Talette Halvorsdatter, min tipp-tipp-oldemor, ble født i Stavanger i 1808. Foreldrene hennes var Halvor Eriksen og Christine Pedersdatter. Her har jeg samlet en del opplysninger med utgangspunkt i Halvors far, Erik Torsen.

Erik Torsen på Bakken

1. Austbø på Rennesøy

Erik Torsen ble født på gården Austbø på Rennesøy. Fødselsåret er usikkert, men 1744 er sannsynligvis en god tilnærmelse. Han fikk navnet sitt etter morfaren, Erik Sjovatson Sørbø, som opprinnelig var fra Byre i Fister.

Torborg Eriksdatter Sørbø, moren til Erik Torsen, var 21 år gammel da hun giftet seg med den langt eldre enkemannen Tore Andersen Austbø i 1729. Tore døde i siste halvdel av 1740-årene, noen og sytti år gammel. Enken Torborg giftet seg i 1751 med Elling Olsen Sæbø. De drev Austbø noen år før de omkring 1760 overtok farsgården hans i Hjelmeland.

Det er uklart om Erik Torsen flyttet med til Hjelmeland. Fra ungdomstiden hans vet vi ikke annet enn at han dro til sjøs og ble matros.

2. Stavanger: Pottemakerstranden, Mortebakken, Netlandsåkeren.

En gang mot midten av 1760-tallet slo matros Erik Torsen Austbø seg ned i Stavanger, som dengang var en by med ca. 2000 innbyggere (2154 ved folketellingen 1769 - 905 menn og 1249 kvinner). Byen vendte seg mot havet, og hadde bedre forbindelse med bygdene i Ryfylke, Sunnhordland og Hardanger, enn med gårdene på Jæren.

Erik Torsen bodde på Bakken, eller - som det hette med et lengre navn - Mortebakken.

I første halvdel av 1800-tallet ble Bakken beskrevet som "et berglændt og yderst uregelmessigt bebygget Strøg med krogede Smug og Smaahuse paa Kryds og tvers. Passagen gik op og ned; det var selvfølgeligt ufarbart for Kjøreredskaber, ligesom det paa sine Steder var forbundet med Risiko for Liv og Lemmer at færdes der."

Her finner vi Erik Torsen første gang ved skatteligningen i 1773, men han kan godt ha bodd der fra slutten av 60-tallet.

I dag er det ikke noe igjen etter 1700-tallets morte-bakke. At det allerede hundre år senere så ganske annerledes ut der, skulle fremgå av denne beskrivelsen fra 1868:

"Zetlitz-Almenning ved Børrevigen er den gamle Pottemagerstrand (...) Her gik for en 30 Aar siden Stavanger Ungdom i "Sjølau", og det var ikke et sjeldent Syn at se dem i Flok spadsere langt op i Holmegaden i paradisisk Uskyldighedsdragt. Men takket være Amtmand Harris, blev der tilsidst Ende paa dette Uvæsen.

(...) Ikke langt fra Pottemagerstranden, hvor Kirkegaden og øvre Holmegade krydse hinanden, anlagdes "Grunden" eller Pottemagertorv, senere Timianstorvet, saakaldet efter (...) de store Oplag af Timian, der bragtes hid især fra Nærstrand. Det var saagodt som det eneste Suppekrydderi før i Tiden.

Fra Timianstorvet gik Vejen tidligere i østlig Retning henover Mortebakken. - "Spadserede da den velsignede Morten paa Land ogsaa?"

Ikke faa ganske - Sagen er, at vore privilegerede Mortefiskere "Rasmus paa Bakken, Bernt paa Bakken, Ola i Berje, han Ola Sjørestad og Christen Hindal" her ligefra Pottemagerstranden til Solandsbryggen trak sine Baade paa Land og handlede med alle Sorter fisk. (...)

Vest for Mortebakken begynder en af de Agre, hvorpaa især Byens Østende var saa rig (...), længere oppe Netlandsageren efter en Gjørtler Netland (...) og endelig Myren - nuværende Nygade (...) Alle disse Agre vare forhen prægtige Boldspilpladse og især Kjælkebakker, hvor Almueskolebørnene og de rige Kjøbmænds Poder, Gutter og Piger, siddende paa Hug i inderlig Samdrægtighed "holdt Flaade" med "Træskoformænd" i Spidsen."

