Barna i Grynergrenna

fire profeter

Kapittel 1: PLÅTT

28.10.95

De fem voldtektene som har rystet nedre deler av akelva i det siste, har i følge Cristianiaetterforskere en helt klar sammenheng. Etterforskende myndigheter sier at de har likhetstrekk som tilsier at det kan være samme gjerningsmann som står bak. Detaljer i saken vil allikevel holdes hemmelig, inntil videre, av hensyn til etterforskningen. Etterforskningens nettprossesør Kopp benekter at myndighetene er utmanøvrert av en ny vevsrenser, på tross av at det er akkurat hundre år siden forrige anmeldte uoppklarte sedelighetssak, hvor de la skylden nettopp på en ukjent vevsrenser.

-Del opp den siste lange setningen, ellers er det bra.

-Takk! jeg sender det til Red.

-Ja, jeg lurer på om du ikke kommer til å få utearbeide på saken hvis Red gir deg den.

-Det får ikke hjelpe, en slik sak er virkelig en god mulighet til å bli fast i nyhetsnettet.

- Der er det mye utearbeide.

- Hvorfor ikke?

Lend gjorde justeringene på siste setningen og sendte det ned til Red. Han fikk straks en tilbakemelding:

-Ta denne saken på heltid, ikke vær for diskret med utgiftene, den er ikke så interessant, men kan bli populær hvis det inneholder biokjemiske fremskritt. Vi trenger en ung og overmodig journalist som deg. Vær nøye når du skriver, du trenger litt språktrening.

Lend tok det med fatning, en slik sak var ikke viktig for avisen hvis det ikke dreiet seg om at saken kunne få politiske følger. Det var vel nettop det Red hentydet til da han ble gitt så stor økonomisk frihet. Det virket ikke som det var sannsynlig ettersom han hadde fått saken. Det eneste som var vanskelig var at myndighetene var så restriktive, men det kunne godt skyldes at de prøvde å skjule dårlig etterforskningsarbeide som det ikke ville bli spurt etter når saken var løst. Han kom ihvertfall til å få inn en notis når det ble løst. Han hentet tilbake artikkelen han hadde brukt om de uoppklarte voldtektene for hundre år siden:

28.10.895

Den fjerde voldtekten i elveområdet ble registrert i natt. Sedelighetsmyndighetene er helt uten spor. Det kan være tale om en ny ukjent vevsrenser, for det er ikke rester av sperm eller fremmedvev i kvinnenes skjeder.

Et forbudt kjemikalie ble derimot funnet. Dette soffet er giftig, men har ikke vært fremstilt på så lenge at man ikke engang vet hvorfor det er forbudt. Myndighetene gjetter at det kanskje kan være av så gammel dato at det ble stoppet allerede i miljørevolusjonen.

Etter at de lokale hovedmyndigheter har gitt tillatelse til å åpne overvåkningssensorenes registreringer den siste måneden, er det mistanke om at enda en uanmeldt voldtekt har foregått forut for disse fire. Grunnen til at det ikke kan sies noe sikkert er at sensormateriale var mer eller mindre ødelagt. Dette kan tyde på at ugjerningene var nøye planlagt ettersom sensorene har vært bøgget via nettet.

Det har etter all sannsynlighet væt snakk om fire gjerningsmenn i hver episode, og myndighetene går ut fra at det er samme gruppe som står bak alle voldtektene. Den består utvilsomt av ressurssterke mennesker, for bøggingen av sensorene skal egentlig være umulig. I tillegg kommer fremstilling av et ulovlig nesten glemt kjemikalie.

Myndighetene er allikevel sikre på at de skyldige vil bli funnet.

Han stusset. "Det er på datoen hundre år siden?" Lend forstod i det minste at myndighetene var mer samarbeidsvillige med pressen da. Da han bladde videre fant han ut at det ble foretatt enda en voldtekt, så var det slutt. Ingen gjerningsmenn ble tatt.

Han fniste "Det skulle ikke være så fryktelig vanskelig å bøgge det sensorsystemet de hadde da"

Han visste ikke helt hvor en ett hundre år gammel forbrytelse skulle lede ham. Han ba maskinen lage en kopp te til ham. Litt mer sukker enn vanlig. Sa han til den. Den svarte "Fem gram nok?" Han lo. "Dustemaskin du har vel aldri drukket te. Jeg skal ha femten gram.

Myndighetene kan ikke holde etterforskningen skjult særlig lenge nå, uten godkjennelse fra Lokalrådet. Det ved de. Jeg prøver filene deres igjen.

Kriminaletaten etterforskningsfil 10.34, 10.35, 10.37, 10.38 og 10.39"

innhold foreløpig hemmelig

innhold foreløpig hemmelig

innhold foreløpig hemmelig

innhold foreløpig hemmelig

innhold foreløpig hemmelig

spørsmål kan stilles til nettprosessør kopp

"Hvorfor lærer aldri offentlige etater å bruke stor bokstav."

-fordi funksjonen er fjernet.

-Hvorfor i all verden er den det.

-vi trenger den ikke. enhver idiot vet hvor det bør være stor bokstav, det forårsaker ingen misforståelser. funksjonen tar uforholdsmessig stor plass på stemmeskrivern. vi bruker plassen til stemmeløgndetektor isteden. kun bulletinassistenten har store bokstaver.

-Selv jeg har jo løgndetektor på min maskin.

-vi er en etat med få midler, de fleste av maskinene våre er mer enn femti år gamle. dessuten vil ikke din løgndetektor kunne skille en sannferdig som var svert nervøs, fra en meget dårlig, dermed nervøs løgner.

-Hvem er du egentlig, jeg får bare tjenestenummer på skjermen.

-slå det opp da vel

-Spar meg, vær så snill.

-jeg er nettprosessør kopp. og jeg har ordre om å undersøke alle som søker på disse filene. jeg kunne bare ikke dy meg fra å bryte inn da jeg hørte du klaget på de små bokstavene. det var en av mine hjertesaker da jeg var utviklingskomitèen. og jeg har dessuten aldri forstått poenget med store bokstaver. ingen i vår avdeling skriver en rapport hvor det er uklart hva som er egennavn, og hva som er fellesnavn. stor bokstav etter et punktum er smør på flesk. det er nesten utrolig at den tradisjonen har overlevd. store bokstaver er vel mer interressant for snuskete journalister som deg mr. lend. og det er vel fordi du føler du må opplyse almuen du tar slike viktige saker.

-Ærlig talt jeg valgte ikke selv saken, og hvis den kan opplyse almuen så skal jeg la den gjøre det. Hvem vet den kan jo inneholde politisk maskinkrasj for alt jeg vet, med det hemmelighetskremmeriet deres. Dere har bare tre dager igjen av dulgsgrensen på den første saken, så jeg venter i spenning.

-desverre vi har alt fått utsatt grensen i to uker av lokalrådet. jeg har lov til å røpe at det er sakens rituelle karakter, ikke politiske som er årsak til dulgsmålbruken. adjø mr. lend.

"Helvetes nepe. Rituelle karakter? Jeg må nok ut i feltarbeide." Sa Lend og maskinen bestilte en tunellvogn til ham og slo på skjermlåsen.

Lend gikk ut og satte seg på tunellvognen, og dro mot parken. Han kom til en alkobule i parken hvor han kjøpte en alk, og satte seg til å prate om voldtektene med fremmede, for å se om han kunne skape noen reaksjon. En kvinne han snakket med sa "Ja også han stakkars mannen de tok, fire stykker etter tur."

"Mann?" spurte Lend

En mann som tydelig var fast kunde blandet seg inn "Jeg synes voldtekt av menn er gjevere enn sedvanlig kvinnevoldtekt. Man vet ikke hva man går til på en mann. For alt man vet kan fyren akkurat ha vært på dritern uten å tørke seg. I det hele tatt er det vakrere å bryte konvensjonene på den måten. Dessuten er det en mer virksom hån. Det er en nedrighet som ikke kan sammenlignes med kvinnevoldtekt. En voldtatt kvinne vil få total udelt medlidenhet. En mann vil nok få medlidenhet men ikke uten en viss tragikomisk ironi, ihvertfall blant andre menn.

"Hvordan vet dere at det er en mann blandet inn i dette, avisene har ikke fortalt om noe sånt" Kvinnen sier "Det er fordi det var Bjørnstjerne som ble voldtatt, denne herren her" Hun peker med en kroket finger på mannen som akkurat hadde blandet seg. "Har ikke så mye til overs for Bjørnstjerne, derfor har han plutselig fått sånn dilla på homofil voldtekt. Bjørnstjerne er nemlig en pen herre, og som du ser er denne herren ikke så ....Han er en mannsgris som innbiller seg at hele verden er et samfunn av libido og gammen."

"Hvor kan jeg treffe denne Bjørnstjerne?"

Lend tittet rundt seg. Det var stort sett middelaldrende mennesesker på bula. De hang over alkglassene, eller så på skjermene som prydet alle veggene i lokalet. Noen hadde egne mobilskjermer med seg. Han snudde seg mot skjermen som hang like ved siden av seg, den sto på randomnett. Den plukket helt tilfeldig ut materiale ut i fra bestemte kategorier på nettet. Nå sto den på nordisk litteratur. Noe som forundret ham. Skjermen hadde funnet frem en eldgammel tekst, som angivelig var fra 2500 tallet, men Lend visste at dateringen av gammel litteratur kunne være ganske tilfeldig når forfatteren var ukjent, og teksten var fra før det store omleggingen av nettet i 2786. I mens han mannet seg opp til å besøke denne Bjørnsterne ble han sittende å lese den teksten skjermen hadde plukket ut:

RELIGIONENS UNNFANGELSE

Kanskje jeg skal starte in medias res med en voldtekt under Nybrua. "Lemmet knuser seg som et spett inn i svartberget, og de eneste vitnene er fisken i vannet" Nei litt billig pokcetvoldtekt. Hvorfor i helvete kan ikke Pistipetter lære seg å skru av den forpulte radioen når han er ferdig på kjøkkenet! "Pistipetter, skru av den jævla radioen, jeg kan ikke tenke!" Hvorfor orker jeg å rope, han gidder ikke allikevel. Han hadde hatt godt av å bli hypnotisert til å tro at han var mora si. Da hadde han ihvertfall ikke lagt igjen spjønkefiller i Bellmanboka mi.

Ok det skjer en voldtekt under nybrua to menn, nei tre, nei fire menn med sort kappe og hette. Tre holder og en voldtar. De putter en fille i munnen hennes, nei forresten jeg kan la dem voldta en mann, eller kanskje først en kvinne eller to, så en mann. Kanskje jeg skal la dem være poetiske voldtektsmenn som leser dikt for sine offere under akten. "Så fann dei han Ole Johan langt burte.." nei for makabert. kanskje Jan Erik Vold "ultukruke tulturukukr kuktulurulte" nei for intellektuellt.... Barneregler! det er tingen.

Nå må jeg ha en kopp te. "Elle melle deg fordøye; nå tar jeg deg i sortøyet."

"Ekken flekken bekken, du skal få salt i hekken"

- står'ru her og snakker med tekoppen din eller.

- Ja det er noen moralske barneregler som jeg tenkte teen skulle få høre før jeg drakk den

- Du gadd ikke spørre om jeg og Pistipetter skulle ha te assa.

- Nei, for den teen jeg lagde stiller store krav til sin drikker, som jeg vet dere ikke klarer å tilfredsstille.

- Som å lese barneregler for den?

- Ja, for eksempel Margrete Munthe.

"Snipp snapp snute, jeg lar spermen sprute" "Billy benny boern, tommer'n opp i toern"

-"Richart har ringt deg Lonestar. Han var sånn derre nordlending."

- "Pistipetter roper på deg, sauehue, og ikke mas på meg jeg skal ligge på rommet og tenke" Hvis han maser om en eller annen oppvasktvist nå, så skal jeg klippe av dei fine krydlane hans. "Og skru av radioen på kjøkkenet når du er ferdig."

Jeg tror jeg skal la Lonestar og Mr. T. gå langs akerselva en høstkveld, og imens Mr. T. forteller om duellen som sto mellom to forelskede rivaler under Nybrua i 1736, ser de en ny duell der under brua. De vil stoppe det, men voldtektsmannen har alt trukket ut sverdet sitt, og de fire kappekledde løp sin vei. Lonestar og Mr. T. står over offeret som ligger med baken i været og vurderer om de skal hjelpe ham, eller om de skal fortsette der de andre slapp.

Kanskje Lonestar blir grinete av å få en sånn dubiøs personlighet.

Kapittel 2: VANILJESAUS PÅ RYGGEN

Bjørnstjerne lå i en stol kun iført en slitt slåbrokk, skjermen hans sto på underholdning, men han så heller ganske trist ut, "Lag kaffe til gjesten." skjermen ga fra seg en gammeldags plingelyd når kaffen var ferdig.

-"Jeg går ut ifra at du skal vite mer om hva som som skjedde"

-"Ja jeg vil gjerne ha klarhet i alt som skjedde den natten."

-"Jeg har alt fortalt dere alt jeg husker, jeg klarer ikke å trekke frem detaljer, kanskje underbevisstheten min fortrenger dem."

Lend forsto nå at Bjørnstjerne tok ham for å være fra myndighetene. Denne karen kan være til ulidelig hjelp tenkte han, og sa:

-"Ja, vi har et godt utsagn fra deg, men hvis vi går igjennom det hele en gang til så kanskje du husker flere detaljer."

-"Jeg tviler på om jeg husker mer, men ok, jeg skal prøve. Altså jeg gikk i parken, jeg går ofte kveldsturer, jeg stoler ikke helt på at hormontilskuddet gir den fysiske balanse man trenger. De fleste lever jo et helt liv uten å bevege seg i annet enn samleietakt. Jeg gikk nå en gang denne turen, og det hender ofte jeg møter folk, så jeg stusset ikke da det kom fire kappekledde mennesker mot meg. Klærne var underlige, men jeg husker ikke helt hvordan de var. Mørke tror jeg, og kanskje hetter på hodet.

Den ene stoppet meg og spurte "Unnskyld har du gnist eller." Jeg forsto ikke spørmålet, det gjør jeg fortsatt ikke. Etter det er alt uklart. Jeg ble holdt for munnen med et fuktig tøystykke, jeg husker at de rablet et og annet imens de tok meg, det hørtes ut som et fremmed språk, noe regleaktig."

- "Regleaktig?"

- "Ja regler er noe de hadde i senantikken, ord som ligner på hverandre, som de sier etterhverandre uten at det behøver å gi noen mening. Jeg har lest endel senatikkskrifter, det er veldig artig, synd at så lite er bevart. De hadde helt inn i andre århundre, eller tjueandre som det egentlig er, tekster lagret i bøker."

-"Bøker?"

-"Ja, papir.. eh papir er som en tynn porøs flate, lettantennelig. Dette papiret preget de bokstavene på, så måtte de lese det selv inni seg. Jeg bøgga maskinen min engang så lyden forsvant, og hentet frem en senantikktekst "Erling på lager" tror jeg den het, den er kanskje litt lang, men jeg prøvde ihvertfall å lese hele uten lyd. Det var en ganske rar opplevelse, som om noe skjedde. Men det ble fort kjedelig. Det var en av de merkelige gutta på oldsaksamlingen som hadde anbefalt det. Kokk tror jeg han het, han er ekspert på senantiken, han kan masse om regler."

-"Ja, men hva skjedde etterpå, bare gikk de?"

-"Nei, det var bare tre av dem som tok meg, sistemann helte en søt veske på ryggen min, men den har jo dere analysert, og så kom noen, to unge menn, og da løp alle fire. De to som kom bare sto der en stund og så på meg, og gikk videre, de snakket, men jeg var jo ruset, så jeg husker ikke hva de snakket om."

-"Du var ruset?"

-"Ja det var jo dere som sa at det tøystykket jeg fikk for munnen inneholdt et kjemikalie."

-"Ja det stemmer det. Men de to guttene gjorde de ingen ting."

-"Det vet jeg ikke."

Bjørnstjerne snudde seg mot skjermen, han gråt. "Det er en grusom opplevelse, den er heldigvis meget sjelden. I antikken var voldtekter slett ikke uvanlige, de hadde jo ikke sensorsystemet, de hadde ikke genregister engang. Lurer på hvordan de i det hele tatt kunne oppklare kriminalitet."

Lend dro hjem og gikk gjennom interviuvet. Gnist? Han forstod det bare ikke kanskje det var en sexuell hentydning. Eller det der med regle, selvfølgelig kunne mannen ha fablet, han var jo ruset på et eller annet kjemikalie. Et eller annet helt utenom en alminnelig brutal voldtekt var dette, det var han sikker på. Alle ritualene, søt veske på ryggen. Han simpelt hen måtte se filene fra granskningen.

Lend kjente en hacker, en småkriminell fra tidligere avisjobbing. Han pleide å hjelpe dem i en mindre avis, med å bryte seg inn på de store avisenes layoutnett. De samtale, men vennen sa det var umulig:

-"Ingen bryter seg inn på myndighetenes hemmelige filer, ihvertfall ikke en som nettprosessøren personlig overvåker. Dessuten er maksimumsgrensen for en hemmelig fil tre måneder, skal de ha mer enn det må det godkjennes av Europarådet, og da er det snakk om grandiøs politikk, og ikke noen mystiske voldtekter. Etter seks måneder kan ingenting hindre maskinen i å åpne filene, ikke engang Verdensrådet. Du får bare vente."

