ODE TIL GRUSOMHET

Nettene er lange om vinteren

og det er midnattsol om sommeren,

vinden er iskald og den kommer med minner.

Mennesket har spøkelse ansikt

for tusen slager,

det synger en vise.

Skippen ved havn,

hjemme luft og

dikterne er fulle av øl.

Dette er jorden

hvor alt blir natures trolldom

i evighet.

WILDTS VISE

Jeg ser uendelige skoger,

himmelske farger

og høsts blader.

Jeg ser Guddenes middag

og familien min sammen,

jeg ser eventyrene mine

som bilder fra en film.

Jeg ser døren

som man kan ikke reise gjennom

til livet av ingenting,

kroppen dør

men sjelen lever i evigheten.