|
Reisebrev fra Boston Marathon | |
| Bart Smith er tidligere amerikansk landslagsløper på skøyter, bosatt i Las Vegas og med norsk tilknytning. Han deltok i årets Boston Marathon, og her er et reisebrev fra årets løp.
Jeg har endelig kommet tilbake til Las Vegas fra New England og Boston Marathon.
Det var litt av en opplevelse. Jeg var hos datteren vår på Rhode Island noen
dager før og efter selve løpet. | |
|
Lørdagen før løpet måtte jeg reise til Boston for å hente 'race pack'n som
inneholdt 'chip'n pluss ditten og datten. Den store opplevelsen på lørdag var
at jeg fikk anledning til å prate noen minutter med Grete Waitz. Artig dame og
en fantastisk ambassadør for Norge. Værmeldingene inntil dagen for løpet var lovende, med lett vind fra vest (medvind) og mild temperatur (10 - 15 grader). Med andre ord, ideelt. Uheldigvis snudde været helt om slik at vi fikk motvind (opptil 24 km/t) og kald fuktig luft rett fra Atlanteren. "Wind chill" temperaturen under løpet ble anslått til like rundt minus 6 grader. |
|
|
Et hundretalls busser fraktet alle løperne til startstedet i Hopkinton hvor
arrangøren hadde satt opp to svære sirkus telt slik at folk kunne komme seg vekk fra
vinden og forsøke å slappe av og samtidig holde kroppsvarmen. De fleste hadde nogenlunde suksess (plenty med klær) mens andre led en lang ventetid fram til starten (plenty med bar hud). Heldigvis, takket være litt 'common sense' og 16 års erfaring med norske forhold bak meg, hadde jeg det relativt komfortabelt i tiden før starten. 1965 fikk jeg oppleve ett VM på skøyter på Bislett Stadion da jeg representerte USA. Hvis du kan innbille deg "store stå" litt i overkant av 40 km i lengde så kan du kanskje forestille deg publikum under en Boston Marathon. Nok sagt om det. Arrangøren hadde mottatt påmeldinger fra litt i overkant av 17 000 lopere. 16 122 startet og 15 663 kom i mål. Jeg hadde håpet på en tid rundt 3.10 for mitt vedkommende, men måtte nøye meg 3.34 (offisielt), 3.31(chip tid). Det var kun tre norske løpere som deltok i år; Georg (4.07) og Wenche Hansen (3.55) begge fra Kråkerøy, og Kim Aarli Larsen, Oslo, (2.56). Fikk ikke hilst på noen av dem. Neste gang skal jeg ta med min "Norge i rødt, hvitt og blått" og synge Prøysen viser. Takk for nå, Bart Smith. maraton-info |
|