Man kan komme langt tilbake i tiden ved hjelp av bygdebøker, men rett som det er kommer en ikke noen vei i det hele tatt:
Jeg kan f.eks. ikke vente at jeg, min mor eller min morfar er å finne i noen bygdebok. Vi er alle tre født i Bergen, og for byene finnes det ikke bygdebøker.
Min morfar var født i 1898. Hans far, Peder Endresen Nyheim, vokste opp i Sogndal, der hans far igjen var fra. Så vidt jeg vet er bygdeboken for Sogndal fremdeles under utarbeidelse. Bindet med allmenn bygdesoge kom i 1986, men det er usikkert når bindet/bindene med slektsopplysninger kommer.
Jørgine Madsdatter, moren til Peder Endresen Nyheim, ble født på Tysse (i nåværende Fjaler) i 1832. Bygdeboken for Fjaler kom ut på 1970-tallet (3 bind) og inneholder mange opplysninger om brukerne på de enkelte gårdene. Men Jørgine og foreldrene hennes var "bare" tjenere på Tysse og siden strandsittere andre steder i Fjaler. De bodde i Fjaler fra 1830 til 1888, men er ikke nevnt med et ord i bygdeboken under noen av de gårdene de bodde på.
Mads Olsen, Jørgines far, ble født på Vågsneset i Viksdalen (Gaular) 24. april 1795. Fødselsdatoen og året er hentet fra kirkeboken, for bygdeboken for Gaular (utg. ca. 1955) er svært sparsom når det gjelder nøyaktige opplysninger. Under Vågsneset finner vi Mads sammen med foreldrene: Ole Reielsen og Helga Nilsdatter. Men det står ingenting om at Ole Reielsen døde i 1807, Helga i 1841, eller at Mads flyttet til Fjaler i 1830.
Ole Reielsen, faren til Mads, var i følge Gaular-boken "enkemann frå Smyllen" da han kom til Vågsneset. Men han er ikke nevnt under Smilla (Smyllen) i den nye bygdeboken for Hyllestad (utg. i 1990). Ikke så rart kanskje - det viste seg at Ole Reielsen i virkeligheten var fra Eimhjella i Gloppen ....
Ole Reielsen kan ikke ha hatt det lett. Men bygdeboken for Gloppen (to versjoner: 1935 og 1988) er meget sparsommelig med opplysninger. Under gården Eimhjella står det kort og godt: "Ola Reielson b. 1757 1 pd m G. Heiberg, dømd til slaveri i 1781. G.m. Brite Rasmusd.". Hva det var han hadde gjort, aner man når man har lest i kirkeboken, og bekreftelsen får man i Slaveprotokollen for Bergenhus Festning.
Faren til Ole Reielsen Eimhjella var Reiel Olsen (f. 1706) og han må igjen ha vært sønn av en Ole Larsen Gjengedal (f. ca. 1670). Denne Ole Larsen finner vi i kirkeboken for Gloppen med fire ektefødte barn i perioden 1700 til 1706. Men skal man tro bygdeboken for Gloppen var han ugift og barnløs...
Nå er vi altså temmelig nøyaktig 300 år tilbake i tiden - uten å ha hatt stor nytte av bygdebøker.
I bygdebøkene finner vi ikke folk som bodde i byene (der en stor del av befolkningen tross alt bor), og når vi ser bort i fra de aller nyeste bygdebøkene, så scorer de ofte lavt når det gjelder husmenn, tjenere, håndverkere, strandsittere og folk som flyttet inn i eller ut av et prestegjeld. Og disse menneskene er vel minst like viktige som de som bodde hele livet sitt som bønder på den samme gården.
Glem heller ikke at enkelte eldre bygdebøker inneholder flere feil enn en har lyst til å vite om...
Og da blir det å lese "prestenes snirklede gotisk". Etter min mening er det da også det som er slektsforskning. All verdens bygdebøker kan vel være til hjelp, men de vil aldri bli mer enn en annenhånds kilde som etterpå må kontrolleres mot originalkilden.