-"Hva er det som gjør at dette kan være så forbannet hemmelig."

-"Enten er det en etterforskningstabbe, ingen vil spørre hvis saken er oppklart."

-"Det har jeg tenkt på, men det ville vel ikke Lokalrådet godkjent så raskt."

-"Eller de kan ha oppdaget noe de ikke kjente til, noe uregistrert, noe de vil ha kontroll over før det slipper ut. Det er ikke gunstig for noen at du sprer informasjon om ting som ikke finnes på nett. Her har vi i flere århundrer vært prakteksempelet på et samfunn hvor hver eneste kvadratmillimeter er nettregistrert, og alt er tilgjengelig for alle. Det er ikke mer enn femti år siden alle afrikanske statsanliggender var strengt hemmelige. Hva tror du andre lokalnett synes hvis vi har ukjente problemer, eller noe sånt som uoffisiell forskning. Hvis de bare får registrert det ukjente materiale før saken kommer ut, løst eller uløst, så vil myndighetene være fornøyde."

-"Så du tror det dreier seg om et ukjent stoff eller en "oppfinnelse" av noe slag"

-"Ja, sannsynligvis. Hvis ikke-, men det skulle være merkelig. Det uregistrerte miljøet kan ha gitt lyd fra seg."

-"Det uregistrerte miljøet?"

-"Ja, det finnes et slikt miljø. Jeg kom borti det fra min tid som småkriminell. Jeg var en såkalt kontakt. Det hender de trenger opplysninger fra nett, og da trenger de en som kan hacke litt så informasjonen taes ut uten spor. Det er litt dumt å snakke om dette på åpent nett."

-"Men hvordan kan noen være uregistrert, det går vel ikke an å leve uten tilgang på nettet? Dessuten vil sensorene oppdage dem med en gang."

-"Folk levde da før nettet kom. Det med hormoner er bare noe man får fordi et liv uten fysisk utfoldelse, uten kontakt med opprinnelsen, kan drive enkelte til vanvidd. Primærnæringen fanger de fleste av disse, men det ikke plass til på langt nær så mange som det egentlig er behov for. Alt dette finnes det statistikk om på nettet, det er bare å slå opp."

-"Hva med sensorene da?"

-"Sensorene er jo såre enkle. Alt blir overvåket, men ingen har lov til å titte på overvåkningen før noe kriminelt har skjedd. Disse menneskene gjør enkelt og greit ikke noe kriminelt, ikke noe som kan oppdages ihvertfall. Dermed bryr heller ikke myndighetene seg om å finne dem. Myndighetene har nok en aning om at slike grupper kan eksistere."

-"Hvordan kommer jeg i kontakt med en slik gruppe?"

-"Det er ikke lett. Men heller ikke umulig, jeg skal se hva jeg kan gjøre. Vi må uansett vekk fra åpent nett. Det er ikke noen trussel, men hvis du skulle finne på noe faenskap, så har de jo lov til å kikke på samtalen."

-"Ja, skal vi møtes da?"

-"Møt meg på alkobula i elveparken klokka sju i morgen. Jeg kan ikke garantere deg kontakt med dem."

Lend ville søke på person, uregistrert. Det nærmeste ble person, Urehito, forfatter, Japansk 2251-2369. Tilhører orientalsk informatisme, viktigeste tekst er "Mongoveggen"

MONGOVEGGEN

-"Nei, Jeg var først på fjernkontrollen, samma faen om ingen skjønner en dritt. Nå er det min tur til å bestemme kanal."

-"Men jeg.. du kan vel faen ikke fransk, hva i helvete er pointet med å se på fransk tekst-TV da."

-"Det har ikke noe med saken å gjøre. Det er en prinsippsak, hvis det er min tur til å velge kanal, så har ikke dere noe dere skulle ha sagt."

-"Jammen det her har du ikke lyst til å se på sjøl en gang."

-"Jo! Forresten vet ikke du hva jeg vil se, og du ha heller ikke noe med det. Jeg synes faktisk det er verre å tvinge andre til å se på for eksempel Rederiet. Det er så dårlig at man blir sjuk av det, og man får varige mentale mèn, nettop fordi man kan forstå det. Så du kan bare være glad til, at du ikke forstår, da volder det ihvertfall ingen skade."

-"Det er ingen som tar skade av å se et dårlig TV-program, men å se noe man ikke forstår derimot, kan drive en til vanvidd."

-"Du har vært så lenge på seriekjøret at du ikke kan bli mere ødelagt, derfor får du maniske abstinenser av å se noe som er litt mere kryptisk enn baywach. Du trenger hjelp, faktisk."

-"Jeg skal si deg hvem som trenger hjelp. Du har ikke fått justert bånndraget helt riktig i skallen, hvis du på død og liv må se tekst-TV på et språk du overhodet ikke forstår ei remse av."

-"Stekk og pess. Jeg ser på TV, og da ser jeg på akkurat hva jeg vil."

-"Fy faen as, du er som en liten unge."

-"Nei, jeg bare redder deg fra seriehelvetet."

-"Jeg gidder ikke krangle mer om det."

-"Du tør ikke engang innrømme at du er....."
-"JEG GIDDER IKKE MASE MER OM DET SA JEG!"

-"Så hold kjeft da."
-"Hold kjef sjøl du."

-"Jeg holder kjeft jeg, det er du som maser nå."

-"... ... hhhhm"

Jeux de la brume nordique lones tar vole voux tallerque appvasqui. Pis ti pet ter un qoulten petit dalt de mama.

-"Slå av det franske talkshowet. Det er hvertfall dritt."

-"Jammen Lonestar da, er du ikke fornøyd nå, det rører seg jo på skjermen."

-"Men faen ta deg, hverken du eller jeg skjønner en dritt av hva de sier"

-"Se en transe, Jeg skjønner ikke at en så fin dame, kan være mann as."

-"Se på de beina a' jeg kjenner ingen damer jeg, med så fine bein"

-"Jeg skifter kanal jeg."

-"Nei kutt ut a' nå skal jeg se på hu.. eh han dama der."

-"Du skjønner jo ikke hva de sier jo. Det er du som ikke vil se på det her"

-"Jammen nå skjedde det for en gangs skyld noe på denne kanalen."

-"Det er min tur til å bestemme derfor skifter jeg kanal"

-"Hysj, jeg ser på denne dam.. transen jo."

-"Hysj? Som om du forstod mer fransk av at en transe snakker det."

ZAPP

-"Å det er Love Boat jo, ikke zapp mer nå"

-"Bare ta den jævla makta di du, jeg går heller og leser."

Hvis jeg innfører Lonestar i historien som en slags nettranse, så vil han unektelig bli indignert. Han kan være den som står for fremtidsseksualitet. Der den har overvunnet sjikaner og grove tilnærmelser. Voldtektene er en nyhet uten interesse, nettopp fordi samfunnet har nådd en fullstendig seksuell liberalisering, og det har kommet til et intellektuelt nivå hinsides vår primitive fascinasjon for uforståelig seksuell oppførsel. Lonestar blir den frie seksuelle tankes profet. Vakker, slu og lett gjennomskuelig.

Kapittel 3: EN GRÜNERKREUTZER

Lend satt på alkobula, han var tidlig ute. En kvinne satt alene like bortenfor, hun lignet ikke særlig på de andre menneskene som til stadighet sitter her og drikker alk. Hun hadde et ungt ansikt, men var nok eldre enn hun så ut. Drakten hennes var på en måte anderledes, et eller annet med snittet, den var bare mer kvinnelig. Han satt og så rundt seg. De som var i lokalet, hadde vært der i århundrer, lutende over sine alkokopper, som om de så en hemmelig skjerm nedi bunn av koppen. Noen hadde skjermen sin på, og så på underholdningsnettet, på filer som Lend ikke aldri hadde sett før. Han var heller ikke den store underholdningsnettraceren.

"Kom vi går ut." Det var kvinnen som hadde sittet alene litt bortenfor.

"Jammen jeg skal møte..." hun bare dro ham med seg, uten at han strittet. Egentlig trodde han at hun bare var ute etter sex, men utenfor sa hun:

-"Det er jeg som er Thom, Hackeren."

-"Nei, det er det ikke du er jo.."
-"Kvinne?"

-"Ja?"

-"Det er et enkelt trick. Jeg begynte med det i mine tidligeste hackerdager, så har jeg bare fortsatt. Den mannen du har hørt og sett når du har snakket med meg på nett er min oldefar."

-"Men er ikke det ulovlig?"

-"Hvordan skal det bli oppdaget? Den eneste gangen man trenger å møte myndighetene personlig, er ved fødselen, eller det vet vi ikke engang. For alt vi vet er det et injeksjonsprogram, som installerer ID-kortet og som tar genprøvene. Forøvrig heter jeg Lone."

-"Men hvorfor?"

-"Jeg bare begynte med det, og nå er det vanskelig å slutte. Dessuten kan det være praktisk. Mange mannfolk kan bli ganske slibrige på nett. Det har jeg opplevd når jeg har prøvd med min egen identiet, som da vil virke falsk. Din Dir for eksempel er en av de verste, for meg som ikke er vant til det er det jo ganske sjokkerende."

-"Jammen det er jo vanlig sjargong. Hvis man møter en pen jente på nettet, så vil alle menn spørre om å få møte henne for samleie. Pleier ikke du gjøre det når du gir deg ut for å være oldefaren din."

-"Nei, selvfølgelig ikke."

-"Da har du nok skuffet mange kvinner. Det er til og med vanlig å gjøre det med menn, hvis man er i kontakt med miljøer man vet det er mye homofili."

-"Ja, nok om det. Jeg har fått tak i den du trenger. En gammel okkultist, vi må møte ham personlig. Han stoler, naturlig nok, ikke på folk over nett."

Han fulge henne hvor hun gikk uten å spørre hvor de skulle.

-"Er han uregistrert?" Lend sitret av lyst etter å treffe et av disse mystiske uregistrerte menneskene.

-"Nei, han er registret, men det har egentlig ikke så mye å si. Han er jo selvfølgelig skjermpliktig, så han kan ikke gjemme seg sånn som de andre. Men han har god anseelse i miljøet. De trenger kontakter i nettet, og det er vanskelig å rekruttere habile folk som kjenner bakveiene, og som samtidig er kritiske til nettstaten."

Lend stod foran en liten bygning med store gjennomsiktige plater på veggene, og forskjellige skjermer innenfor fortalte hva som var inne i bygningen.

-"Dette er en butikk" sa hun.

-"Ja og jeg er papir"

-"Nei, det er sant. I dette okkulte miljøet er det mange som motsetter seg innkjøp over nett, så de bruker den gammeldagse formen, hvor man faktisk møter opp i butikken personlig for å hente den varen man skal ha. Men Aber har selv sagt at det egentlig ikke lønner seg, han selger allikevel så mye på nettet at han tar seg råd til kuriøsiteten."

Inne i butikken hang det på flere av veggene noe som lignet rektangulære små skjermer omgitt av farget fast stoff, som det var for å skille skjermen fra veggen. Fremstillingene på skjærmene var stillbilder av ekstremt dårlig kvalitet, som om det aldri skulle kunne bevege seg. Lend gikk bort til en av de største av disse skjermene, han oppdaget at bildet var preget utenpå skjermen med stivt farget materiale.

-"Det kalles malerier." Sa den eldre mannen som kom fra et annet rom "Jeg er Aber, Innehaveren av denne Sjappa."

-"Mr. Lend." Han hilste "Hva er en sjappa"

-"Det er bare et gammelt navn på en butikk som denne. Liker du maleriene. Det du ser der er fra det 20. århundre, helt uvurderlig. En ung kvinne tegnet det visstnok til sin venn i fødselsdagsgave. Det var da langt forut for sin tid, med fremstillingen av disse åtte kvinnene i hver sin konkrete farge. Forståelsen av kvinneseksualiteten med helt klare kontraster delt inn i fire skarpe farger og trinnvise størrelser. Den unge kunstnerinnen fikk aldri vite at den seksuelle forståelse to hundre år senere skulle basere seg på akkurat slike teorier. Nå er vel dette bildet verdiløst."

-"Jeg synes du nettop sa at det var uvurderlig"

-"Ja, det er riktig. Men det er verdiløst i penger. upriselig som kunstgjenstand, som antikvitet. Du kan finne info om både kunstnerinnen og dette bildet på nettet. Ingen bryr seg lenger om gjenstanden, og det er vel heller ingen rasjonell grunn til å gjøre det, men det finnes en følelse i selve fargefettet som umulig kan hentes på nettet."

-"Jeg er et alminnelig menneske, du kan ikke vente at jeg skal følge alle disse okkulte trådene dine."

-"Det ville vært sett på som innsnevrethet å kalle en slik følelse for okkult i antikken."

-"Ja ja, men jeg er egentlig ute etter disse voldtektene, som ser ut til å ha en slags okkult karakter."

Hackeren Lone brøt seg inn i samtalen, og påpekte at Lend overhodet ikke hadde nok grunnlag for å komme med en slik påstand.

-"Det kan være noe i det" sa Aber "Jeg tror det okkulte miljøet kan være tjent med en oppklaring av denne saken. Hvis det er spor som peker i okkult retning, så er det kanskje lagt ut for å avsløre hva vi driver med. Som forøvrig ikke har noen hensikt, vi finnes på nettet som alle andre."

-"Men hvis all deres aktivitet finnes på nettet, hvorfor ville noen trenge inn i miljøet for å avsløre noe man bare kan slå opp."

-"Det finnes en historie om en sekt. Helt ukjent for miljøet i dag, som eksisterte på 2200 tallet. Denne sekten utførte vistnok rituelle seksualhandlinger. Det finnes svært lite bevart materiale om den, men på den tiden bestod sekten av viktige personer i samfunnet, og de skulle utføre et antall voldtekter i en bestemt frekvens. Det hele ble avslørt i 2295, men før noe ble lagt for dagen tok alle arresterte livet av seg med giftampuller.

Dette ble sett på som en siste rest av barbariet fra forrige tusenår, mystikkens død. Inntil en person på 2700 tallet påstod at han tilhørte sekten, og gikk til avisene med en historie som ingen trodde, kun en liten useriøs avis skrev litt om ham. Like senere flyttet mannen fra landet, og meldte at alt han hadde gått ut med var oppspinn, han var rett og slett blitt bitt av en ekstrem fascinasjon for antikken, som hadde gjort ham vanvittig. Grynerkranserne tror jeg han kalte sekten."

-"Hva tror du om dette?"

-"Det er ikke så mye et spørmål om hva man tror. At en slik sekt skulle ha eksistert i det 28. århundre er rett og slett umulig. Mannen var gal. Du finner sikkert artikkelen om ham på nettet."

-"Er det mulig at noen utenfor kanskje har funnet materiale om dette, og brukt det for å utslette det okkulte miljøet?"

-"Nei, det er lite trolig. Alle som har et snev av kjennskap til vårt miljø, vet at noe sånt finnes bare ikke her. Vi bedriver ikke noe fiksfakseri, det eneste vi gjør er å bevare en kultur, og tanker som folengst har dødd ut. Som maleriet. Vi beskytter følelsene i et sprukkent lerret. Okkult blir det kalt fordi majoriteten ikke kjenner eller forstår slike følelser."

-"Men Lone her" Lend snudde seg mot Lone "fortalte om et uregistret miljø."

Den eldre mannen så på Lone lenge uten å si noe, så snudde han seg til Lend igjen. "Jeg tror dere må avlegge et besøk til i kveld." Han gikk og hentet klær, en lang jakke som rakk ham forbi knærne, nesten helt ned i bakken. Aber gikk bestemt til døren uten å si noe, Lone og Lend fulgte ham, ned i gjennom elveparken helt til akelvmunningen før gamle Aber sa "Vi må ta en kort båttur herifra."

Lend hadde aldri vært i en faktisk båt før, men han fant det ganske likt båtsimuleringene han hadde prøvd på underholdningsnettet. Lukten var kanskje litt anderledes. Takk og pris, det var en underlig lukt, ikke spesielt god, nesten som en eller annen form for mat han aldri spiste. Det var fugler her selv i mørket. Han kunne høre hvordan de skrek; "Motbydelig mål det var på de fuglene" sa Lone til ham. Det var et eller annet skremmende ved de skrikene. Han hadde aldri hørt slike fugleskrik før, noe usivilisert. Hysterisk, vemmelig, redselsfullt. Han visste ikke hva han skulle kalle det. Kanskje det bare var fremmed, men han grøsset på ryggen av det, eller var det av den kalde vinden.

"Finnes det ikke tunellvogner dit vi skal?" spurte Lend henvendt til Aber.

-"Jo, det gjør det, men ikke til Grevs bolig. Han har bare inngang fra bryggen, dessuten tar han bare imot gjester som kommer med båt. Han er det man kan kalle en eksentriker, men vær varsom med ham, han er meget følsom."

-"Det er du som tar meg til ham, jeg har da ikke valgt å dra hit selv."

-"Det er nettop det du har, så langt du ser ut til å ha kommet. Dessuten tror jeg du ville tryglet om å få møte ham hvis du visste hvem han var."

-"Hvem er han da?"