Ved skatteligningen 1773 var det 28 hus på Bakken. Blant huseierne finner vi 6 matroser, 5 daglønnere, 1 vekter, 3 fiskere, 1 los, 1 tømmermann, 1 kiper (tønnemaker), 1 konsumpsjonsbetjent (avgiftsinnkrever?), 4 enker og 4 "fattige".

Fire av beboerne betalte næringsskatt: tømmermannen, kiperen, konsumpsjonsbetjenten og en av daglønnerne. Som de fleste av matrosene betalte Erik Torsen 2 ort for "Brand, vægter, skorsteensfeyer, lønninger og andre Publiqve bekostninger".

3. Det minste huset på Bakken

Et "hiørnehuus, Een Tømred Stue, et paneled kiøkken og kammer" taksert til 24 riksdaler. Denne beskrivelsen fra utkastet til branntaksasjonsprotokoll 1765/66 gjelder sannsynligvis det huset Erik Torsen senere bodde i. (På denne tiden bodde det en Daniel Olsen der.)

I branntakstprotokollen for 1807-17 finner vi en mer detaljert beskrivelse: "et Vaaningshus, 1 Et(age), Tømmerbygning, med B(ord) og St(een)t(ag), 7x7 (alen, dvs. 4,4 x 4,4 meter), til 1 Væ(relse), med 2 F(ag) Vi(ndu), 1 K(akkel)o(vn), samt Kiøkken med Skorsteen" taksert til 40 riksdaler.

Med sine 7x7 alen var dette det minste huset på Bakken. Denne siste branntakstprotokollen viser også at huset lå på søndre side av veien. (På denne tiden var det 14 hus på nordre og 14 på søndre side - summen på 28 hadde altså holdt seg siden 1773.)

Midt på 1780-tallet bodde det seks mennesker i dette huset (to voksne og fire barn). Også ved folketellingen i 1801 bodde det seks mennesker der (fem voksne og ett barn).

4. "Kvinde-Mennisket Martha Olsdatter"

Erik Torsen er ikke nevnt i ekstraskattemanntallet av 1764 eller utkastet til branntaksasjonsprotokollen av 1765-66. Sannsynligvis er han derfor ganske nyinnflyttet når vi for første gang støter på han og Martha Olsdatter i kirkeboken for Stavanger domkirke.

Martha var tre måneder på vei da de ble trolovet 26. september 1766. Sønnen Tore ble født i mars året etterpå. Siden de også fikk en sønn Tore i juni 1768, antar jeg at den første sønnen døde.

Blant fadderne for Tore-ne finner vi "Torgeir Arnesens Hustru". Torgeir var daglønner og bodde i Kleven (nevnt første gang 1764, siste gang 1790). Erik Nilsen var en annen daglønner som også bodde i Kleven (nevnt første gang 1764, siste gang 1773).

Martha Olsdatter døde i 1769. Presten, som tydeligvis ikke hadde mye til overs for henne, skrev ikke engang alderen hennes i kirkeboken. Det gjør det vanskelig å finne ut noe mer om Martha.

5. Thora Halversdatter

To hus bortenfor Erik Torsen på Bakken bodde fiskeren Halvor Torbjørnsen. Han og hustruen Syni Larsdatter hadde en datter, Thora, født i 1742.

5. april 1770 ble Erik Torsen trolovet med Thora Halversdatter.

I 1765-66 ble "Halvor Torbiørnsens huus" beskrevet som "Een Stue og kiøkken af Bindingsværk" og taksert til 16 riksdaler. Halvor bodde samme sted ved eiendomstakseringen i 1745. Dette er første gang Bakken er med som egen rode.

Halvor, Syni og Thora er de eldste "byfolk" jeg har funnet i familien vår.

6. Noen spekulasjoner

Beveger vi oss tilbake til næringsmanntallet i 1736, er husene på Bakken ført opp sammen med dem på Pottemakerstranden. Det gjør det litt vanskelig å orientere seg. Men vi kan gjøre følgende "gjetning":

I 1745 bor Halvor Torbjørnsen fire hus bortenfor "Vægter" Omund Larsen. Fire hus bortenfor "Vagtmand" Omund Larsen finner vi i 1736 "Lars Halvorsens Enke, g(amme)l og Spinder paa en Roch, har til huuse 2de g(am)l(e) koener som har samme Næring". Dersom dette er samme hus, er det nærliggende å tenke seg at Lars Halvorsen kan ha vært far til Syni Larsdatter, Thora Halversdatters mor.

