Dette er utskriftsversjonen av teksten på
http://www.oocities.org/iglu01/no/globalisering/alca.html
FTAA / ALCA :
Verdens største frihandelsområde
Mer eksport og mer konkurranse. Mer makt til markedet og mindre statlig styring. Bort med høye tollsatser. Bort med nasjonale bestemmelser som miljøstandarder og arbeiderrettigheter hvis de er i veien for maksimering av profitt. Dette er programmet for FTAA eller Alca, verdens største frihandelsområde som skal omfatte 34 land og 800 millioner mennesker. Alle land i Nord- og Søramerika skal være med, unntatt Cuba. Men i Latinamerika og verden over øker motstanden. Den siste forhandlingsrunden i Miami den 20.11.03 ble av mange regnet som begynnelsen på slutten for hele Alca-prosjektet. Og slutterklæringen av Americas-toppmøtet i Monterrey/Mexiko 12-13.1.2004 inneholder ikke lenger noe dato for opprettelsen av frihandelsområdet - en seier for motstanderne, sa Venezuelas president Hugo Chavez.
1994 trådte NAFTA i kraft, frihandelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico. Allerede da har forhandlingene begynt om å gjøre hele Amerika til et frihandelsområde. Det var USA som tok initiativet og drev fram prosessen. Folk flest visste lenge ikke noe om dette. Et første utkast ble ikke publisert før i juli 2001. Forhandlingene forble en hemmelighet. Bare rundt 500 utvalgte næringslivstopper fikk innsyn.
ALCA er nesten en blåkopi av NAFTA. Målet er å forenkle handelen mellom medlemslandene ved å fjerne handelshindringer. Frihandelen i Nord- og Søramerika skal bidra til økonomisk vekst, flere arbeidsplasser, høyere levestandard og mindre fattigdom, som Ministererklæringen fra Quito 2002 uttrykker det. Ideologien bak er at en markedsstyrt økonomi er den beste måten å få til utvikling for alle.
Bedrifter og investorer kan saksøke staten
Som handelshindringer defineres høye toller og nasjonale bestemmelser som miljøstandarder, sosiale rettigheter som minstelønn etc. En spesialitet fra Nafta som skal videreføres i Alca er at bedrifter kan saksøke staten for profittap eller hindringer for sin virksomhet. I løpet av Naftas første sju årene har det vært oppe 15 søksmål fra investorer mot staten, mange mot Canada som har en streng miljølovgivning.
Ethyl Corporation f.eks. ville eksportere en bensintilsetningsstoff til Canada som var påvist å være giftig og derfor ble forbudt i Canada. Altså saksøkte Ethyl Corporation den canadiske stat for 251 millioner dollar i profittap. I 1996 saksøkte avfallsselskapet Metalclad den mexikanske regjering fordi den mexikanske staten San Luis Potosi avslo gjenåpningen av et avfallsanlegg. Folk i området hadde fastslått at anlegget var svært giftig og forurenset drikkevannet. I oktober 2001 ble det gjennom en Naftadomstol i Verdensbanken (!) bestemt at den mexikanske regjering måtte betale 15,6 millioner dollar i oppreisning.
Dårlige erfaringer med NAFTA
Den folkelige motstanden mot Alca bygger nettopp på sånne erfaringer fra Nafta. Folk føler seg overkjørt, de ser at de store transnasjonale selskaper får bestemme mer og mer og at landets innbyggerne blir holdt utenfor. Dessuten har det vist seg at NAFTAs markedsliberale modell har spilt fallitt i Mexico:
- Den økonomiske veksten i Mexico var siden 1994 mindre enn 1% per år, sammenlignet med 3,4% per år fra 1960-1980
- De nye arbeidsplassene som ble skapt i Mexiko gikk tapt i USA (utflagging sparer penger) og i andre sektorer i Mexiko pga økt konkurranse fra USA, dessuten har reallønna gått ned 23%
- Devalueringen av pesoen, samt åpningen for import fra USA i 1994 skjøv 8 millioner middelklassefamilier ut i fattigdom
- 28 000 lokale småbedrifter har gått konkurs i konkurranse med utenlandske selskaper
- Jordbruket er i krise etter at kornimport fra USA har ført til fallende råvarepriser og dette sammen med redusert statlig støtte har medført at 80% av bøndene lever i fattigdom, mange migrerte til byene
- Særlig i grenseregionen mellom USA og Mexico har forurensningen tiltatt. Mangel på utslippsrensning har gjort at hepatitt er 2-3 ganger mer utbredt i denne regionen
- Siden 1994 har 15 tømmerfirmaer/ treeksportselskaper etablert seg i Mexico. Nedhogging av skog har økt og dermed jorderosjonen
Mange kritikere mener derfor at Alca er et prosjekt for å fremme amerikanske interesser, å sikre investorers rettigheter i området, mens helse, jordbruk og miljø forblir underordnet profitthensynet til de store selskapene. Frihandel kan være bra mellom likeverdige partnere, men ikke mellom land med så ulik utgangspunkt. Det er på få områder Latinamerika er konkurransedyktig. Dessuten er handelen faktisk ikke fri. USA vil opprettholde 30 milliarder dollar i subsidier for eget jordbruk, dessuten kvoter på import i sektorer der USA ikke er konkurransedyktig.