-"Det skal du snart få se"

De kom til en brygge som så ut til å være laget av ekte tre. Ved bryggen lå det flere båter, en av dem var en stor metallbåt, med en stor stang stående opp sikkert femten meter, midt på. Huset hadde gjennomsiktige vegger på hele fronten mot sjøen, men det så også ut til å være av ekte tre. Opp til huset fra bryggen gikk en bred trapp, på med gress på hver side av trappen, på den ene siden rant det også vann i en liten bekk. Langs trappen sto det figurer som var laget av en slags hvit porøs sten. Utenfor husdøren var det to beholdere av samme materiale som det var jord og planter oppi. Lend undret over hele boligen.

Da de kom inn hang det skjermer av samme sort som han hadde sett i sjappa på alle veggene. Disse var større, og så mer levende ut, men var laget av et størknet materiale som var festet til bakgrunnen. Lend så ikke noen spor etter en skjerm, men det kunne tenkes han hadde en av de eksklusive nitrogenskjermene som hang i luften når de ble aktivisert, slik som mobilskjermene.

Aber og denne mystiske Grev stod lenge og samtalte seg imellom. Grev hadde på seg et grønt bukseplagg, med to gule striper langs hvert ben, det så både trangt og ubehagelig ut. På overkroppen hadde han bare på seg en slags vest av noe som kunne være skinn med krøllete hvite hår, på innsiden og stikkende ut av sømmene.

"Hvis dere var observante ville dere kommentert båten dere seite hit i. Den er helt unik. Jeg kjenner faktisk ingen lignende. Det er en kopi av en nittenhundretallsbåt. Fra før marisskroget. Det siste fartøyet med slikt skrog var en forbrenningsmotorbåt som ble hugget opp i miljørevolusjonen. Jeg er seilbåtentusiast, og kan fortelle dere at marisskroget var en genistrek uten sidestykke i båthistorien, men det har èn mangel. Lyden. De gamle skrogene lager en helt annen lyd i vannet, som om de snakker med sjøen, blir enig med vannmassene om at det er i deres vold, en bønn om respekt til havet. Marisskroget avsluttet den samtalen. Det var så sjøsikkert at vannet gikk tomt for argumenter. Det hadde ingen motstand å gi, bare klynk i underdanig tone."Lend Ble litt forvirret. Hvis han skulle lære maritim historie kunne han da sagtens ha slått det opp, han trengte vel ikke reise en evighet, for å høre romantisering over et utdødd fartøy.

"Du vil vite mer om Grynerkranserne forstår jeg?"

Lend skjønte at Grev snakket til ham. "Ja..eh Jeg spurte egentlig om et uregistrert miljø."

-"Grynerkranserne oppstod, på begynnelsen av vårt årtusen, og var egentlig ikke innblandet i forbryteriske gjerninger, den delen som ble avslørt på slutten av det 23. århundre var ikke Grynerkransere, men suspekte kriminelle som på en eller annen måte hadde fått kjennskap til skriftene som ligger til grunn for Grynerkranserne."

-"Skriftene? Mener du at en slik forening finnes."

-"JA"

-"Men disse skriftene, hvorfor kjenner ingen foreningen hvis disse skriftene finnes."

-"Skriftene finnes, men ingen vet helt hvor, det er mange andre måter å skrive på enn å snakke til en skjerm. Skriftene er helt fysiske, og de har vært borte i nesten to hundre år. Dessuten er det ikke som en forening, det er noe man blir født til. En svært sjelden gang rekrutteres nye medlemmer, men personregistreringen gjør rekrutteringen fryktelig vanskelig."

-"Så Grynerkranserne og det uregistrerte miljøet er det samme? Men hva er det som gjør at dere vil leve utenfor samfunnet. Det kan ikke være mange fordeler ved det. Dere må jo ha mat, og utdanning."

-"Det var vel enkelte problemer for århundrer siden, men nå er alt så innarbeidet, og samfunnet så opplyst at det er ikke mange som ville trodd på at det fantes uregistrerte mennesker."

-"Jeg tror deg. Men jeg klarer ikke å forstå hvorfor."

-"Det må du kanskje jobbe lenge med å forstå. Du lever i en verden som skal være totalt opplyst. Hvor ingen hemmelighet er tillatt, hvor allt er tilgjengelig, og alt er oppnåelig for alle. Et hvilketsomhelst spedbarn i deres samfunn har akkurat like store muligheter."

-"Ja selvfølgelig."

-"Det er en løgn."

-"Nei, det er ingen løgn. Ethvert barn har alle muligheter. Barnet selv skaper sin egen fremtid."

-"Ja, ikke sant. Og det er en løgn. Slik vi ser det er deres samfunn en manipulasjon for å holde utviklingen tilbake.

La meg fortelle det vi vet om skriften. Den informelle revolusjon, på begynnelsen av tusenåret, sjaltet mange individer ut av samfunnet, og de fleste gikk fort til grunne. Like før revolusjonen var det en liten gruppe som forutså hele fadesen. Det er våre profeter, Marjul, Lowsta, Piste P og en siste mer mystistisk profet som man har trodd var den som skrev ned alle profetiene. Dette baserer seg nå bare på muntlige overleveringer, men vi kjenner til at et samfunn er beskrevet i skriften. Et samfunn fritt for nett, skjermer, opplysning og med okkulte trekk. Det er visst flere slike sosiale tekster, og en hovedtekst av helt klar religiøs predikterende karakter.

Da revolusjonen så ut til å ha fjernet de fleste motarbeidende individer, var det en liten ressurssterk gruppe som fant denne skriften, de kalte seg Grynerkreutzerne. De samlet seg rundt profetiene, og klarte å bygge et samfunn på siden av nettstaten med forbilde i skriften. Siden har dette samfunnet eksistert med sine egne sannheter, men det har aldri på noen måte villet vise seg for nettstaten, derfor må du bare utelukke at du kan finne løsningen på voldtektsgåten her. Det siste vi ønsker er kontakt med deres myndigheter."

-"Men hva med denne utbryteren på 2700 tallet som avslørte sekten og sa det var innblandet ulovlige seksuelle ritualer?"

-"Det skal du ikke tro på. Denne personen har trolig funnet ut av vår eksistens, og villet skape sensasjon. Hvis han ikke kom med noe urovekkende ville han sikkert ikke blitt trodd. Han var dessuten sinnsforvirret, han tok sitt eget liv like etter kunngjøringen. Du er jo journalist, du kjenner sikkert lusa på gangen."

-"Hvafforno."

-"Nei ikke tenk på det. Det er et gammelt ordtak."

Grev gikk bort til Aber, hvisket noe i øret hans, så forsvant Grev tibake der han kom fra. Lend ble stående i stuen hans å lese på et gulnet papir som hang på veggen i ramme og glass:

SPENN

-"Brum brum brum, la meg kjære Gunn, få komme i din munn."

Lonestar: "Jeg bare må få låne hundre spenn til suppe og sigg av deg, så kan du få tilbake sammen med de andre pengene jeg skylder deg den åttåtjuende, bortsett fra de femhundre jeg lånte for å betale lånet til Dragen som du kan få når hun får lønning den første. Eller hvis fatter låner meg en høvding i midten av neste måned"

-"Jammen sist klarte du ikke holde noen av tidsfristene?"

Lonestar: "Da hadde jeg lovt å betale trehundre av spenna først og så sekshundre seinere, men det var penger til strøm og telefon, og de skulle jeg få låne av Mutter, men hun fikk baksmell på skatten, så jeg måtte låne spenn av Marrjus, som Dragen skulle få igjen. Og dessuten var fatter bortreist, og jeg måtte kjøre Kusa helt til Gjelleråsen, så jeg lånte suppespenn av Erik som jeg betalte først.

Hvis jeg får låne de spenna nå så veit du at jeg får lønn den åttåtjuende, og hvis ikke så har sikkert Duen spenn å låne meg inntil videre den første."

-"Hva med de spenna Du lånte før det igjen da?"

Lonestar: "Det var jo Pistipetters feil, Hvis han bare hadde giddi å mase på Krisstopp , så hadde jeg fått de spenna for den sjauinga i tide.

Ikke vær kjip'a Jeg kommer helt sikkert til å betale tilbake tidsnok denne gangen. Jeg får jo lønn åttåtjuende det er helt sikkert, og kanskje jeg får låne no' ekstra av mutter før det også."

-"Se her din fattige jævel. Ta to hundre så slipper jeg den rævslikkende masinga di mer denne uka."

Pistipetter: "Er du så kørka kørka kørka at du låner spenn til han der. Det er like sikkert som always ultra, at du aldri får dem igjen."

Lonestar: "Din jævla hybelhomse. Du har vel faen ikke no peiling på om jeg betaler tilbake lån eller ikke. Du har aldri spandert så mye som en pimp på noen andre enn deg sjæl."

Pistipetter: "Det er fordi jeg er smart nok til å ikke gi sånne snyltere som deg noe jeg veit jeg aldri får igjen. Din kjipe kontogjøk."

-"Jeg veit ikke hva som er heftigst jeg, gnukk som en brukt kondom eller blakk som armhulene til Marrjus."

Lonestar: "Men disse spenna får du igjen, det lover jeg."

Pistipetter: "Det er så sant som det er sagt. Du får igjen en femmer hver tredje måned i ti år."

- "Evig eies kun det tapte, i nøden spiser fanden fluer, jeg kjenner lusa på gangen og de eneste som bryr seg mer om penger enn de rike er de fattige. Jeg driter egentlig i det. Lonestar betaler, for han er så forbanna avhengig av å få låne spenn en annen gang. Hvis du på død og liv skal sutre så skylder du meg faktisk spenn du også."

Pistipetter: "Jeg?"

- "Ja; du ja. Du lånte spenn til Peach Canei, sylteagurker og en eller annen videofilm"

Kapittel 4: SALINGEN

Lone sto og så ut på vannet en stund, før hun spurte Aber "Hvorfor tror du han uten å betenke seg fortalte alt dette om en sekt som overhodet ikke tåler å bli oppdaget; også til en journalist?"

Aber smilte "Dere kan jo prøve å gå ut i nettstaten med det dere har fått vite. Ingen vil tro dere. Lend her risikerer kanskje å ødelegge sin journalistiske karriere."

Lend dro rett hjem til skjermen sin, og lette etter alt han kunne finne om denne utenomstatlige sivilisasjonen. Det eneste han klarte å finne var en kort artikkel om sektens avhopper fra en to hundre år gammel avis.

EN VERDEN UTENFOR

Finnes det mennesker som ikke tilhører nettet? Finnes det til og med en organisert kriminell sekt? Nei vil de fleste svare. Det er umulig. Våre myndigheter ville benektet det på det groveste. Men ifølge en Christianiaborger vi har vært i kontakt med, er det en kjensgjerning at denne sekten eksisterer.

Den har tilhodssted rundt omkring i skoger, ja noen gjemmer seg til og med i citadene. Mannen sier at de har organisert en egen matvareproduksjon, som beskjeftiger de fleste medlemmene. Han forteller videre sekten styres av et presteskap, som han påstår han har tilhørt. Dette presteskapet er en trussel mot samfunnet, da de i følge sin hellige skrift er pålagt å utføre syv rituelle voldtekter hvert hundrende år.

Mannen hevder å ha levert skriften som han stjal før han hoppet av, til oldsaksamlingen. Vi har vært i kontakt med oldsaksamlingen, som ikke kunne bekrefte mannens utsagn.

Det er opp til dere hva dere vil tro.

Oldssksmlingen! Lend går inn på oldssaksamlingens filer. Senantikken, skal vi se tyvende århundre. Skrifter.

Boracol 20 rh Ukjent Forfatter. Lyrikk el. produktetikett

Dis Sand, Aune. Klassisk underholdningsmanus

Erling på lager Ukjent forfatter. Novelle

Fortellinger og småvers Flakk, Tommy. Muligens en annen ukjent korrespondent

Hvis jeg var en øl og du var.. Uten, Teddy. Lyrikk

Prosessen Ukjent forfatter. Romanfragment

Oldsakssamlingen gjør oppmerksom på at utvalget er langt større. vi har lagt ut en vesentlig tekst fra hver av de viktigeste sjangerene i epoken. De øvrige verkene kan hentes ved personlig oppmøte på samlingens skriftavdeling.

Lend bestilte en tunellvogn til oldsaksamlingen. Det var en liten bygning med vinduer, og manuell dør. Han hadde aldri sett den før, selv om den lå i et område han hadde vært ute flere ganger tidligere. Kanskje var den satt opp nylig, men det var en merkelig stil. et rundt-, et rektangulært- og et speilglassvindu. Det var lett ornamentikk, han ble stående å se på søte blomsterutforminger i et trappegelender.

-Det er Art Pistap

En mørkhåret mann med rødt hår i ansiktet kom inn fra siden. Han hadde blå lokalrådsdress med press i buksene, og en slags spraglete fille hengende rundt halsen.

-Art Pistap var en byggestil i antikken. Fantastiske utsmykninger, i sin tid utrolig nyskapende, med helt geniale løsninger.

-Jeg ser etter antikke skrifter, jeg er ikke så interessert i arkitektur.

-Mitt navn er Piss. De hilste. -Jeg er vaktmester her, når det gjelder antikke skrifter må du nok snakke med dr. Kokk, han er andre etasje til høyre. Hvis du allikevel skulle få interresse for arkitekturen så kom innom. Jeg holder til der. Han pekte på en stor dør med overdreven utsykning. -Det er så sjelden vi har folk her. Særlig antikkstudenter. Adjø.

Han forsvant ut en annen dør, som gikk ut i en bakhage. Lend gikk opp trappen. Det hang rosa lamper på veggene som hadde lyskepanel i ekte lyst tre. Mellom lampene hang det skjermer som viste kjente fjes fra samtiden satt inn i hyggelige familiesammenkomster fra antikken. Noen steder viste skjermene antikke kjøretøy andre var det antikke underholdningsklassikere. Lend ville gjerne prøve å forstå dette, men var ikke så sterk på estetikk. Han skyndte seg til dr. Kokks dør. Gikk rett inn.

-"God dag mr. Lend." Lend skvatt

-"Hvordan vet du hvem jeg er?" Kokk smilte, så mildt på ham.

-"Det er ikke så mange som er særlig ivrige på antikkfilene våre. Jeg så du var inne på nettet og slukte det vi har lagt ut der, siden du var et nytt navn i miljøet tenkte jeg nok at det var du som kom ilende etter mer. Det er ikke så mye mer vi har. Endel er det jo."

Kokk hadde i det hele tatt en mektig, behagelig fremtoning, kanskje litt i stoltehet over å forutse Lends ankomst.

- "Du jobber i Nettets Gang forstår jeg. Skal dere skrive en artikkel om antikken?"

-"Nei, jeg er på en voldtektsak."

-"Javel, så du er i private ærend?"

-"Nei ikke akkurat. Jeg ser etter flere antikktekster. Hvis du kam hjelpe meg så leter jeg etter tekster som kan rettes mot Grynerkranserne, eller Grünerkreutzerne. Og hvis det finnes noe stoff om regler."

-"Regler ja, det er greit, jeg kan vel beskjedent innrømme at jeg faktisk er en autoritet på området. Grünerkreutzerne er litt verre. Du tror vel ikke at en slik organisasjon har eksistert? Nei det gjør du ikke. Det er allikevel spennende stoff, og det finnes mange selv meget anerkjente og seriøse forskere som har kastet bort altfor mye av sin energi på den fabelen."

-"Så det finnes Grynerkransertekster?"

-"Jeg vil ikke gå så langt. Det finnes teorier om at enkelte tekstfragmenter kan være fra det som kalles 'Salingen' Grünerkreutzernes bibel. Det er også sterke indisier på at en slik urtekst har eksistert, men at den skal ha ført til dannelsen av en hemmelig sekt er meget tvilsomt."

-"Jeg vil gjerne se all tilgjengelig litteratur om saken."

-"Det er mer enn du aner. Jeg kan hjelpe deg med å finne de tekstene som har et snev av seriøsitet. For mange av verkene er virkelig langt ute på sidelinjen. Det finnes torier om at Salingen inneholder den magiske koden til evig ungdom. En lignende teori mener at Salingen inneholder den ultimate visdom, og at Grünerkreutzerne ved hjelp av den fant det tapte Atlantis, og nå holder seg skjult der. Men den mest outrerte og fantasifulle teorien står dr. dønnikken for. Etter tyve års forkning surret han seg helt bort i materialet, og skrev fire tykke bind, en om hver profet. Han tillegger dem nesten overmenneskelige egenskaper. De får status som opphavsmenn til hver sin geniale nyskapning, han påstår til og med at de er samme personer som fire av bakmennene for vårt tusenårs nye verdensbilde. Teoriene hans ender i en paranoid konklusjon, hvor Grünerkreutzerne skal ha tatt over hele verdenskommunikasjonen på nettet, og styrer hele vårt samfunn via et statisk myndighetsprogram.

I det hele tatt er dette så spekulativt og useriøst at til og med et sammendrag vil være uninterresant."

-"Hva med denne personen som i 2795 påsto at han var avhopper fra Grynerkranserne, og vistnok skal ha hatt med seg et verk hit til oldsaksamlingen.?"