Lars Halvorsen finner vi igjen i næringsmanntallet for 1722: "enroull(ere)t, fisker, og farer med Jagte for en hyre".

Huset ved siden av Lars i 1722 tilhører "Birgitte Mortensdatter, En fattig betler". I 1745 er huset ved siden av Halvor Torbjørnsen nettopp på "Birgitte Mortensdaatters Grund".

(I 1711 finner vi bare Birgitte Mortensdatter - "En fattig Elendig Enche, nærer sig af Guds og Gode Mennischers hielp" ...)

Noen beviser har vi likevel ikke for at denne Lars Halvorsen skulle være morfaren til Thora Halversdatter. Men siden vi først har gjettet oss én generasjon tilbake, kan vi like gjerne gjette den neste:

Det er selvsagt en viss sjanse for at faren til Lars Halvorsen hette Halvor Larsen. Og siden oldebarnet Thora Halversdatter er født i 1742, burde denne Halvor Larsen være født i årene rundt 1642 (100 år = 3 generasjoner).

Det er én person i Stavanger som passer til disse spesifikasjonene. Vi finner ham siste gang nevnt i næringsmanntallet for 1711: "Halvor Larsen, Een fattig gammel Mand nærer sig af ad schilligt slet Arbeide med Øxen". (Gammel og gammel - naboen "Siur Gandestad" er "En Ældgammel Mand".)

1701-manntallet ("Mandtall ofuer Stawanger byes indbyggere"): "Halwor Larsen En gammel Baadssmand (hans familie) er hand og hans qvinde".

Ved konsumpsjonsmanntallet i 1684 finner vi så "Haluor Lauridtsen med sin quinde, 1 barn. Huusfolch: 1 Pige som Eyer Huusene." Barnet her burde altså være Lars Halvorsen, 10-12 år gammel ...

7. Familien på Bakken

Erik Torsen og Thora Halversdatter giftet seg 30. august 1770. Fra 1773 vet vi med sikkerhet at de bodde i det lille huset på Mortebakken. Erik må ha fortsatt som matros, for det er det yrket som er oppgitt i skatteligningen for 1790. Men i løpet av de neste ti årene må han ha gått på land for godt: I 1801-tellingen er han daglønner.

Erik og Thora fikk tre barn: Marta Serena i 1773 (Marta etter Martha Olsdatter og Serena etter Syni Larsdatter?), Tobia i 1776 (bokstavoppkalling etter Torborg Eriksdatter Sørbø?) og Halvor i 1782 (oppkalt etter Halvor Torbjørnsen - og gamle Halvor Larsen?).

Ser vi på fadderne til disse tre barna, finner vi bl.a. disse:

"Knud Grønnestads Hustrue". Hun hette Anne Riberg Jensdatter Byberg (navnet er også skrevet Anna Jensdatter Rieber). Hun levde fra 1728 til 1793. Knut var fiskehandler, og sikkert en vel ansett mann siden han var en av dem som vurderte husene ved 1765-66-protokollen. Han døde i 1784.

Jens Bersagel. Bodde i huset ved siden av Knut Grønnestad på Holmen, og hadde samme profesjon. Levde ca. 1713-1785. Han var gift med en søster til Anna Jensdatter Byberg. (Knut og Jens var altså svogre.) Sønnen, som også hette Jens Bersagel, var styrmann. I 1801-tellingen står det: "For 10 Aar siden rejst til Holland, men siden ingen Efterretning haft."

Ole Olsen Berg. Daglønner. Bodde på Bakken (nevnt siste gang 1773).

"Hans Laursens Hustrue". I 1801 hette Hans Larsens hustru Anna Tolleivsdatter og var 72 år gammel. Selv var han fisker (tidligere også matros) og på alder med Erik Torsen. Bodde i Bakkegaten/Bakkestrædet.

"Ole Svendsens Hustrue". I 1801 finner vi (på Pottemakerstranden) losen Ole Svendsen Frisk og hans 3. hustru, Guri Jakobsdatter (men hun er for ung til å ha vært fadder for Tobia i 1776).

