Harald Reppesgaards tale 1. mai 2002 i Trondheim. Harald Reppesgaard. Trondheim 2002. Harald Ø. Reppesgaard holdt følgende appell og kransnedleggelse ved bautaen til avdøde partikamerat, dikter og redaktør av «Ny Tid», K. O. Thornæs den 1. mai. Markeringen var et samarbeid mellom Trondhjem Arbeiderparti av NKP og Trondheim Samorg. Gode venner og kamerater. Gratulerer med dagen! Denne internasjonale kampdagen feires på nytt over hele verden til tross for alle borgerlige spådommer om at arbeiderklassen er avskaffet og ideologiene er døde. Det er de borgerlige, kapitalistiske ideologier som er døde. ideologier som utgir seg for å være menneskehetens, demokratiets og fredens grunnmurer, men som er metafysiske tankespinn og dekke for overklassens herskersyke og egoisme. Disse ideologiene skaper intet av verdi for menneskene, kun for et fåtall millionærer og til syvende og sist krig. Vi har aldri før hatt så mange kriger i verden som i de siste 30 år. Kriger som påtvinges de svake og underprivilegerte folkegrupper og nasjoner over hele verden. Kriger som startes og drives av USA og EU-Europa. I dag er denne maktpolitikken tydelig i Midt-Østen hvor Israel med USAs velsignelse bedriver folkemord og bryter alle elementære menneskerettigheter. Det er ikke bin Laden som truer menneskeheten - det er faktisk statsterrorismen med USA, England og Tyskland som truer nasjonenes sikkerhet - Cuba, Irak, Nord- Korea, Libya, Serbia, Palestina, i det hele tatt de stater og folkegrupper som ikke bøyer av for monopolenes og storkapitalens krav om ekspansjon til nye markeder og grådighet etter råstoffer. det er imperialismen med disse land i ledelse som er vår største trussel. Hva med Knut Olai Thornæs oppe i alt dette? Kamerater, jeg tror han hadde applaudert disse ord. Journalisten, dikteren og kommunisten Thornæs viet hele sitt liv for den norske og internasjonale arbeiderklassen. Han maner til strid mot undertrykking og krig: Livet er mulig når av vår nød stormen, tordenen, flammen for frihet og brød når viljen, motet, kraften i fellesskap heiser fanen den luende rød. Kamerat Thornæs var som Nordahl Grieg aktiv krigsmotstander og antiimperialist, og innså nødvendigheten av at arbeiderklassen tok tak i sin egen utvikling og skapte sin egen framtid om så i kamp. Thornæs var født i Kristiansund i 1874. Han var et aktivt medlem av NKP siden starten i 1923. Han var utdannet typograf og ble redaktør i partiavisa ”Ny Tid” i 1921. Han var uredd og tok alltid de svakestes parti. Han sa i fra hva han mente om øvrigheta og ble dømt for injurier mot fattigstyrene i Strinda og i Brønnøysund. - Det var den beste dagen i mitt liv, var hans umiddelbare reaksjon. Han sa det slik i en 1. mai-tale i 1931: Og vi har en bedre verden i sikte da kan vi ikke svikte dem som for retten og friheten slåss. Det er maidagens krav til oss. Vi har våre lenker å tape men en hel verden å skape. Ikke rart han var en fryktet, men også respektert, klassekjemper. Thornæs beskrev i mange dikt og artikler fattigdommen blant industriarbeiderne, gruvearbeiderne, skogens folk, fiskerne og husmora. Han stilte spørsmålet hvordan folk som utførte så farefullt og helseslitende arbeid og som levde under så usle kår i det hele tatt kunne eksistere. Det nyttet ikke å flikke på et urettferdig samfunn med Bibelen eller Grunnloven i hånd når makta lå hos et rikt mindretall. Han krevde et fundamentalt nytt samfunn - det sosialistiske - deretter det kommunistiske. Dagens maktmennesker på børsen, i media og i de borgerlige partier forsøker å forvrenge sannheten om dette borgerlige demokratiet. Et demokrati som gjør de rike rikere og de fattige fattigere. De snakker om et velferdssamfunn med 80.000 arbeidsledige, 50. 000 fattigbarn, Europa-rekord i narkodødsfall og et utall av minstepensjonister som ikke daglig får sitt varme måltid. Vi skal fremmedgjøres og glemme fakta. Vi skal fores med antisosialistisk propaganda og pervers reklame som tar sikte på å ødelegge solidaritetstanken og følelsen av fellesskap. Individualisme, egoisme og det frie marked er de som setter de nye moralske standarder. Dette kaller man for levende demokratier. Døde ideologier skaper til sist døde samfunn. For at vi skal forblindes og bli tanketomme og ukritiske fores vi med pjatt og fjas i alle media. Big Brother er viktigere enn Big Bang i kjølvannet av ny atomopprustning. For vårt eget beste blir vi beæret med en snarvisitt av et luksusskip for milliardærer i Trondheim i sommer, som kan se ned på apekattene på kaia. For ikke å glemme et banalt prinsessebryllup som skal gi oss følelse av nasjonal stolthet, bare vi glemmer klassestoltheten. Det er nok det vår kristne ordfører mener når hun sier at det skal satses på byens borgere, ja, særlige de ubemidlede og svake. Også vi har lenker som binder oss, ofte usynlige og utspekulerte. Thornæs sier vi må bryte alle former for lenker - materielle, men også de åndelige. Han maner til klassekamp, likhet og rettferdighet. Hans ord er like aktuelle i dag som for 70 år siden. Vi minnes kamerat K. O. Thornæs denne 1. maidagen, med en krans og ett minutts stillhet. Takk!