Vi hilser dig, revolusjonen!
(7. november 1926)


Vi hilser dig, du verdensmakt
som knuser tyranni.
En slekt som var i lenker lagt
- du gjorde frels og fri.
Og bundne krefter har du løst,
-du med vulkanens tordenrøst
et proletariat du bød
å heise fanen rød.

Du var en drøm i tusen år.
et håp, en trøst, et ror
en vei til frihets lyse kår
som neppe fans på jord.
Nu - er du livets sikre makt.
Og vi kan se hva du har brakt
- og bringer, om vi, som du bød
vil følge fanen rød.

Du er ei mildt og stille vær
med sommerlek og dans,
som retter litt på her og der
og fletter blomsterkrans.
Nei! Du er tvungne viljers damp
som presset er ved urets tramp
som bryter ut fra hver en sprekk
og godtfolk er til skrekk.

La svake sjele reddes kun
og jamre seg med gråt,
og flykte feigt i kampens stund
som rotter fra en båt,
og stryke feigt symbolet ut ...
Kun den som eier viljens glød
kan følge fanen rød.

Se, kamerater, se vårt kall:
å heise fanen rød!
Den gamle verden står for fall,
det gjelder liv og død:
En død i sorte faners tegn
og verden som en ørken-egn -
Et liv, i frihetens symbol,
den røde fanes sol.

Vi hilser deg, du livets makt
som knuser tyranni.
Vi ser og vet hva du har brakt:
et folk som slo seg fri.
Å, gi oss styrke, gi oss glød
og mot å heise fanen rød.
Å heise den i kamp og tross
... kom snart, ... kom snart til oss.


Prenta opp m.a. i:
Sunnhordaland kommunistblad (28.04.1928)