Sjur Nilsen. Kiper. Bodde på Bakken. "Havde lært i Bergen og erlagt geselpenge 20. juli 1767." Stavangerborger 1770. Død 1787, ca. 50 år gammel.

Søren Eriksen. Daglønner. Bodde i Ny-Kirkegaards-Stræde i 1790.

Bjørn Randa. Jevngammel med Erik Torsen. Bodde i Østervågsgaten. I 1790 var han fiskehandler, i 1801 jekteskipper. Døde i august 1801.

8. Tore Eriksen

Tore Eriksen, Erik Torsens sønn med Martha Olsdatter, var først gift med en Siri Michelsdatter. Det ser ut som om sønnen Erik Torsen ble født på Østhus på Rennesøy og døpt der 13. juni 1790.

Siri Michelsdatter døde i løpet av de neste årene, og Tore ble gift i Strand 5. juni 1796 med Tørri Halvorsdatter.

Tore Eriksen var matros. Han bodde også på Bakken, på nordsiden av veien. Det kan se ut som om husene til Tore Eriksen og Erik Torsen lå rett vis-à-vis hverandre.

9. Martha Serena Eriksdatter

Martha, eldste datter av Erik Torsen og Thora Halversdatter, var gift med "Land-Soldat" Rasmus Rasmussen. Ved folketellingen i 1801 bodde de sammen med hennes foreldre på Bakken. De hadde da sønnen Rasmus, 3 år gammel.

10. Tobia Eriksdatter

Tobia, yngste datter av Erik og Thora, var tjenestejente på Lagården i 1801. I 1808 bar hun niesen Taletta til dåpen.

11. Halvor Eriksen

Halvor Eriksen var matros som sin far og sin halvbror. 22. desember 1804 ble han trolovet med Christine Pedersdatter fra gården Jødestad i Riska. Kaveringsmennene deres (forloverne) var Erik Netland og Bernt Iversen.

12. Gjørtler Netland og Bernt paa Bakken

Erik (Eriksen) Netland var på den tiden 39 år gammel. Han var gjørtler og bodde i gaten til Østervåg. Ser man tilbake på beskrivelsen fra 1868, er det klart at det må være han Netlandsåkeren hadde navn etter.

Ifølge 1801-tellingen var Erik Netland gift med Martha Gabrielsdatter, 28 år gammel, og hadde en sønn, ett år gammel. I 1809 må han ha vært enkemann, for da giftet han seg med Ellen Maria Berg, datter av Michal Berg, "politibetjent, fattigforstander og arbeidshusets regnskapsfører". Erik Netland døde i 1844.

Bernt Iversen bodde på Bakken. Han var fisker, og det er vel sannsynlig at det er han som er den "privilegerede Mortefisker" Bernt paa Bakken som også er omtalt i 1868. I 1804 var han 37 år gammel. Han var gift med Martha Ellingsdatter Austbø, og hadde i 1801 sønnen Ivar, fire år gammel. Bernt var født i 1768 (Kalvøen i Goa skibrede) og døde i 1856.

Mortefiske var sikkert ikke så innbringende når det kom til stykket. Fart på sakene for stavangerfiskerne ble det først da silden kom tilbake i 1808, etter mange års fravær. Det var en av forutsetningene for Stavangers økonomiske storhetstid på 1800-tallet.

13. "Berg" - ?

Dette er den fullstendige trolovingsinnførselsen fra kirkebok nr. 6 for Stavanger domkirke, folio 184:

"Intimeres for Matros Halvor Erichsen Berg og Pigen Christine Pedersdatter Jödestad, for hvem caveres af: Erich Netland og Berent Iversen Stavanger 22 Decb 1804".

Hvor kommer navnet Berg fra? Dette er det eneste stedet jeg har sett det brukt direkte i forbindelse med Halvor Eriksen og familien hans. Det er nærliggende å tenke seg at navnet knytter ham til "Bakkebjerget".

Men det skulle vel ikke kunne være en annen Halvor Eriksen? Så vidt jeg kan se, er det bare én Halvor Eriksen i hele Stavanger amt ved folketellingen i 1801. Som dessuten bor to hus bortenfor kaveringsmannen Bernt Iversen. Det er lite trolig at det dreier seg om to personer, men sikker kan man ikke være.