-"Det er egentlig veldig interresant. Mesteparten av Grünerkreutzforskningen er eldre enn det. Han ble ikke tatt seriøst når det gjalt sekten, men han hadde med seg en skrift som ble tatt seriøst, så seriøst at den ble holdt hemmelig til de hadde oversatt den og lagt den på nettet. Dette ble av fagretsene tatt for å være den originale Salingen"
-"Så denne skriften eksisterer?"

-"Nei desverre, Det programmet som ble brukt til oversettelse av antikke skrifter hadde ikke vært brukt på mer enn hundre år. Det var med tiden blitt ufullstendig, det oversatte bare fragmenter her og der i verket. Innen et nytt apparat var skaffet til veie forsvant teksten. Det finnes flere teorier på hvordan. Noen mener at myndighetene grep inn og hentet det, andre tror det var Grünerkreutzere som stjal den tilbake. Men den mest troverdige teorien er at teksten hadde vært oppbevart nedfrosset gjennom århundrer, og rett og slett gikk i oppløsning i varmen."

-"Hva med mannen som leverte teksten, kunne ikke han gi noe informasjon om hvordan den skulle oppbevares?"

-"Stakkars sjel, han ble myrdet noen uker senere. Det er nettopp det som har gitt teksten en så mystisk tiltrekning. Mannen var forøvrig bare opptatt av Grynerkreutzere og noen rituelle overgrep....... Jaha rituelle overgrep. Det er derfor du er her. Du vil finne en sammenheng mellom Grünerkreutzerne og voldtektene ved Akelva den siste tiden.

Du er helt på viddene, det kan jeg vedde skjermen min på. Jeg kan godt hjelpe deg med stoff. Men jeg tar sterk avstand fra slike useriøse spekulasjoner."

-"Hvis jeg skal begynne et sted så vil jeg gjerne ha de fragmentene som ble oversatt av denne Salingen."

-"Jeg vil helst presisere at det bare er snakk om teorier, når disse fragmentene omtales som Salingen. Jeg personlig forsker fortiden på det eneste verket til den kjente litteraturreformatoren Zeitkar, og jeg har funnet klare paralleller i disse såkalte Salingfragmentene til dette verket. Jeg tror det dreier seg om tidlige uutgitte skriveøvinger fra Zeitkars hånd. At en mystisk antikk profet skal være den samme som reformerte litteraturen inn i den informelle revolusjon, er så godt som umulig. Det blir nesten som å påstå at Mohammed skrev Bibelen."

-"Uansett hva du tror, vil jeg gjerne se denne teksten."

Kokk pekte på en vegg i enden av rommet. "Det er lokalskjermen vår, der finner du alt som ikke ligger på nettet."

Lend gikk bort til skjermen, foran den stod en lenestol, slik de hadde for århundrer siden, før de fant ut at lenestoler var vold og for ryggen. Lend satte seg betenkt, men fant det faktisk ganske behagelig, han la armene forsiktig på armlenene, og ba skjemen finne frem det han trengte.

Denne teksten ble levert oldsaksamlingen 29. november 2795, men ble av tekniske grunner oversatt mangelfullt. Teksten forsvant desverre få dager senere, før feilene kunne rettes opp.

ANTENITTENE KOMMER

Stille, Dønn stille

-Sa du Conanblader? Spurte en liten antenitt

Lonestar stotret "Ja tre årganger

den deiset i bakken med det gule vannet i hverandres armer

den blå gutten kunne for første gang å gå på do uten Conan.

En enøret okkultist solgte to dubiøse negre for tredve gullpenger.

-Jeg er Gud og du er mitt lam.

-Ja, jeg er et lam

-Du er mitt lam som har gått deg bort i kratt og klipper. Jeg skal redde deg rense deg, lede deg på rette vei til himmelen, til mitt rike.

-Ja; ta meg til ditt rike.

-Du skal ikke lenger ligge i skrinn jord eller på stengrunn, du skal ikke kveles av tornekratt, du skal vokse deg virksom.

-Ja jeg skal vokse.

Snart hadde vellysten overvunnet redselen.

Hud møter glass, millioner impulser kjører om kapp i laserfart til nervehovedkontoret, hvor ingen kjenner adm.dir. "Vi bare jobber her" sier ionene likegyldig "Ingen styrer dette her, det må i tilfelle skje et sted langt utenfor." Så kaster de seg inn i neste impuls, stupepiken på saltpastiller.

Det er en byggåker, en ganske liten byggåker, hvori små barn lekte gjemsel, og skjelvende redde løp alt sener og ledd kunne holde fra den rasende bonden, som heldigvis for dem hadde drukket seg til en forsinkende pondus av det bondske slaget. En byggåker som abstrakte kunstere ville beskrevet med en eneste lysegul malingklatt, som romantiske poeter ville besunget gyllen i solen som sin elskedes utslåtte hår. En byggåker med en fauna på sikkert flere hundre insektarter, seks fuglearter og en grevlingfamilie like i utkanten. En byggåker som skal slaktes av bondens maskinpark (så det står igjen stive korte gressbiter, som de samme små barna brysker seg med å gå barbent på), parteres og fraktes. Meltes og meskes. En sopp får låne byggåkeren, glupsk fortærer den sakkaridene for å fø sine slektninger, avfører aldehyder, ketoner, syrer og selvfølgelig etanol. Ekskrementer fra sopp,

- "Ja, du. Du må ikke tro du kan drite i alle andre her bare fordi du jobber med å rosemale kjøkkenflisene"

-"Fy faen nå er du Jævla barnslig Lonestar" Dette var det siste ordet i debatten. Pistipetter gikk inn på rommet sitt og leste Donaldpocket, han nektet å høre på hva Lonestar skrek etter ham.

Det gikk noen dager, Pistipetter ble ferdig med å rosemale kjøkkenflisene, og tok til med å rosemale dasscisterna. "Dette blir skikkelig stilig" sa han, meget fornyød med seg selv. Men Pistpetter kom plutselig stormende inn i stua der Lonestar satt, også skrek han: "Hvorfor i hælvete har du sydd igjen alle sokka mine?"

Etterpå var de venner hele livet, og ofte gikk de lange koselige turer i høstmørket langs Akerselva. Og hvis de skulle gå tomme for noe, for eksempel karri, så visste de at de bare kunne ringe på hos den snille naboen og spørre om få å låne litt.

Du Maris er en bølleaktig slyngel, en ukristelig primat, et uvesen eller dyr, og jeg skal fortelle deg hvorfor.

Herren har sagt at vi skal leve som par, mann og kvinne med livslange ubrytelige bånd. Barbarer og hedninger tar seg den kvinnen de lyster, når de lyster, i avgudsdyrkelse, men vi kristne har hevet oss over kjødets tilfeldige lyst og må følge herrens bud eller brenne evig i helvetes flammer.

Kvinnen er lunefull, hun henfaller til svermeri av kjedsomhet og kvinnelig uforstand. Derfor var det Herren sa til mennene i sjette bud "Du skal ikke begjære din nestes hustru". kvinnene fikk ikke noe slikt bud, de står nærmere dyrene og er ustyrlige. Deres oppfinnsomhet når det gjelder å kapre nye elskere er allikevel ganske imponerende. Og den som trodde at det vanligvis var kvinnen som satte moralen høyest, må tro på nytt. Selv den stolteste mest snerpete kvinne kommer til den dagen hun begjærer en annens mann, da glemmer hun Gud, og er villig til å sette verden på hodet for å få ham. Det krever mye av mannen for å stå imot, men det er en slik høvisk holdning jeg skal kjempe for i dag.

Du Maris Maris møtte min kvinne med begjærlige blikk, du er pliktig til å forvisse deg om en kvinne tilhører en annen, før du fører slike blikk, noe du sikkert også gjorde. Da min kvinne la sine ømme hender på deg og med list lokket frem dyret i deg, da visste du at hun var min. Du forbannet Herren, ga tusen i all moral, åt eplet til skrotten og tok min kvinne som om hun var en tøs.

Hvis du innser din synd, og bekjenner det feiltrinn du har begått, så skal du legge vekk korden, gi meg tilbake min kvinne, og jeg skal tilgi deg. Hvis du mener det er riktig å kjempe for den hedenske skikken, den dyriske holdningen du har fremvist, så skal du kjempe.

Ebenezer ble mektig provosert av denne talen. Han kjente litt til Maris sin kjæreste, og deres forhold og svarte prompte:

Mennesker forelsker seg, det være seg både kvinne som mann. Unge mennesker forelsker seg ofte, fordi de skal få en innføring i hva det vil si å elske noen. I ungdommen kan slike forelskelser falme like fort som de kom, og beviser hvordan forholdet ble til uten møye. Den kvinne du sier jeg tok fra deg, tok jeg ikke fra deg. Hun kom til meg, som tok bedre vare på henne, hun gikk fra en hun ikke elsket og forhastet i innbilt forelskelse hadde inngydd seg med. Dog var hun så heldig at hun fikk klarsynet tilbake før det ble snakk om noen forlovelse. Jeg skylder deg ingenting, du skylder meg kanskje en takk for å ha reddet deg fra et ulykkelig ekteskap, for denne kvinnen det er snakk om ville aldri elsket deg.

Så med hevet korde forsvarer jeg den sanne kjærlighet, i Guds navn, med visshet om at Gud har et stort hjerte.

Nabokorrespodanse

Det er så vidt jeg kan se at hun er kvinne, for hun har så mange planter i vinduskarmen. Hun holder den ene hånden over hodet. Det kan være en slags folkedans, plukke eplet, spise eplet, kaste eplet. Hun danser alene, i sikkert et kvarter nå. Det så en stund asiatisk, kanskje indisk eller pakistansk ut.

Der lyste ansiktet hennes opp jeg tror hun tente seg en røyk. Og så skiftet hun til noen tå-hel bevegelser som minnet mer om polignese, kanskje klassisk ballett, ihvertfall trefiredels takt. Det jeg kunne se av drakten ga ikke særlig asiatiske assosiasjoner uansett.

Kanskje satt det noen i en sofa jeg ikke ser, som beundret henne. Eller var hun alene og gjorde det den som vanligvis satt i den sofaen ikke likte at hun gjorde. Danse alene så sent på natten, lys i hele leiligheten, gardinene tilside. Kanskje visste hun at jeg skulle sette meg til å skrive sånn i tretiden. Jeg var den hun opptrådte for, som beundret henne skulle lure, og aldri finne ut av hva slags dans det var, hva slags musikk hun hørte, hvor mye hun hadde drukket, eller var hun muslim. Lyset fra en bil i gaten avbryter kommunikasjonen vår, så tar hun seg en pause. Lyset fra skjermen er sterkt nok til at hun kan ha sett meg, selv om jeg ikke fikk inntrykk av det. Hun så meg og fikk viljen sin: En vilt fremmed anmelder hennes intime show i hennes egen stue, fra tilskuerplass langt bak i lokalet. Hun er stjerne, om så bare for en person og femten stakkede minutter. Et ukjent menneske har nøye iaktatt og beskrevet hennes strengt innøvde dansenummer.

Hun skrudde av lyset, kanskje hun har et lite barn, for hun hang over noe som kunne være en sprinkelseng en stund. Det kunn hende det var en vask også, men det var soverommet hennes. Hun var ihvertfall alene. Gardinene på det rommet har aldri vært trukket tilside om kvelden tidligere. Pleier noen vanligvis å være der sammen med henne, noen som ikke vet at hun danser i vinduet om natten, kler av seg og legger seg med lys på soverommet, blir beskrevet og beundret. Hva vet jeg om de som bor over og under meg, eller ved siden av. Sitter det tredve anmeldere oppe klokken tre, og ser et show som aldri skulle funnet sted. For alt jeg vet er det hun som ser på oss, og danser i vinduet, for skadefro å kunne tenke på de tredve idioter som trodde de hadde sett en intim dans, som de kastet bort søvn på å beskrive vakkert, og hun hadde ikke på noe musikk engang. Ertende vekslet hun mellom klassisk-, arabisk- og folkedans. Og hun har ikke blottet identitet slik de tredve idioter skriver, men skjult sin egentlige kreolske bakgrunn.

Allikevel sitter vi enten vi er tredve eller bare meg, og føler at vi kjenner denne damen bedre. Slik man kjenner fjerne venner meget bedre når de av en eller annen grunn dukker opp på TV.

Hvis ingen hadde sett henne, slik de aller fleste ensomme danser i en privat stue klokken tre om natten aldri blir sett, ville ingen idioter, ingen blottere, ingen kikkere eller ingen undertrykkende samboere blitt til denne natten. Dansen var bare hennes egen vandring gjennom rytmer til en fantasi om dansepartneren, sannsynligvis tror hun at ingen så henne, og sannsynligvis var jeg hennes eneste dansepartner. Endskjønt hun så meg jo ikke?

Lend spurte Kopp hva dette egentlig handlet om. Det var ikke akkurat så mye sammenheng i disse fragmentene, ihvertfall ikke begynnelsen.

-De første fragmentene har ikke så mye sammenheng, annet enn at det hele kan tolkes til å høre til en religiøs helhet. Men den aller siste delen, som faktisk ser ganske hel ut, har ikke dette religiøse preget, heller ikke kan det være en lignelse. Jeg brukte mye tid på å forstå at den kanskje ikke tilhører det andre i det hele tatt, bare har tilfeldigvis ligget sammen med resten av den religiøse delen da den ble funnet. Den siste nabodelen er jeg nemlig så godt som sikker på at tilhører Zeitkar.

Ikke så langt fra Alkobula på den andre siden av elva ligger Sofienberg oldtidspark. Hvor de har kopiert en rekke oldtidskvartaler, som det het. En av disse skal etter nogenlunde sikre kilder inneholde Zeitkars skrivestue da han var meget ung. En gang gikk jeg dit for å se, og jeg fant nøyaktig det som blir beskrevet i teksten. Vinduet til Zeitkar var i andre etasje slik at billys kunne forstyrre fra gaten under. Og på andre siden av denne gaten lå nettop et annet hus med vinduer ut mot veien.

Det kan simpelt hen ikke være tvil om at Zeitkar skrev den teksten.

Lend likte ikke resonementet og spurte "Tror du ikke andre steder kunne ha sett omtrent like ut på den tiden?"

Kokk fnyste "Slike spekulasjoner er fåfengte, Dessuten motbeviser de ingenting. Du skal få se en av Zeitkars tidlige øvingstekster, og hvis du sammenligner språk og ujevnhetene i denne, med teksten du akkurat leste, vil du finne altformange likhetstrekk til at det kan være tilfeldig. Se her "Mer enn èn toer" heter den:

TRE HOMSER OG TO TROER (OG MER ENN ÈN TOER)

-Lonestar! Lonestar!

-Ja, hva er det?

-Kom hit litt!"

-Hva er det for noe?

-Hvem var det som ringte på?

-Det har vel ikke du noe med.

- Jo, Si hvem det var a'

- Det var bare en dust som skulle se på rommet til Mr.T

-Skulle se på rommet hans?

-Ja en nerdete type med briller. Kukkart tror jeg han kalte seg, han så på rommet til Mr.T og så en stund ut av vinduet, og så gikk han igjen, knasende fornøyd.

-Knasende?

-Ja som mummikjeks. Men du Pistipetter.

-Ja

-Jeg har en kamerat som skal bo her en stund, er det i orden eller?

-Hvor i hævvlete skal han bo hen a'?

-Han skal sove på cella mi; men det er ikke sikkert han kommer til å være her så mye.

-Men hvor skal du bo hen da?

-Jeg skal bo der jeg også

-Skal du dele et seks kvadratmeters rom med en annen fyr?

-Ja, stakkars. Han har ikke noe sted å bo, fortiden bor han i en pappeske på Trondhjemsveien.

-Det tror jeg faen ikke no' på

-Samma det. Han kommer etterpå, Hassan heter han. Vær litt snill med han selv om han er fra Pakistan.

-Skar'ru dra en staner inn i kåken her! Ja han kan være så pakkis han bare vil. Forresten, bare han vasker seg ordentlig, men ikke med såpa mi, og at han aldri har med seg så mye som et hvitløksfedd.

-Dødskult Pistipetter, det er innmari synd på han, og jeg har ganske mye sympati for ham

- har'ru spørt Mr.T om dette a'?

-Ja, han sier at det er helt fett.

-Men du Lonestar. Si meg en ting.

-Ja

-Etter dette med Dragen og sånn?

-Ja

-Prøver du å gjøre et eller annet?

- Eh... Tja kanskje det. Han er omskjært.

--

"Hva faen er det du driver med nå Pistipetter. Det her faen trøkke meg det drøyeste jeg har sett. Du står jo faen klaske meg å kikker i nøkkelhølet til Lonestar, og drar deg i skrevet. Er Dragen her eller. La meg få se."

-Jeg bare.. Det er ikke Dragen.

-Jeg vil faen suge meg se hva du kikker på.

-Jeg.. Jeg veit ikke om det er så lurt.

- .. .. .. Pistipetter! Det står en vilt fremmed pakistaner og har seg med Lonestar i senga hans... og du står her og napper deg i skrotum. Din gris! Er'ru homo eller!

-Hva med Lonestar a'?

-Ja det har faen stappe meg ikke noe med saken å gjøre.

-Jo. Det har det vel. Han er hvertfall homo.

-Lonestar skal vel få putte hva han vil i toern uten at du din jævla snok-i-hver-krok homo skal glane dem opp i rasshølet.

-Sorry da.

