkt for alt mulig og at konsekvensen er at man trekker seg tilbake.
Lunde snakket først og fremst om nynazister og lite om Fremskrittspartivelgere som utgjør en tredjedel av alle nordmenn. Nordmenn kan heller betegnes som innvandrerfientlig enn som rasistisk. Og det er først og fremst menn som ikke liker innvandrere.