Og dersom Halvor Eriksen Berg ikke er Halvor Eriksen (sønn av Erik Torsen Austbø), så ville jeg ikke være den eneste som har gjort denne feilen: I den nylig utkomne bygdeboken for Riska henvises det direkte fra Christine Pedersdatter Jødestads mann til huset på 7 x 7 alen på Bakken i Stavanger.

14. Halvor, Christine, Peter og Taletta

Halvor Eriksen overtok huset på Bakken en gang på begynnelsen av 1800-tallet. Det er han som står som eier i branntaksasjonsprotokollen for 1807-17.

Peter, sønnen til Halvor og Christine, ble født i 1806. Da han ble døpt var "Erich Thordsen" fadder. Mest sannsynlig dreier det seg om "gamle" Erik Torsen Austbø, og ikke sønnesønnen Erik Torsen (16 år gammel, sønn av Tore Eriksen). Dette er i tilfelle siste gang jeg har sett Erik Torsen Austbø nevnt i kildene. (Var han født i 1744, må han ha vært 62 år gammel i 1806).

De andre fadderne ved Peters dåp var Ragnhild Christoffersdatter (Christines mor, 65 år gammel, hun bar dåpsbarnet), Peder Pedersen (Christines bror, bonde på Jødestad), Ragnhild Pedersdatter (Christines søster) og Cornelius Olsen (bonde på det andre bruket på Jødestad, gift med Kirsten, en annen av Christines søstre).

Da søsteren Taletta ble døpt to år senere, ble hun båret til dåpen i Stavanger domkirke av Tobia Eriksdatter (Halvors søster). Blant fadderne gjenkjenner vi Gunnar Litleland (gift med Christines søster Ragnhild) og Susanne Asgautsdatter (hun var født i 1785 og hadde vært tjenestejente hos Bjørn Randa, jekteskipperen). Foreløpig ukjente navn er Andreas Andersen og Karen Helene Ellingsdatter.

15. Når døde Erik Torsen Austbø?

Som nevnt tror jeg det var han som var fadder for sønnesønnen Peter i 1806. Og siden det er sønnen Halvor som står som eier av huset i Bakken i 1807-17-protokollen, kan man vel tenke seg at Erik er falt fra på den tiden.

Men helt sikker kan man ikke være uten videre. Ved Talettas "Ægtevielse" i 1831 er forloverne oppgitt som "Halver Erichsen" og "Erich Toresen". Teoretisk kan selvsagt Erik Torsen Austbø fremdeles ha vært i live (87 år gammel). Men denne gangen er det vel heller sønnesønnen Erik Torsen (nå 41 år gammel).

Hvor lenge Thora Halversdatter levde, vet jeg heller ikke. Hun var 60 år gammel ved folketellingen i 1801.

16. Bakken - i dag

På et kart fra 1726 - "Delineatio Planimetrica Ofwer Stavanger Bye" - ligger Bakken innenfor Kjerringholmene.

I dag ligger Kjerringholmene under den store kaikvadraturen ut mot Østervågen. Det meste av den opprinnelige strandlinjen ligger likeledes under våre dagers kaianlegg.

Følger vi Kirkegaten helt ned til sjøen, kommer vi til Børevigå ("Børrevigen"). Her må tidligere tiders Pottemakerstrand ha ligget. Følger vi Kirkegaten oppover mot byen igjen, kommer Holmegaten inn fra Holmen i syd-vest. Der må Timianstorget ha ligget. På 1726-kartet ligger Bakken ganske riktig øst for dette krysset.

I 1860 ble området fra Valbergtårnet og ut til Holmen rasert av brann. 250 bygninger strøk med. Husene på Bakken var blant dem.

En del av opplysningene om Erik Torsen Austbø og hans familie er hentet fra fjerde bind av Samlinger til Stavangers historie (Stavanger, 1972). Her finner en manntall og takseringslister, fra "Ledingen aff Staffuanger Bye pro Anno 1604. Anammidt den 9 janvarij 1605" til branntaksasjons-protokollen for Stavanger 1807-17. - Andre opplysninger er fra bygdebøkene for Riska, Hjelmeland og Rennesøy. Et lengre sitat er hentet fra En Stavangersk Cicerone (Stavanger, 1868). Stavanger Borgerbok (utg. av Axel Kielland) har også vært konsultert.

(c) Morten Svendsen