-Stikk å se en pornofilm isteden; din lille pikkbefengte spjønkeskalle.

-Veit du at han er omskjært.

-Det driter jeg faen gøgge meg langt i. Det er ikke jeg som skal kjenne hans religiøse stav opp i tykktarmen.

-----

-God morgen Hassan

-Morna

-Nei, morna sier man når man forlater noen, god morgen sier man når man møter noen om morgenen.

-Ja, ja om mårnen. God morna

-Ja nesten.

-Men do Mr.T jai har et probblem. Hvis Pollti komma har do må ikke si jai har være har.

-Skal du ikke være her mer?

-Ha ha. Jai vare har. Jai gjemme mai for pollti. De sende mai tilbak til Pakistan. I pakistan ingen homse kan gifte sai i Koran. Jai er en fin mann, jai vil gifta mai. Di ville ikke gi mai assyl.

-Men...

-Det ar ikke gronn nok. Jai komma fra rik familj, jai tilby dem massa penger. Nai nai nai sa di, do får ikke assyl bare fordi do er homo, sa di. Så nå skal pollti ha mai. I Pakistan ingen homseklubber å sånn. Jai ville levve follværdi liv, jai vil ikke som i Pakistan kaller tandoori homo, som må pule rompa i krukke.

-Men du Hassan.

-Jo

-Homofile kan ikke gifte seg her i Norge heller.

-Ja ja, di gifte seg i Norge

-Nei, det er ingen homofile som kan gifte seg her.

-Ja, alla homse jai kjenne gifta seg i Norge

-Ja kanskje dèt.

-Lonnstarr skal gifta seg med meg. Hel sikker.

-Skal dere gifte dere i kirken da?

-Jo, i stor fin kirke

-Men da gifter du deg ikke for Allah, du må konvertere til kristendommen for å gifte deg i en kirke. Lonestar er ikke døpt, han må døpes først.

-Jai ar ikke så noye, om det er Mohammed eller Jesus eller sånn, Allah er Allah den samme Gud for meg som Lonestar. Vi bara gifta oss for å være lykkli.

-Men selv om dere elsker hverandre, og selv om presten er enig i at man skal få være glad i hvem man vil, så skal dere få problemer med å finne en prest som vil vie et homofilt par, hvor den ene ikke er døpt, og den andre er troende muslim. Dere kan jo prøve å finne en på Jæren.

Kapittel 5: Kjetting

Lend hadde fått med seg det han følte han trengte av tekster fra oldsaksamlingen og la dem inn på skjermen sin hjemme. Nå hadde han den siste uka reist mer rundt enn han hadde gjort på ti år tidligere, han var sliten som en gammel pornofil. Han måtte prøve å bearbeide hendelsene.

Noen voldtekter langs elva, hadde ført ham inn på et spor hvor virkelighetsbildet hans var blitt forandret. Han hadde oppdaget et uteknologisk samfunn på siden av hans eget, det teknologiske, informelle, virkelige. Hvor hadde det ført ham i forhold til saken. Han hadde ikke kommet et skritt nærmere. Han hadde snakket med et av ofrene, javel. Det eneste han egentlig hadde fått ut av det var at myndighetene sikkert forstår like lite som ham. Også dette evinnelige pratet om antikken. Hva har egentlig skjedd, han er ikke lenger ute etter oppklaringen av en forbrytelse, han er ute etter en to tusen år gammel forsvunnet skrift som hans virkelige vitenskaplige samfunn offisielt påstår er oppløst av varme. Dessuten hungrer han etter å vite mer om en sivilisasjon som ifølge hans virkelighet ikke eksisterer. Han fant etterhvert ut at det var på tide å konsentrere seg mer om saken, at dette utenforsamfunnlige miljøet egentlig var en avsporing fra det han fikk betalt for å drive med. Han visste i det hele tatt ikke om det fantes noen som helst troverdige indisier på at disse Grynerkranserne eksisterte. Lend sovnet, våknet så vidt et sekund da sjermen slo seg av.

Det første han gjorde om morgenen var å kontakte nettprossesør Kopp.

-God morgen Kopp. Er det noen fremskritt i voldtektene ved Akelva?

-åh er det deg lend. det var godt du oppsøkte meg, jeg har prøvd å få tak i deg i det siste. ja det har skjedd noe helt vesentlig. saken er oppklart, på en måte.

-Jasså så saksfilene er åpne. Det var bra, jeg lurer på om ikke Red begynte å bli litt utålmodig.

-filene er ikke åpne. offisielt er ikke saken oppklart. jeg har funnet ut en del på egen hånd. og har mer lyst til å fortelle det til pressen enn til mine overordnede. jeg lurer på om ikke alt sammen kan være en diger bløff.

-Hvordan i all verden kan det la seg gjøre?

- nei jeg kan ikke snakke om det på nettet. ikke enda ihvertfall. kan ikke du møte meg ved den alkobula nede ved elva, vet du hvor den er?

- Ja, aller høyeste grad.

-du må ikke ta en tunellvogn, du må gå hele veien. ingen må kunne spore hvor du har dratt.

-Hva med denne samtalen. Kan ingen sjekke den

-nei jeg legger den i mitt hemmlige område. da er den unnlatt for innsyn i tre dager.

-Da reiser jeg umiddelbart.

Lend skulle gå til alkobula! han hadde en viss aning om hvilken retning den lå i. Dette kunne ta tid, men han regnet med å finne frem tilslutt. Han hadde gått i fem minutters tid bare, da han kom forbi sjappa til Aber, og der sto det en menneskemengde utenfor. Lend gikk bort for å se hva det var, og fant at alle stod i ring rundt Aber som hadde tatt på seg noen merkelige klær. Han sto og skrek til menneskemengden som så salig fornøyd ut.

"Nå skal dere få høre fra antikken, lyrisk epikk fra en fest slik det var den gang de visste hvordan ting skulle feires:

BRYLLUP HOS EN KINESER og dans med en negresse

En helt vanlg kineser med kinn fulle av spytt som han gomlet på og gøgget straks han snakket sin uforståelige norsk, vasket askebegrene. "Naj sopp dar, inge komm inn før di ar fardi me band" Vent i gangen, ta en røyk, garderobemannen tenner lys på alle bord. Det lyser i stille grender, det er i det minste desember. Gi rom for kineser'n han bærer glass. Rev på dass. Øl i kranen. Sprit bak disken. Tyve år i baren. Tyve år er bruden. Slør og selvsydd kjole, han i lånt jakett. Stå rett! Hils på gjester, takk for gaver, de strømmer til, fyller lokalet, fyller glass. Tømmer glass. Pass! kineserns kone bærer fulle brett. Stå rett! Flere gaver. Takk.

Øystein står i bakgrunnen. Blikket flakker reddsomt mellom gamle kjærester og one night stands. Har forsøkt en smoking men hadde bare jakke, sløyfe og skjorte "Buksa er da sort den òg, magebelte er for homser og selskapsdansere. Jeg gir faen. Skoene passer. Gi meg en øl!"

Se brudens mor, hun gråter. Brudgommens far tar bildene. Tårer, snørr, fyll og spetakkel. Som en fakkel, er forlovern ilsk, og holder tale, strengt nervøs. Helt banale ord, glamorøs (kremt), blir glemt. Musikken Lonestar! Gjestene vil danse! Tykke speiderpiker, sjømenn, brede saltvannslepper, en cyberpunker, en til. Tømrere med swingkurs. Leiesoldater, partysnyltere, pengebommere, samfunnsrefsere, kakespisere, alenemødre, tårnnesedivaer, vordende tenåringsfedre, skeive negresser, lille Adams store hode, store bøllers lille knott, politisk korrekte rock'n roll beibs. De danser! Danser! Danser! Alle ihop! (Tilfedigheten i de trinnene som tilsynelatende ser helt kontrollerte ut, blir etter en stund ganske åpenbar. Og det verste er egentlig at de samme tilfeldighetene er strengt tillærte, og på tross av dette ikke særlig kontrollerte.)

-Se en tømrer med swingkurs og Dressmannjakke klyper henne på baken.

-Hvem?

-Den lesbiske negressen.

-Hun er mulatt.

-Han får en ørefik.

-Som fortjent.

-han er litt skeiv han òg.

-Ja, i ryggen.

Bandet kommer, bandet spiller parets låt, ikke gråt, men dans. gjestene i ring rundt paret. Deres dans, siste låt. Brudgommen er kåt. Til hotellet med mamselle. Nei! Hun er Madame. Men festen æ'kke slutt, kraner renner, flasker tappes, ingen slagsmål, høye røster ja! Og vin! En smilende kineser fyller bayer, siste glass til partyhaier, kineser'n teller penger og fornøyd: "klokke ett vi stenger"

Forsupen går forlover'n hjem uten sko i snøen, han ga dem til en pike med stilettheler og vin i bena. Dagen etter angret han; forkjølt og fyllesjuk."

I blant menneskene som så på Aber så han plutselig Red. Hva i allverden kunne han gjøre her, så tidlig om morgenen. Ja hva gjorde i det hele tatt alle disse menneskene ute her på en tilfeldig plass en hvilken som helst morgen. Han så Lone også, prøvde å vinke på kontakt, der stod også den mystiske uregistrerte Grev og den snurrige vaktmesteren fra oldsaksamlingen.

Lend forstod ingenting, hva var dette for slags menneskesamling var alle disse menneskene okkultister eller skapokkultister som hadde fått en intern melding om Abers show.

Aber gjorde en bevegelse med armen, og folkemengden fulgte ham rundt hushjørnet. Der var Kopp, nettprossesøren lenket fast i et kar med en tyktflytende gul væske. Det eneste han hadde på seg var et bandolær av kjetting. Aber tok av seg klærne, og steg opp i karet. Han klinte væsken utover kroppen til Kopp. Da han var ferdig med dette ropte han "Jeg elsker deg i vaniljesaus!" Og i fem minutter voldtok han Kopp til alles jubel, Lend kastet opp og ville løpe, men han ville også få Kopp ut av situasjonen. Han maktet ingen av delene.

"Der er du endelig." Det var Grev som tok tak i armen hans og dro ham med seg. "Det er deg vi har ventet på, Du skal få møte noen." Lend lot seg slepe avgårde etter Grevs raske skritt.

De gikk i en halv times tid eller mer, da de kom til en park eller en skog. Lend var forvirret, han forsto ingenting av det som skjedde rundt ham.

Grev sa: "Du skal få møte en yppersteprest, En Grünerkreutzer av hosesømordenen. Vi venter her til han kommer. Du er heldig som får oppleve dette. Ikke engang jeg, og heller ikke Aber har lov til å bli med dit du skal. Prestene har ett eller annet viktig fore med deg."

-"Tja kanskje de skal voldta meg fire stykker oppi rasstappen."

-"Vær meget forsiktig med hva du sier. Disse menneskene er ikke vant til sjikaner fra ubetydelige indivder, og din forsvinning vil ikke koste dem særlig mye energi."

Etter en liten stund dukket det opp en person med hvit hette langt borte i skogen. På bena hadde han, ja Lend måtte se to ganger. En mektig person høyt respektert kom vandrende gjennom skogen, naken med hette på hodet, og hvite tennissokker på bena, hvite med en blå og en rød stripe. Han fliret litt og snudde seg mot Grev for å bemerke dette, men Grev var borte.

Lend forstod at han bare var nødt til å bli med ypperstepresten. Han kunne godt snu og løpe sin vei, han tok et par tvilende skritt, stoppet helt i noen sekunder, og så gikk han videre etter ypperstepresten. Ingen ting vitnet om at presten var redd for å miste sin fange. Han gikk sine stødige skritt på den harde bakken i en tunell av løvtrær. Her var det fugler som kvitret, Lend forstod nå for første gang at fuglene faktisk kvitret, ihvertvall disse, de hverken sang, skrek eller jodlet, de kvitret.

Stien de fulgte ble smalere og smalere ettersom den grenet seg i små stier i alle retninger. Lend holdt seg trofast tre skritt bak ypperstepresten som hadde like sikker gange på den smale stien, over stener og røtter. Lend mistet begrepet om hvor langt de hadde gått, men det måtte være flere timer for solen var nå i ferd med å gå ned. Det var sjelden han så en solnedgang på ordentlig. Han kom på den solnedgangen han hadde som hvilebilde på skjermen sin da han var gutt. En ekte solnedgang er i det hele tatt ganske blass og kjedelig i forhold til de beste nettnedgangene. Den eneste forskjellen var varmen. Han kjente luften ble kaldere og kaldere ettersom solen forsvant. Fuglene sluttet kvitringen.

Presten stoppet og Lend så en dør i fjellet. De gikk inn.

Det var mørkt i tunellen innenfor, bare lyset fra den andre enden av tunellen ga et svakt ganglys. Han følte at det var sidetuneller flere steder, men han kune ikke se det. Ypperstepresten gikk med like sikre skritt i det strenge mørket og med de hvite tennissokkene.

Kapittel 6: Smoking

Endelig kom de til lyset. Det var en stor sal med ansikter hugget inn overalt på veggene, i taket var det hugget inn hodeløse kropper, som de lå i klynger over hverandre. Noen av kroppene var malt, i spragler og striper. På veggene så han at også flere av ansiktene var fargelagt i grelle fager uten mønster. Han merket at gulvet var ruglete. Lend så ned og det var bokstaver preget i stenene store og små om hverandre. han prøvde å lese noe ut av det, men det eneste det kunne ligne på noen steder var utdødde navn. Han prøvde å spørre presten om hva det var. Presten stoppet et øyeblikk, og gikk videre. I enden av hallen var en dør inn i en ny tunell, og en ny hall i enden.

Ypperstepresten gikk tilside ved hallens inngang og rakte frem hånden for at Lend skulle gå forbi. Midt på gulvet i denne hallen stod en enorm statue i sten, kanskje ti meter høy. Lend så ryggen på statuen. Han hørte skritt i andre enden. Og mot ham kom en mann kledd i hvit smoking. Da den smokingkledde var ganske nærme begynte han å snakke.

-"Dette er Pistipetters hall. Kom vi kan se på statuen først" Han tok Lend i hånden og leide ham til andre siden av statuen. Ypperstepresten fulgte taust etter.

-"Dette er den første profeten; Pistipetter. Håndverket, det ærlige arbeids symbol. Samtidig står han for latskap, løgnaktighet og svindel. Men viktigest av alt er han kyskhetens profet."

Lend så rundt på veggene. En vegg var dekket av friser hvor det i billedserier kom frem at Pistipetter i situasjoner med kjødelig fristelse holdt seg stolt og kysk. En av Kvinnefigurene stod med sprikende ben og flagrende kjønnslepper opp i Pistipetters ansikt, men profeten selv holdt blikket mot bakken og hendene på hjertet.

En annen frise viste Mennesker i vellystige orgier. I bakgrunnen syntes Pistipetter arbeidende med hammer og plank. Imens menneskene rundt forlystet seg og lagde barn bygde Pistipetter langsomt sine boliger. På siste bildet i serien stod de lutende familiene i kø for å gi Pistipetter alle sine penger så barna deres kunne få tak over hodet.

-"Pistipetter forsvant inn i den informelle revolusjon som en grunnlegger av informell byggekunst. Han fant opp Art Pistap og skjulte seg bak det da reformene overtok. Ingen mistenkte ham for å være en av de fire Salingprofetene til Grünerkreutzerne. Han kunne lett ha blitt landsforvist som bakstrever."

Mannen rettet litt på smokingen, tok hånden til Lend og leide ham inn rommet ved siden av. Her var det ikke noen tunell, bare en vegg i mellom.

"Lonestarsalen. Vær stille og lytt" Sa den festkledde. Lend hørte lyder fra alle retninger. Plutselig kom en lyd mot ham, suisjh den passerte ham så vidt.

"Det er det samme lydsystemet som brukes på alle moderne skjermer. Lonestar fant det opp for tusen år siden, slik var det han reddet seg inn i den informelle revolusjon." Smokingmannen skrudde på lyset. Rommet var omtrent som Pistipetters En kjempesal med en enorm statue i midten og friser på veggene.

"Før Lonestars lydsystem kom, hadde de ikke klart å kontrollere lydens stofflighet. Lonestar oppdaget at lyden kunne sendes rundt i ethvert rom som en flyvende ball, kun regulert fra et bittelite hode. Det fantes for eksempel begrensninger på lydstyrke, og hvis lyden var høy kunne man ikke hindre den i å vandre fritt i luften. Dette avskaffet Lonestar."

Lend tenkte seg om "Dere har vel ikke latt ham bli en såkalt profet på grunn av det han gjorde for den informelle revolusjon?"

"Lonestar er fruktbarhetens profet, på den måten Pistipetters motsening, men Lonestar er en gjøk en snylter, der pistipetter er grisk, der er Lonestar en igle og blodsuger, samtidig som han står for vekst og fruktbarhet. Bejaende lyst er Lonestars hovedbudskap.

Statuen er i klebersten for at glansen i de fete krøllene skal komme til sin rett. Lonestar og Pistipetter er de to praktiske profetene, du skal snart få møte de to åndelige profetene."

Det neste rommet var anderledes. Rommet var formet slik at døren de kom inn var plassert i stavnen på båten. Der hvor det skulle være mast var den enorme statuen plassert. Det var en saltstøtte, den var forvitret, særlig i ansiktet.