Ikke amerikansk EU
Alca går delvis mye lengre enn WTO-regelverket og minner sterkt om GATS-avtalen som også Norge forhandler om. Både Alca og Gats går inn for deregulering av økonomien og privatisering av offentlige tjenester innenfo helse og utdanning. Men Alca er ikke en amerikansk EU. Alca er et 100%ig økonomisk prosjekt, EU derimot også et politisk og kulturelt. EU har nylig gått inn for å stoppe privatiseringsprosessen og utelukke grunnleggende tjenester og behov som som helse og utdanning fra markedsøkonomien.
I det siste har flere politikere fra venstresida kommet til makta i Latinamerika. Det spørs om Alca kan komme igang i løpet av 2005 eller om det bare blir et "mini-alca" med landene i Mellomamerika som er mer høyreorienterte (men også der har venstrevinden begynt å blåse: siden
16.mars er FMLN sterkeste politiske kraft i El Salvador). Brasilias president "Lula" er kjent som Alca-motstander. Siden han har vært president er han blitt forsiktigere. Han sier bare: "Jeg forhandler om Alca". Men det kan også tolkes som en strategi for å vinne tid og som en mer intelligent strategi enn å erklære sin motstand.
Etter Miami og Monterrey: Alca utsatt på ubestemt tid?
Etter den siste forhandlingsrunden om Alca-avtalen i Miami den 20. november 2003 er den amerikanske forhandlingslederen Robert Zoellick optimistisk. En har kommet et skritt videre, sier han. Flere politiske kommentatorer derimot ser forhandlingsresultatet som et tilbakeslag: Vedtatt ble bare en FTAA-light. Sluttdokumentet virker uforpliktende, en ble ikke enig i mange viktige spørsmål som jordbrukssubsidier og patentrettigheter. Forhandlingene ble avsluttet en dag tidligere enn planlagt - mange mener på grunn av de store demonstrasjonene i Miami. Motstanderne tolker hendelsene i Miami som begynnelsen på slutten for hele frihandelsprosjektet. USA måtte i Miami bli klar over at det er umulig å få til et allamerikansk frihandelsområde innen slutten av 2004.
Americas-toppmøtet i Monterrey 12.13.1.2004 ble preget av de samme motsetningene. I slutterklæringen står det at en holder fast ved den tidligere bestemte tidsplanen, men merkelig nok inneholder den ikke lenger noe dato. Hvordan skal det tolkes? Hugo Chavez, president i Venezuela, betegner det som en seier. En sterk allianse mot USA har dannet seg, det er viktigste som ble oppnådd unter toppmøtet, sa Chavez ifølge BBC.
Bærekraftig utvikling
Alternativer til Alca finnes det mange av. En mulighet som blir diskutert i Latinamerika er å utvikle og styrke et indre marked innenfor de respektive landene med et høyere skattenivå og med tiltak til å verne lokal industri - etter Sørøstasias eksempel. Mange mener en burde gjenoppleve og utvide Mercosur, handelsavtalen mellom Argentina, Brasil, Uruguay og Paraguay. Og ikke minst bør handel og investering ikke være mål i seg selv, men et instrument - et instrument for å oppnå bærekraftig utvikling.
Lorenz Khazaleh, 6.4.03, oppdatert 14.1.04