Når konserner kan saksøke staten
|
|
LAG Stavanger og Rogaland ATTAC hadde felles stand i Stavanger på den nasjonale aksjonsdagen 26.april |
Her i Rogaland blir stadig flere skeptiske til den pengestyrte samfunnsutviklingen hvor industriarbeidsplasser flagges ut, postkontorer legges ned og skoler må kutte kraftig i tilbudet. Mange er også bekymret over at EU og WTO får bestemme mer og mer over norsk politikk og konkurransebetingelser.
Utviklingen i Europa er likevel bare småting i forhold til det som skjer i Latinamerika. USA har siden 1994 i all hemmelighet jobbet med å opprette verdens største frihandelsområde. Dette omfatter 34 land og 800 millioner mennesker, alle land i Nord- og Søramerika (unntatt Cuba) som derved skulle bli forent til et felles marked, kalt ALCA på spansk (FTAA på engelsk).
I motsetning til EU som også anerkjenner politisk og kulturelt mangfold, bygger den amerikanske avtalen kun på økonomiske motiver. Denne vil først og fremst fremstå som paradis for investorer og multinasjonale selskaper: Alle handelshindringer som kan stå i veien for maksimering av profitt skal fjernes; inkludert høye tollsatser, miljøstandarder, arbeiderrettigheter som minstelønn etc.
ALCA er en utvidelse av den eksisterende frihandelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico (NAFTA) som har vist seg å være et mareritt for arbeiderfamilier og for miljøet. I USA har mer enn 765 000 jobber gått tapt som resultat av at virksomheter har blitt flyttet til Mexico hvor lønningene er lavere. Økt kornimport fra USA har ført til fallende råvarepriser og fattigdom blant bøndene i Mexico. Hver sjette bonde måtte gi opp. Den økte konkurransen fra utlandet bidrar til å svekke fagbevegelsen ytterlige, både i nord og sør.
Konsekvensene for Latinamerika blir drastiske: Statene har ikke lenger lov til å føre en egen sosial- eller miljøpolitikk. En særordning som skal videreføres fra NAFTA er at konserner skal kunne saksøke staten for profittap, for eksempel hvis en stat insisterer på et forbud mot import av genmodifisert mat. I NAFTA- frihandelsområdet har det allerede vært oppe 15 slike søksmål. Mexico måtte i den ene saken betale 16,7 millioner dollar i erstatning til et amerikansk avfallsselskap. Dette kom av at politikerne i en mexicansk by hadde nektet å la avfallet plasseres på en avfallsplass som ble stengt på grunn av at den forurenset vannforsyningen.
ALCA-avtalen vil tvinge fram en økt liberalisering av områder som helse, energi og vannforsyning. Det er på få områder Latinamerika er konkurransedyktig. Frihandel vil ta knekken på lokal industri og produksjon. Hvordan kan små og lutfattige land som Bolivia og Nicaragua kunne hevde sine rettigheter og møte konkurransen fra en gigant som USA? Dessuten er ikke handelen fri: USA vil opprettholde 30 milliarder dollar i subsidier til eget jordbruk, og de vil opprettholde kvoter på import i sektorer der USA ikke er konkurransedyktige. Kan ALCA sees på som noe annet enn et ledd i USAs politikk for å øke sin dominans ovenfor Latinamerika?
Vi i Latinamerikagruppa i Stavanger og Rogaland ATTAC vil støtte den voksende folkelige motstanden mot frihandelsimperialismen i Latinamerika. Vi advarer mot avtaler som utformes i lukkede rom. Vi sier nei til ALCA fordi frihandel ikke betyr frihet for flertallet. Vi sier nei til en samfunnsutvikling hvor demokrati, helse, miljø, samhold og arbeid til alle blir underordnet profitthensynet til de store selskapene. Men vi sier ja til en rettferdig verdenshandel hvor handel ikke er et mål i seg selv, men et instrument til å fremme bærekraftig utvikling!
Ida Andreassen, Rogaland ATTAC
Lorenz Khazaleh, Latinamerikagruppa i Stavanger
Lorenz Khazaleh, Latinamerikagruppa i Stavanger
(på trykk i Stavanger Aftenblad den 6.5.2003)