"Marisskroget revolusjonerte skipsfarten" Smokingmannen kom opp fra en trapp under båtrommet. Han hadde skiftet til sort smoking nå "Marrjus ble båtingeniør i den informelle revolusjon, og reddet seg fra å bli landsforvist." Mannen ga Lend et av to glass med en grønnfarget drikke og et lite rødt bær på kanten «Det er grønn cyracao.» Han løftet glasset opp i luften nippet til det og nikket til Lend. Lend gjorde det samme tilbake. Det smakte søtt, ikke spesielt godt.

"Marrjus er drømmenes profet det irrasjonelles talsmann; stolthet, stahet og visjoner er hans budskap. Videre står han for trofasthet, ulykke, strid og ikke minst forsoning. Han er havet; hai, hummer, glassmanet. Dessuten har han i religionen vår også funksjon som kontakten mellom disse tre profetene, og den siste mer mystiske som vi skal komme til nå."

Han drakk opp cyracaoen og nikket til Lend for at han skulle gjøre det samme. Han nikket videre til ypperstepresten som forsvant ut den døren de hadde kommet inn. De gikk inn i en liten gang med lys i taket og speil på alle veggene. Smokingmannen studerte seg nøye, rettet på sløyfen, dro hånden gjennom håret og hvisket til Lend: "Du må ta av deg på bena" Lend kibbet av seg skoene og fulgte etter ham inn døren i enden av rommet. De kom inn i et nytt kvadratisk rom med røde vegger og blå dører. Fem dører i alt men den ene som stod mot den de kom inn var mye større enn de fire andre. Smokingmannen virket mer forsiktig her, nesten nervøs da han hvisket "Bak disse dørene oppbevarer vi de fem bøkene i Salingen." Lend fulgte etter når han listet seg inn i det første rommet. "Her er den første teksten, men den har så mange ulike fortolkninger at vi ikke skal gjøre oss bryet å lese den. Selv De ypperste Günerkreutzere strides om dens viktighet." Smokingmannen lukket bare døren og gikk til neste rom. Her lå "Å hente seg en håndbayer".

"Vær så god" sa Smokingmannen og gjorde tegn til at Lend kunne gå hen og lese teksten:

Å HENTE SEG EN HÅNDBAYER

Kjøleskapsdøren foran ham var så hvit og stor, postgirobygget kledd i emaljert laken, et såpestykke, glatt, som en fallos svaiende, overskygger halve firmamentet, med skyer farende i kolombifart. Fingrene rettet seg, en impuls fra et hemmelig sted i hodet. En sinnsvak beskjed det ikke var mulig å gjøre rede for, allerminst å forklare rasjonelt, ble sendt ut gjennom nervefibre, forbi århundrer av utvikling, hjulpet av gliacellene og kaliumioner, en evinnelig lang distanse til et fjernt lem, forårsaket av en uutgrunnet lyst til å bedøve den samme bane som muliggjorde bevegelsen i muskelcllene så fingrene rettet seg. To ugjennomtrengelige isotoper møtes. En metalloverflate mot lipider, en uavbrutt kollisjon av partikler, som å tukle med alle trafikklysene i en storby under morgenrushet. Kollisjon etter kollisjon, uten at de neste partiklene ser ut til å senke farten eller gjøre forsøk på å styre unna. De skal kollidere, som om de tilkjennegir hverandre på et mikrodramatisk nivå, ved hjelp av kraftige sammenstøt. To elskende som til stadighet må krangle for å vise affeksjon. Kombinasjonen av de kryptiske nervemeldingene og enorme mengder partikkelsammenstøt gjentar seg. En hånd. En guddom gjør sin inngripen i en forkjølet jungel der skrikene fra arapapegøyene forstummes av et freonanlegg som skal øve befolkningskontroll på encellede individer religiøst avstående fra preventiver. Hvordan jungelen stadig forminskes av strålesager, vakuumkjøretøy og kjemisk utryddelse. Vaksinert mot de fryktede trikinepedemiene. Avsindigheten i å ta en slik jungel inn i sitt eget hjem, opprette en villdyrpopulasjon på sitt eget kjøkken, uten engang å reflektere over dens bare eksistens, bare la den utvikle seg i darwinistisk vellyst, mutasjoner som aldri blir oppdaget, og har uklassifiserte enzymer med hvem han kunne revolusjonert vaskemiddelindustrien inne på sitt forbannet lille kjøkken, og nå strekker han bare hånden, uten å bry seg om hvorfra håndstrekkerimpusen kom, som en guddom inn i sin private elektronhastighetstrege jungel, for å nå en pils. En håndbayer. Hud møter glass, millioner impulser kjører om kapp i laserfart til nervehovedkontoret, hvor ingen kjenner adm.dir., "Vi bare jobber her" sier ionene likegyldig "Ingen styrer dette her, det må i tilfelle skje et sted langt utenfor." Så kaster de seg inn i neste impuls, stupepiken på saltpastiller. Er det sant som de sier at når Rabiesgutta har ølstafett så stapper de en uåpnet kald flaske i endetarmsåpningen, kniper sammen, og løper en runde, for å levere den til nestemann? Hjernehalvdelene må samarbeide, fremdeles ubevisst, en hånd med alle sine intrikate celler på kjøleskapsdøren den andre på håndbayeren. Det er ingen fallos, det er ikke et sosialdestruktivt fenomen, ikke et symbol på manndom, pølser og tippekamp, ikke en flytende virkelighetsflukt så personlig ødeleggende at det er bare på grunn av nitidig korrupsjon fra storindustrien til hele statsapparatet at den fortsatt er i salg. Det er en byggåker, en ganske liten byggåker, hvori små barn lekte gjemsel, og skjelvende redde løp alt sener og ledd kunne holde fra den rasende bonden, som heldigvis for dem hadde drukket seg til en forsinkende pondus av det bondske slaget. En byggåker som abstrakte kunstnere ville beskrevet med en eneste lysegul malingklatt, som romantiske poeter ville besunget gyllen i solen som sin elskedes utslåtte hår. En byggåker med en fauna på sikkert flere hundre insektarter, seks fuglearter og en grevlingfamilie like i utkanten. En byggåker som skal slaktes av bondens maskinpark (så det står igjen stive korte gressbiter, som de samme små barna brysker seg med å gå barbent på), parteres og fraktes. Meltes og meskes. En sopp får låne byggåkeren, glupsk fortærer den sakkaridene for å fø sine slektninger, avfører aldehyder, ketoner, syrer og selvfølgelig etanol. Ekskrementer fra sopp befinner seg nøye forseglet i den private jungelen, eller befant seg; nå er den tatt ut, håndbayern. Rekreasjon med bayer og sigarett. Rekreativitet for ham? Forandring eller avkobling. Uten at han er bevisst hva som foregår vet han nå at noe foregår, han klarer ikke å bestemme seg, holder en knapp på forandring, som om det var ham en forandring i å sitte med en sigarett og håndbayer. Virginiatobakk, den er mer sjenert. Gjemmer sin utsøkthet bak få merker, og sin ramhet bak den søte smaken. Han liker sjenerte kvinner også, han måler kvinnelig tiltrekning i to verdier. Sjenanse på førsteaksen og skjønnhet på andreaksen, disse verdiene var som regel omvendt proporsjonale, men han mente det kunne finnes tilfeller med størrelse i begge verdier, som virginiatobakken. Han trakk en sigarett ut av pakken plasserte den nøyaktig mellom leppene, klikket, med en cricketlighter, og tente den. Det første trekket smakte bananmilkshake, det neste skinkestek med saus. Hvordan er dette mulig? Undret han. Han fikk svaret. Det var ikke virginia han hadde tent. Det er jo bare en Camel. Egentlig en dromedar, ifølge tegningen på pakken. Hva skal han tro på? er det bildet som lyver, eller skriften? Et bilde av en dromedar hvor det står ganske tydelig skrevet Camel over. Som det kjente franske bildet av en pipe, hvor skriften under lyder "Dette er ingen pipe." Et problem oppstår for ham. Det ville selvsagt være naturlig å si at skriften lyver, han ser jo selv at det er en dromedar, en pipe. Men skriften er ikke der som følge av skriverens klippefaste hallusinasjon, ikke mer enn det kan være hans egen hallusinasjon. Liksom bildet kan være forvrengt av hans persepsjon. Nå så; all skrift lyver, alle bilder er falske. Han tenker seg at det faktisk hadde stått Dromedar på pakken over bildet av dromedaren, han synes ikke han hadde hatt noen større forutsetning for å si at det ikke var en pipe for det, eller for den saks skyld at det dreiet seg om en dromedar. Tegnet han et ekorn og skrev dette er et lokomotiv, eller omvendt, over, ville alle trodd han mente noe banalt med det, men malte han et lokomotiv og skrev dette er et lokomotiv, så ble det straks dypsindig. Nå smakte sigaretten bare røyk, verken kamel eller dromedar. Den emaljerte jungelen, hvor problemet om hvordan Darwin hadde fått tid til å utvikle et øye, kanskje har løst seg et utall ganger, var vekk uten at han hadde merket det. Først da han så sigarettasken falle ned på teppet i stuegangen, hadde han i realiteten flyttet seg. Ting faller egentlig mye saktere enn man tror, hvis man bare ser nøye på tingen idet den faller. Tyngdekraften blir rett og slett svakere av skarpsynthet, ikke minst vidsyn eller klarsyn. Asken ble liggende på gulvet som et hinder for hver midd eller teppeboende kryp som måtte ønske å forsere akkurat den teppebiten med aske på, eller som en manifestasjon på selvstendighet ovenfor enhver gammel mor som skulle råke til å besøke sin sønn. Han synes ikke egentlig uhygienisk er noe mindre hygienisk enn hygienisk. For hvis hans smuler og døde hudceller gir grobunn for små ekle dyr i krokene, så gir små ekle dyr i krokene grobunn for bittelittegrann større ekle dyr, som spiser de små ekle dyrene i krokene. Ved å ikke vaske, vil naturen på sikt gjøre rent for ham. Denslags urbanøkosofiske tanker beskjeftiget han seg med, idet han, igjen uten å ha registrert det, satt foran mongoveggen. En stor lysende støyende flate som hindret ham i å nå konklusjonen i middens funksjon som polsk vaskedame uten oppholdstillatelse, med betaling i rester og avfall, og skjult i teppet for alle myndigheter. Byggåkeren var lettet for trykk, ved en instinktbevegelse med cricketen. Ingen videre refleksjoner. Han ble forsynt med de lyder, de fiksjoner, endog følelser og tanker han trengte, totalt uavhengig av sannhetsinnholdet. Tungen fikk møte soppens ekskrementer, acetylcholinet kom ikke frem, stupepiken falt langsommere, til en forandring, men elementærpartiklene kolliderte nøyaktig like hurtig, og uten at han noensinne ønsket å legge merke til det, passerte partikler tvers i gjennom hodeskallen hans, gjennom en salig uvirksomhet kommandert i "på stedet hvil!" av en befalende mongovegg og korrupte myndigheter.

Lend Spurte smokingmannen om dette var en religiøs tekst. Han ristet på hodet og viste Lend en ny dør og en ny tekst:

PISTIPETTER OG DEN ALLMEKTIGE

Der Ligger han på sofaen som en tomsekk med oidipale problemer, siden han er alene tillater han seg å trekke litt på smilebåndet, så hjørnetennene synes, hver gang Seinfeldt drar en av sine trivielle humreheter. Han har kledd av seg til underbuksa og har en dyne med dynetrekk som er stivt og gulbrunt. Ved siden av ham på bordet står en halvspist macaronitallerken, og et halvlitersglass med saft, som han vet han ikke klarer å drikke opp. I det Seinfeldts arkealminnelige tryne Zoomes inn og fyller alle de trettitre tommene, sammen med rulleteksten, kiler han seg tilfreds på prostataen og skal snu seg for å sovne.

Men nei; av en eller annen mystisk grunn er han ikke trøtt. Han trekker isteden for gardinene over sofaen, så reiser han seg, ser på vinkelen fra fjernsynet til det andre vinduet i den nakne stua, han går så bort og trekker for den gardinen også. Han hadde en film han enda ikke hadde sett, som uten diskresjon var utvekslet med firmasjefen.

Den hadde den tradisjonelle starten: En enøret okkultist hadde funnet opp en elskovseliksir som han solgte til to dubiøse negrer for tredve gullpenger, siden skulle disses erotiske ugjerninger bygge seg opp til en straff i den mest banale forstand. Han billedspolte seg gjennom de kjedeligste avklednings- og sugesekvensene Til det endelig kom noen nærbilder av en knusktørr barbert kuse med en dildo, sort med gulltupp og innklint med spytt, tredd godt henoppi. Han så en stund på dette men spolte videre for det var altfor dårlig dubbing. Hun hylte febrilsk hver gang han fikk hakket hennes over seg i trettitre tommer, men når det allikevel stygge ansiktet hennes kom på skjermen, var hun taus som en østers.

Neste scene var den alminnelige lesbevarianten hvor to kvinner som starter med å forbanne samme mann, ender i et vanvittig dildomisbruk. Da tappslikkinga tok overhånd, spolte han forbi også dette. Nå var han lei av all spolinga, og så den neste scenen helt fra begynnelsen.

De to perverterte negrene hadde lurt eliksiren i en meget ung overklassepike. Hun kledde øyeblikkelig av seg, og begynte suginga. Når hun byttet fra den ene negerkuken til den andre fortalte hun i brokker hvordan hun egentlig hadde følt seg seksuelt undertrykt av sin stands moralske normer. Mens det bygget seg opp i en sandwichsekvens, så man i nærbildene at sminken begynte å renne, og den likbleke huden forstyrret autolysmåleren i kameraet. Han skrudde opp stønnelyden. Dette var en velspilt scene.

Men, akkurat idet den sylslanke albinokvinnen med melonpuppene fikk to kjevlestore negerpikker tredd inn i sitt eneste rompehull, begynte skjermen å flimre. Først flimmer, så et øyeblikk med skurr og sne og tilsist begynte bildet å rulle. Han prvde med alle fjernkontrollene å rette på dette, han skrudde av videoen, så stereoanlegget og tilslutt slo han til og med av fjernsynet, men det hjalp ikke, flimmeret fortsatte. Så kunne han ane konturene av et ansikt på skjermen, og etterhvert som det ble klarere var det ikke lenger et ansikt, bare et digert skjegg med to slappe lepper i midten.

"PISTIPETTER!" ropte skjegget, med malmfull røst.

Han trakk dynen opp forbi haken, og stotret "Ja"

-Jeg er Gud og du er mitt lam.

-Ja jeg er et lam.

-Du er mitt lam som har gått deg bort i kratt og klipper. jeg skal redde deg, rense deg, lede deg på den rette vei til himmelen, til mitt rike.

-Ja; ta meg til ditt rike.

-Du skal ikke lenger ligge i skrinn jord eller på stengrunn, du skal ikke kveles av tornekratt, du skal vokse deg virksom.

-Ja jeg skal vokse.

Han lå halvt bevisstløs av redsel og klarte ikke annet enn å se på trettitretommeren. Fjernsynsskjermen ristet og snart var det en bul midt på. Bulen este så den lignet en dråpe, og det viste seg at det var skjegget med leppene som kom ut av skjermen. Et øyeblikk eller en lang stund, hang det i luften som en av de rislampene fra søttitallet. Så snudde lysskjegget med leppene seg mot ham og krøp oppunder dynen hans. Han turde ikke gjøre noe, og klynket nesten på gråten da han merket hvordan skjegget begynte å suge ham, hvordan de store leppene sèg nedover jernet, innover på kukleggen.

Snart hadde vellysten overvunnet redselen, og det hele var bare deilig. Han så bare at det beveget seg under dynen, og viljeløst beveget han hoftene i samme rytme, stønnet, grep dynen krampeaktig, vred seg som en orm, buktet seg, hylte og ristet. Dette tok helt av. Han så lysende striper fare gjennom luften i en slags hinne innenfor rommet. Det tegnet seg en hvelving rundt rundt ham, et mikrofirmament hvor alle historiens erotiske fantasier ble avspilt glimtende i laserfart. Effektene tok overhånd, han ble løftet opp av sofaen, og forsvant inn i en altomsluttende erotisk lystunell, kroppen kulminerte i en enorm fantasi, som løp fortere og fortere, lyste sterkere og sterkere, støyet høyere og høyere, helt til eksplosjonen ble uunngåelig.

-----

Da han kom til seg selv sto videoen på, filmen var i den siste orgiescenen, hvor alle filmens skuespillere lå med hverandre i et lite rom. De to negrene som hadde kjøpt seg begjær, fikk sin straff. De sto bundet som tilskuere med bare venstrehånden fri, og forsøkte med påtatt klønethet å dra seg med den.

Han skrudde av fjernsynet, spolte filmen tilbake, la hodet til side og sovnet på puten, som et lam.

"Men dette er jo bare perverst tøv" sa Lend. Mannnen rettet enda en gang på sløyfen og sa "Du vet så lite om din historie. Denne teksten danner grunnlaget for vår seksualmoral, og hva som ikke er vår seksualmoral." Journalisten våknet i lend "Hva med den mannen jeg så voldtatt før jeg ble bortført hit? Er det seksualmoral?" Smokingmannen bare smilte "Du har ikke sett noen voldtekt. Nå skal du få se noe sosialt oppdragende." Han ledet Lend inn i et nytt rom:

DE MAGISKE TENNISSOKKENE

En stor hårkvast, en sånn man drar opp av sluket i dusjen en gang i halvåret, hylte infernalsk "Pistipetter! Hvor mange forpulte ganger må jeg si til deg at du ikke skal slenge de sure sokka dine utover hele stua"

"Jeg?" sier Pistipetter i sin sedvanlige svært lite overbevisende tone.

"JA!, du ja!" Lonestar formelig gøgger ordene ut mellom fortenna.

"Hvem ellers skulle jeg ment 'a, de pakistanske naboene kanskje?" forsatte han. Pistisetter, fremdeles like overbevisende "Jeg hakke lagt sokka mine i stua jeg nå, da må du snakke med Mr. T"

Lonestar legger hodet litt bakover så trynet presser seg ut mellom krøllene "Ja, ja, ja. Du veit like godt som jeg at det er dine tennissokker som ligger der. Ingen andre kler av seg alle klærne når de kommer hjem, og legger seg med dyna foran mongoveggen og klør seg på prostata resten av kvelden."

"Jeg?" svarer Pistipetter. De to står der en stund, den ene med haka pekende anklagende mot den andres tenner. Prostatadebatten, zappehyppighetsdebatten og hvem-sine-kjønnshår-ligger-i-dusjendebatten syntes et øyeblikk mindre viktig. Hvem kunne vel ha lagt sure tennissokker i stua? Lonestar syntes fremdeles overbevist om at Pistipetter hadde gjort det, og sa "Neste gang jeg finner noen av de jævla klærne dine på gølvet i stua, så syr jeg sammen åpningene på dem." Han slang sokkene inn på Pistipetters rom, og seg selv på sofaen som om han var død, med makta i hånda og en jævla kuul serie på mongoveggen.

"Sokk i pose" Sa Lonestar. Pistipetter kom akkurat fra sitt mindre velsalerte dagoppholdssted. Han kledde av seg alle klærne, beholdt boxershorsten, og la seg under dyna i stua. "LONESTAR!" Skrek Pistipetter "Husker du at du kjefta på meg i går." Lonstar så med et Jeg-Skjønner-Ikke-En-Dritt blikk på ham og sa "Ja."

"Hvorfor i hælvete ligger dine råtne tennissokker her i stua da." sa Pistipetter. Lonestar ble nesten fortvilet "Jeg har vel faen ikke lagt tennissokka mine i stua, jeg kom akkurat hjem." Pistipetter ble mistenksom "Ja, hvem er'e da" Lonestar visste han løy "Det er sikkert Mr. T" Pistipetter sier: "Du veit like godt som meg at han ikke har vært her, dessuten legger han aldri klærne sine i stua" Nå ble Lonestar hårsår: "Pleier kanskje jeg å legge klærne mine i stua. Nevn èn gang du har funnet mine klær i stua. Hæ" Pistipetter kranglet villig "Jeg har funnet dine klær i stua jævla ofte, for tre dager siden for eksempel" Lonestar unnskyldende: "Ja men da var jeg sjuk. Bortsett fra det, kan du ikke nevne èn enkelt gang."

- "Jo; Det er en masse ganger"

-"Ja nevn en da"

- "Jeg kan ikke nevne en enkelt, det er umulig"

- "Ja der ser du, det er fordi det aldri skjer"

- "Nei! Tant og pølsevev, det er ikke derfor, men fordi det er vanskelig å huske enkelttilfellene i allt det møkkete tøyet."

- "Hvis det skjer så jævla ofte, så klarer du ikke å nevne et tilfelle, da tror jeg ikke på deg. Dessuten er ikke du så jævla mye bedre, du klare aldri å pelle med deg fillene dine når du går og legger deg"

-"Jeg?"

- "Ja, du. Du må ikke tro du kan drite i alle andre her bare fordi du jobber med å rosemale kjøkkenflisene"

-"Fy faen nå er du Jævla barnslig Lonestar" Dette var det siste ordet i debatten. Pistipetter gikk inn på rommet sitt og leste Donaldpocket, han nektet å høre på hva Lonestar skrek etter ham.

Det gikk noen dager, Pistipetter ble ferdig med å rosemale kjøkkenflisene, og tok til med å rosemale dasscisterna. "Dette blir skikkelig stilig" sa han, meget fornyød med seg selv. Men Pistpetter kom plutselig stormende inn i stua der Lonestar satt, også skrek han: "Hvorfor i hælvete har du sydd igjen alle sokka mine?"

- "Jeg veit ikke om jeg har sydd igjen alle, jeg har bare sydd de som lå og fløyt i stua" sa Lonestar og smilte skadefro.

- "Etter at vi snakka om det her sist, har jag passa på å ta med meg alle klærne inn på rommet hver jævla kveld." Pistipetter var veldig sint.

- "Du sier jo at det er dine sokker, og jeg fant dem alle sammen i stua!"

- "Det gjorde du ihvertfall ikke, du har vært inne på rommet mitt og sydd dem, du."

-"Nei nei nei, tror du jeg har giddi å sy sammen alle sokka dine, hvis de ikke lå i stua eller?"

- "Ja"

- "Hvorfor i hælvete skulle jeg gidde det?"

-"Jeg veit ikke hvorfor, men du har ihvertfall gjort det"

- "Skjerp deg 'a. Alle de sokka jeg har sydd har jeg funnet i stua, og om du hisser deg opp fordi du skjønner at du har driti deg ut ække mitt problem. Jeg sa at jeg kom til å gjøre det."

Pistipetter gikk in på cella til Lonestar og begynte å rote i klærne hans. Lonestar kom etter "Faen ta deg Pistipetter, kutt ut. Det er ditt eget problem at du ikke har sokker!" Han tok tak i Pistipetter og dro ham ut av cella. Da strammet Pistipetter leppene og skulle til å slå som en hjuldamper, men Lonestar kom seg unna. Pistipetter gikk inn og lette etter sokker på cella, men alle sokkene til Lonestar var helt for jævlig skitne og sikkert brukt og vrengt og brukt i flere uker. Så Pistipetter skrek til Lonestar "Fy faen as, nå er du jævla barnslig."

Om natten, i mulm og mørke, listet Pistipetter seg så stille han kunne inn på cella til Lonestar for å ta hevn. Imens stakkars Lonestar sov fant Pistipetter frem den gjeveste dansevesten Lonestar hadde, og fyllte den med glava på innsiden, og så listet han seg ut igjen og gikk og la seg. Dagen etter skulle Lonestar på dansemoro, men Pistipetter lot som ingenting da Lonestar tok på seg akkurat den dansevesten det var glava inni. I begynnelsen merket han ingenting til glavaen, men da han hadde vært en stund på den fineste svingomplassen i hele byen, begynte han å svette. Når Lonestar tok seg en svingom, så gjorde han det skikkelig, med drill og kadens, så alle på svingomplassen som het "Huet på" klappet for de raske føttene hans og hoiet "shake it baby shake it" (som er engelsk dansespråk og betyr: rist det kjeiet, rist det).

Denne gangen tok Lonestar til med dansemoroa som vanlig, men når han svettet begynte det å klø noe fryktelig, han klarte ikke å la være å klø, han klødde og og klødde, vrikket og vred seg, roterte med hoftene nesten som Elvis, og så falt han ned på dansegulvet og ristet og klødde seg. Slik lå han helt til den store dørvakta plukket ham opp og bar ham ut . Lonestar ble deiset i bakken med et klask, og dørvakta sa til ham "Det overasker meg ikke at du er en sånn som putter smiletabletter og hockeypulver i det gule vannet til rypene og gjør grisete ting med dem etterpå. Du kan bare dra til blokksberg med deg, og kom aldri mer tilbake, vi vil ikke se deg her."

Lonestar er trist og karusell, og klør seg helt oppover Trondhjemsveien. Hjemme i Grynergrenna dusjer han, fordi det klør sånn. Etterpå, når han står foran speilet, og øver på noen dansetrinn, ser han at han har røde prikker på hele kroppen, på ryggen også.

- "Der fikk du smake din rabagast." Hørte han Pistipetter ropte til ham.

Lonestar freste ut av badet, og sa til Pistipetter "Var det du du som gjorde at jeg klødde på alle stedene på hele kroppen"

- "Ja; den biffen ordna jeg"

- " Men hvorfor gjorde du det? Nå får jeg aldri mer i hele livet lov til å komme inn og svinge meg på "Huet på", der hvor de aller søteste snuppene er."

- "Sånn går'e når du syr igjen sokka mine uten grunn."

- "Jammen, jeg fant alle sokka i stua. Æresord!"

- "Hvis du fant de sokka i stua, så har noen andre vært å tatt dem på rommet mitt, og lagt dem i stua. Kanskje det er Mr. T?"

- "Eller kanskje den ikke lenger så blå Marrjus har vært her og gjort det"

- "Ja, det er nok det som har skjedd"

-"Unnskuld at jeg la glava i dansevesten din, assa"

- "Ja unnskyld at jeg sydde sammen sokka dine"

Lonestar og Pistipetter ble gode venner igjen, og de satt oppe mange timer, til langt ute på natten, for å finne ut om det var den ikke lenger så blå Marrjus, eller om det var Mr. T som hadde gjort det. Også planla de hvordan de skulle ta igjen. Da de fant ut at de kunne drysse sagflis og skolelim i øret til Mr.T mens han sov, hørte de den aller merkeligste lyden de hadde hør før, svakt inne fra naboen. Det var som en rar fløyte, sånn de har i andre land. De syntes det var litt ekkelt, men da Lonestar sa at de skulle ta isopor istedenfor sagflis, og Carlsons lim istedenfor skolelim, tenkte de ikke så mye mere på det.

Ikke før noe enda rarere enn lydene skjedde. Alle de møkkete tennissokkene til Pistipetter kom bare marsjerende, helt av seg selv, fra rommet hans og inn i stua. "Nå må du jaggu meg se å vaske de sokka dine." Sa Lonestar, men de lo ikke. De var nemlig litt redde, så Lonestar sa umotivert, sånn som det kvepper ut av redde folk "Sokk i pose!", og da falt bare sokkene til bakken og ble vanlige sokker igjen. Nå hørte de at de rare lydene hos naboen stoppet, og like etterpå ringte det på døren.

- "Hvem kan ringe på så sent om natten?" Undret Pistipetter. Lonestar ble kry og sa "Kanskje det er Ulla Min Ulla som kommer for å danse blod på plastikk dansen." Han gikk og lukket opp døren. Men der var det ingen Ulla Min Ulla, for der sto nabopakistanern som hadde Hammerlow Berg-bart, med en fløyte i hånden og sa: "Hvorfor larte dy det store màgiske ordet" Lonestar svarte "Det lærte jeg i Afrika"

- "Jai kjoppte denna flojten av en stoor trollmann i Pakistan. Det ar en sokkelokkeflojte, Goroo sa at denna konne lokke alla de møkkete sokka i hele verden, bare ikke en kom og sa "sokk i pose". Hvorfor konne do di orda?"

- "Jeg konne ikke de orda, men det er noe jeg alltid sier til kjeiene når jeg har fått bedt dem på en svingom"

Da våkna Pistipetter og sa "Hvorfor driver du og lokker sokka mine ut i stua. Hæ!"

- "Jai ar så forbanna at dere hele tida spiller radjo1, nar jai skal høra på radjoislamammadyja!"

- "Jammen hvorfor skulle du lokke akkurat sokka mine?" Sa Pistipetter

- "Fordi da skolle dere krangla så mye at dere lagde jiad på hvarandra, og da dor dere, eller bli mosslimer og da konne jai..."

Lonestar avbrøt der og sa "Kunne du ikke bare bedt oss om å skru av radioen en stund. Vi hadde sikkert gjort det da, særlig Pistipetter." Naboen pustet en stund i barten og svarte "Det do sa dar var en immari bra tanke, kanse skall vi bara gjøra det sånn. At jai bara sier til dere når det ar radjoislamammadya, og så kan dere skro av radjo1.

- "Det var kjempefint assa!" Sa Pistipetter

Naboen kremtet litt også sa han ømt "Kanse dere vill komma til middag hus maj og fammiljen min i mårra, som plaster på vonde?" Det ville Lonestar og Pistipetter kjempegjerne, og dagen etter da de kom til den pakistanske nabofamilien, fikk de så mye koskos og sish kebabb de bare klarte å spise. Etterpå var de venner hele livet, og ofte gikk de lange koselige turer i høstmørket langs Akerselva. Og hvis de skulle gå tomme for noe, for eksempel karri, så visste de at de bare kunne ringe på hos den snille naboen og spørre om å få låne litt.

Lend hadde kjent igjen de fragmentene han hadde funnet på oldsaksamlingen i de tekstene han leste. Men han klarte ikke å få det til å henge sammen. Smokingmannen stoppet foran en dør det sto "Duellen" på og sa: "Det her trenger du ikke å lese. Det er en romantisk høysang, og vi har dårlig tid."

På den siste døren stod det "De fire profeter". Smokingmannen stoppet foran den også, og sa "Dette her er ikke du er forberedt på å lese, du kan ganske enkelt ikke se skriften, så dette rommet kommer vi bare til å gå fort igjennom."

Rommet var overveldende utsmykket med gullornamenter og malerier fra alle historiene på veggene. Da de var ute av rommet i en ny gang sa han "Herfra må du gå alene, jeg går tilbake til gravkammeret." Lend stusset da mannen forsvant, Det første rommet med ansikter og kropper var altså et gravkammer. Han frøs på ryggen av å være alene, og prøvde å huske hvordan han hadde gått inn.

Han hørte en lyd bak seg, snudde seg, og så at lamper ble tent innover en lang gang. Det var kalde blå vegger, og tett i tett med røde dører hele veien. Han gikk innover gangen prøvde å åpne en tilfeldig dør. Der satt det en ung gutt med masse krøller og merkelige klær, blant annet en oransj trang skjorte. Gutten så ikke ut til å ense Lend, han pelte seg i nesen og så på noe som kunne være en slags skjerm. Han hadde et eller annet i hånden som han trykket på og holdt opp mot skjermen. Lend lukket døren igjen, åpnet en ny.

Der var det et menneske som lå under en dyne i en diger seng også med en slags skjerm på. Han tok seg i skrittet det kunne se ut som han onanerte. Lend lukket døren fort igjen, bak neste dør satt en tynn lang lyshåret person med noe i hendene, han løftet på låret klødde seg i baken, bladde i det han hadde i hendene. Lend kremtet, ville ha kontakt men det virket som han var døv. Lend gikk helt bort til ham, og tok hånden foran øynene hans, men han reagerte ikke. Så han gikk ut igjen. Han gikk langt bortover gangen før han åpnet en ny dør der var både den lange tynne og den krøllete i et bittelite rom. Den lange holdt en hvit kabel opp i ansiktet på den andre imens de skrek til hverandre. Så begynte kabelen å sprute gnister, og med ett gøv de løs på hverandre de slo vilt rundt seg og knuste gjenstander i rommet. En sped liten pike kom inn, og den ene slo henne også så hun løp gråtende ut igjen. Lend gikk derfra.

Han løp nedover gangen som aldri tok slutt. Utslitt og anpusten rev han opp en dør. Der satt en person med ryggen til og knottet på et brett han hadde foran seg, med enda en slik underlig skjerm ved siden av seg. Lend sto en stund og pustet i døren, han gikk to skritt frem så han kunne lese hva som sto på skjermen hans:

PROFETENE FÅR DEN HELLIGE ÅND, og har vanskelig for å bli kvitt den

I

Det var en rolig søndag formiddag i grynergrenna, Lonestar og Mr.T var trøtte og ullene i skallen. Pistipetter gikk og puslet inne på badet, han plystret litt i luften, men måtte holde opp etter Lonestars protester, han lå utslått på sofaen i stuen med fjernkontrollen i hånden og Loveboat på mongoveggen, han rapte, og så stønnet han: "Aj aj aj aj aj hodet mitt er som en vannmelon med pels på innsiden og artisjokker."

Pistipetter bare puslet videre på badet. Han hamret og saget. skar til gummi og metall så det ble en slags ramme. Etterpå gikk han inn på rommet til Mr.T.

-"Nå må du gå ut en stund, for det er noe jeg skal ordne her inne" sa han til Mr .T.

Mr. T gikk ut, mens han mumlet enkelte fyllesjuke protester. Han skulle ha frokost likevel, så han satte seg på kjøkkenet. Pistipetter tok med seg en bråte med verktøy inn på rommet, og satte i gang med lite søndagsvennlig bråk.

Mr.T satt på kjøkkenet og spiste Cornflakes da Marrjus kom inn. Eller rettere sagt stormet inn, altfor energisk til at det var søndag formiddag syntes Mr.T. Marrjus la ut om problemene han hadde hatt med den pålitlige Volvoen sin. Mr.T lyttet med et halvt fylleøre, nikket og mm'et der det skulle passe.

Så kom et dunk inne fra badet, som om noe stort hadde falt i gulvet, Marrjus styrtet til for å se hva som var hendt, men badedøra var låst og Pistipetter ropte at det var ingenting. Marrjus ville vite hva han drev med, men Pistipetter sa at det var ingenting. Mr.T var nå ferdig med å spise frokost. Så han og Marrjus gikk inn i stua til Lonestar. Han lå bare der og akket seg, og var ikke serlig snakkesalig.

De hørte Pistipetter komme ut fra badet, han slang en hel del ræl i gangen og så ropte han på gutta "Nå kan dere komme og se!"

Guttene kom ut på badet, hvor Pistipetter sto stolt som en nybakt bolle, og viste frem et TV-apparat inne i dusjen. Selve apparatet sto egentlig på rommet til Mr.T, men det var saget et hull i veggen så skjermen kunne bare sees fra dusjen. Han hadde laget en stålramme med gummilist som hindret fuktigheten i å komme inn på rommet bak, og inn i apparatet. Lonestar studerte det nøye og sa "Hvor er på-knappen hen a'. Må vi inn på rommet til Mr.T for å skru det på eller?"

Pistipetter smilte lurt fra hjørnetann til hjørnetann "Det er det som er så finurlig, jeg har nemlig koblet av-og-på funksjonen til kranen i dusjen." Av kry entusiasme glemte Pistipetter at de alle fire faktisk sto fullt påkledd under dusjodet, så han skrudde på vannet for å vise. Guttene skrek da de ble våte men ble allikevel stående og se på silhuetten som viste seg på skjermen. Lonestar mente å kjenne igjen kapteinen på Loveboat, men da gnistret det som nyttårsaften og så smalt det. Like etterpå lå de fire guttene en smule molefunkne på badegulvet.

De ble sittende på gulvet å se på hverandre og puste litt ut etter smellen, og etter en stund åpnet Marrjus munnen for å si noe: "gaggeri tægge tægg bubba lubbidu"

Marrjus smilte og så lur ut etter det han hadde sagt, men de andre forstod ikke humoren helt. Lonestar kunne allikevel ikke bære seg for å le. Men de andre satte opp store ører, for latteren hans låt som en kåt gås: "Gæææ gææ gæææ giik" Da begynte de andre guttene å le: "Ihaa, gabamm ihaa gabamm", "Kø kø kø kø kø miææææsj" Mr.T ble forundret og ville spørre hvorfor de andre bare fjåset, i en så alvorlig stund, men etter at han hadde spurt lo de andre bare enda mer.

Nå var dette slett ikke morsomt lenger, alle så ut til å forstå at de slett ikke forstod hva som hendte. Ingen av dem klarte å få frem en eneste fornuftig stavelse. De gikk skrekkslagne inn i stuen, hvor Pistipetter fant penn og papir. Han ville skrive at de kanskje skulle finne hjelp, men da han skrev ble bokstavene bare ukjente tegn og hieroglyfer.

Lonestar gikk til vinduet og stoppet en mann nede på gaten, meningen var at han skulle spørre om mannen forstod hva han sa, men da Lonestar hadde ytret seg tok mannen seg på lommene og fant frem en sigarett som han kastet opp til vinduet. Lonestar sa automatisk takk da fikk sigaretten, men da så mannen på klokken og sa "Jeg har to koner men bare en høne"

Lonestar snudde seg til de andre smilte og sa: "Hedn fagga estnikk aff aff troppa"

Marrjus Reiste seg og gikk, Mr.T. begynte å grine, Pistipetter tok til å lese telefonkatalogen, og Lonestar satte seg til å se på fransk tv.

II

Marrjus gikk ut etter øl tra-la-la:

Han gikk inn i Kiosken og spurte etter åtti Teddy. Mannen bak disken så morskt på ham og sang: "Far! Jeg kan ikke få opp min kokosnøtt"

Da pekte Marrjus på røykhylla og gjentok anmodningen. Men da ble butikkmannen sint og skrek til ham mens han pekte på døren: "Det finnes to slags mennesker. Plutokrater, demokrater og kommunister!"

Marrjus gikk derfra. Kommunikasjon var tydligvis ikke hans sterke side i dag. Så han gikk til Rimi hvior det i det minste var selvbetjening. Han tok fem kasser øl, og gikk til kassen, hvor han pekte på Teddyen og holdt fire fingre i luften. Damen ga ham syv pakker Teddy, og sa: "Når jeg dør skal jeg for min kyskhet, aldri få tilfredstillet mitt begjær."

Marrjus satte varene i en handlevogn og trillet hjemover. Da han kom til hjørnet av sverdrupsgate og kirkegårdsgate, akkurat da hjørnejøden i den lille kiosken hilste på ham, skumpet han borti i en fyr som kom rundt hjørnet. Marrjus sa automatisk unnskyld, men mannen hisset seg opp og sa til marrjus "Har du sett kroppen min. Den har fire ben og hale!"

Marrjus ville ikke si mer, men mannen skrek "JA!" "Jeg sa unnskyld" stotret Marrjus. Men da ble mannen sint og ga Marrjus en skikkelig nesestyver så han gikk i bakken. Og der han lå nede sparket mannen ham i magen og brystet helt til Marrjus spydde utover skoene og buksa hans, og mannen løp sin vei. Marrjus fikk slept seg til ringeklokken der de andre guttene var, og de fikk båret ham og ølet opp i grynergrenna.

Guttene klarte ikke å snakke sammen så de drakk øl istedenfor, snart begynte de å bli påvirket. Marrjus som hadde fått stryk, og Pistipetter som aldri hadde tålt noe særlig, ble først fulle. Men gradvis sammen med rusen kom det; de kunne forstå enkeltord hos hverandre. Etterhvert fulgte Mr.T. og Lonestar, og etter femten pils snakket de problemfritt med hverandre, bortsett fra at de var da så pass drita at de ikke hadde noe serlig fornuftig å si til hverandre. Til slutt satt de der å sang "Rai rai rai rai rai rai" i kor før de sovnet i en klynge på sofaene.

Dagen etter var de fyllesjuke som vallaker, men de forstod ikke lenger hva de sa til hverandre. De hadde altså funnet nøkkelen til problemet.

I løpet av uken fant de ut at det var mer effektivt med sprit, for da fikk de en periode på et par minutter hvor de kunne snakke sammen uten at altfor mye av rusen hadde nådd hodet enda. Aberet var at de måtte drikke fort, og ikke alltid like kontrollert. Dette endte som oftest med serieblarfing i porselensluren.

De dro også på Schous for å kunne få utløp for et kommunikasjonsbehov. Som oftest gikk dette bra. De kunne snakke med mennesker i samme tilstand, og ble tatt alvorlig nok, men noen ganger var de utålmodige, og klarte ikke å vente til de var beruset nok, og da endte det som regel med at en av dem fikk litt bank, serlig ille gikk dette ut over Lonestar som måtte på legevakten etter å ha villet snakke med en venn av seg som var dørvakt på Millers.

Etter mindre enn en måned var pengene drukket opp, men de fant etter hvert ut at det var samme virkning med moderat sniffing, og fortsatte med det i steden. Da sommeren kom var de alle enige om at de hadde fått jævla stilig gange. I oktober klarte de ikke å være sammen med hverandre mer, og etterhvert forsvant de fra verdens overflate. Mr. T var den siste som ble sett, på Karl Johan med èn neve i tryne, og èn rakt ut etter femmere til banen hjem.

Og så kom jul

Kapittel 7: Hestmanden

Personen som satt og skrev var ikke kommet lenger. Han så ut til å tenke, tok hånden til ansiktet og snudde seg langsomt. Lend stivnet da han så hvem det var, han måtte gni seg i øynene så mistet han pusten. Det var ham selv som satt der. Han merket at bena begynte å svikte, han deiset i bakken, og alt ble borte.

Lend våknet i en seng. Ved siden av ham satt fire menn, den ene puttet en hvit pinne i munnen og sa til sidemannen: "Hei, kan du gi meg gnist eller." Sidemannen tok frem en gjenstand som på hans kommando gnistret og brant. Med denne flammen satte han fyr på pinnen, så den glødet og røk. Det så ut som om dette kunne være en straffehandling, for mannen måtte trekke røyken fra denne pinnen ned i lungene. Mannen skar grimaser i det han gjorde dette første gang, men etter hvert virket det som om han nøt det, Lend syntes det så rett deilig ut.

Mannen med den glødende pinnen i munnen ga et tegn til de tre andre så de reiste seg, og tok til å snu Lend i sengen, noe han slett ikke ville. Lend strittet i mot, men til ingen nytte, de tre sterke karene snudde ham og bandt ham fast med lærremmer. I sengen under magen fikk han plassert en stor plastklump, så baken hans ble stikkende rett opp i luften. Lend begynte å få bange anelser om hva som skulle skje. Den siste rituelle voldtekten fullbyrdet inne i det aller helligeste av deres primitive religions kapellrom. En av mennene rev buksen ned på ham og klasket ham karslig på baken. Lend prøvde å tvinge alle tanker unna. Nei dette skjer ikke, jeg bare drømmer, baken min skal for alltid være skjør og jomfruelig. Han klarte ikke mer, og begynte å strigråte, det svartnet for ham igjen. Han våknet bare sekunder senere, like bundet men uten plastdingsen under seg. Han forsøkte å kjenne om han følte seg kjii i baken, men så var ikke tilfelle.

En person, eller kanskje heller en figur, satt foran ham på en stol. Han hadde kraftig kropp litt kvapsete, i all sin nakenhet, men på hodet hadde han en hesteskalle. Nå snakket hesten, den knegget overhodet ikke som man ellers ville tro at en hest skulle gjøre. Hesteleppene beveget seg og hesten sa rett og slett: "Hei Lend, føler du deg voldtatt?"

Lend svarte fortumlet: "Nei"

Hestmanden fortsatte:

-Du har all grunn til det. Samfunnet ditt har rett og slett kjørt deg i rassen, og etterlatt deg her, bastet og bundet i en fremmed kultur.

-Jeg er ikke helt tilstede; i samtalen tror jeg...

-Du er voldtatt av et samfunn, og hjelpesløst etterlatt i et annet, noe som egenlig kunne skjedd både titt og ofte i regulære historiske samfunn, slike du sikkert kjenner som et opplyst menneske.

-Hva er det egentlig du snakker om?

Hestmanden reiste seg, nå hade han ikke lenger hestehodet på seg. Han gikk og leide en hest, en hingst, bak seg. Med den ledige hånden dro han seg i snoppen, som den var en gummimark. Så slapp han den så den ble en skrukket liten larve igjen.

-Du kjære medborger, jeg våger å kalle deg det nå, siden du ikke lenger har et samfunn å tilhøre. Ditt samfunn er, hva skal vi si, et fantasifoster, det eksisterer rett og slett ikke mer.

-Hva er det du mener? Har det blitt noen form for krig, som dere har vunnet?

-Så du stakkars opplyste borger har aldri skjønt tegningen. La meg redgjøre for deg en reell historie i enkle trekk.

For circa tusen år siden forandret hele verdenssamfunnet seg fra å være desinformelt, noe de selv påstod var opplyst mot grensen av det mulige, til å bli totalinformelt. Dette vi snakker om er den informelle revolusjon på begynnelsen av årtusenet. Det som skjedde var i praksis at all tilgjengelig informasjon kunne overføres uten begrensning i kapasitet, eller i treghet. Hele samfunnsstrukturen måtte legges om, og det skjedde automatisk. Mulighetene fulgte opp behovene den informelle revolusjon skapte seg selv, som du sikkert selv har lært.

Det du ikke har lært er at en liten gruppe mennesker, eller rettere sagt borti femten prosent av befolkningen satte seg i mot omveltningen. Disse ble i all hovedsak sjaltet ut, noen ble landsforvist, andre ble dømt til strenge straffer for bakstreverskhet, omveltningen så i det hele tatt ganske vellykket ut, bortsett fra at mere enn hundre tusen mennesker gjemte seg i skoger og på landet rundt om kring. Det som forandret hele situasjonen var opprøret de fire profetene skapte. En av dem var datanerd, som det het da, men også litteratauromvelter. De andre kjenner du fra salene du har vært i her, tre fantasifulle handlekraftige individer, som var venner av denne datanerden. Da revolusjonen var i sitt tredevte år, og den gjemte befolkningen halvert, fant de ut at sentraldataterminalen kunne kuppes.

De gikk inn i terminalen som egentlig da bare var et lager for all innenrikskommunikasjon, og porten til utenrikskommunikasjon. De la inn et program for utenriks som baserte seg på to hundre år. Gradvis skulle det forandre alle tilbakemeldinger fra utlandet så hele omverdnen var stater ideniske med vår egen. Samtidig gjorde innenriksprogrammet tilrette for fullstendig åpenhet i alle anliggender, selv stats- og forsvarssaker. Til slutt skulle befolkningen blindt tro at ingenting var skjult for dem, og at verden var et harmonisk samspill av nettkorrespondanse. De fikk samtidig organisert det gjemte samfunnet gradvis som en selvstendig enhet under navnet Günerkreutzere. Grünerkreutzerne skulle være det sanne samfunn hvor vitenskaplig opplysthet ikke spilte noen rolle, det skulle utvikle seg baklengs teknisk, men fremover i humanistisk og filosofisk forstand. Det var ideen.

Hestmanden hadde nå satt seg på stolen igjen, hesten sto bak ham, og han hadde på ingen måte sluttet å trekke seg i snabben.

Ditt samfunn tapte kampen i lengden. Det tok tusen år, og kostet mye blod på slutten.

-Sier du at alt det jeg vet om verden er feil? Det tror jeg rett og slett ikke på. En hvilken som helst dass med ryggen full av midler skal ikke komme her å si at jeg er dust og han har rett. Hva med resten av omverdnen, de kunne selvfølgelig opplyst oss om vår skyggetilværelse?

-Resten av verden var etter grünerkreutzerkuppet det Grünerne selv valgte at den skulle være. Den har blitt modifisert uttallige ganger, men det er vel unødvenig nå. For mer ennn tre hundre år siden ble den siste menneskelige befolkning utenfor vårt land utslettet. Det som skjedde var at siden vår datasentral var kuppet til å gjøre omverdnen ufarlig, blant annet ved at alle fremskritt ikke fikk komme inn, ble vår stat mildt sagt underutviklet i forhold til verden. Det utviklingstrinn vi er på i dag var resten av verden på for syv hundre år siden. Statene rundt oss gikk til grunne en etter en, som følge av utvikling, noen kriger, men i hovedsak passivisering. Den tekniske utviklingen gikk flerfoldige ganger raskere enn den genetiske. Folket døde rett og slett ut på grunn av utvikling. Vår stats senrale maskin kuttet dem selvfølgelig ikke ut, men føyde dem isteden til rekken av stater som hadde kopiert vår statsform.

Det besynderlige er nå at den siste sivilisasjon er truet, eller utdødd. Det er faktisk bare deg igjen av nettstaten.

-Jeg kom ikke hit av egen hjelp, er Lone som jeg har kjent i minst ti år, og alle de andre jeg har forholdt meg til bare latterlige skuespillere skapt av dere da?

Lend lot spørsmålet være spøkefullt ladd for å vise at han ikke trodde det spor på hva hestmanden sa.

-Lone var litt artig. At du gikk på den. Denne personen du kjenner som hackeren Thom, var i sin tid den samme hackeren. Vi drepte ham under en massehenrettelse for et års tid siden. Da vi ble kvitt de sørgelige restene av samfunnet ditt.

-Voldtektene da. var det noe dere hadde satt i stand? Jeg så jo med egne øyne hva som skjedde med Kopp.

-Ja det gjorde du. Kopp er en av våre prester, og er som resten av moralen i vår religion helt uten fordommer, også ovenfor egen seksualitet. Det er riktig at du så Kopp ble tatt bak i et badekar fullt av vaniljesaus, men noen voldtekt var det ikke.

-Hva med meg? Hvorfor sparte dere meg? Skal du komme med en eller annen finurlig grunn til at dere trengte akkurat meg, hæ?

-Ja, faktisk Du skal gå ned i dødsriket for oss. Du skal finne de fire profetene, og sørge for at de ikke hjemsøker oss mer, vi trenger dem ikke, Grünerkreutzerne har som den eneste sivilisasjonen motsatt seg utvikling, og er den eneste som har overlevd. Vi er sterkere enn noensinne. Det har tatt tusen år å vise får fortreffelighet, nå er det på tide å ta et skritt videre. Først må du utslette profetene i dødsriket, så de ikke legger bånd på oss.

Lend lo av ham.

-Ja, selvfølgelig skal jeg gjøre det. Skal jeg ta med en flaggermus fra helvete samtidig, eller skal jeg grille marsmellows i helvetesilden til deg?

-Du kommer ikke tilbake.

-Nei jeg skal bare finne disse profetene, enten de spiller harpe eller de har pil og bue, blant flaksende engler, og be dem kutte ut å plage dere.

-Ikke akkurat. Du skal dra til de dødes rettsal og be dem om å dømme profetene, du skal få med et dokument hvor vi gir dem myndighet til å sende profetene til rettsak uten at alle involverte trenger å vitne.

Adjø Lend, si farvel til verden sa hestmanden og knøt Lend løs fra sengen.

Lend tok dokumentet, og hestmanden gikk. Lend åpnet lærpermen han hadde fått, og begynte å lese det som stod der:

Fire profeter

Kapittel 1: PLÅTT

28.10.95

De fem voldtektene som har rystet nedre deler av akelva i det siste har i følge Cristianiaetterforskere en helt klar sammenheng. Etterforskende myndigheter sier at de har likhetstrekk som tilsier at det er samme gjerningsmann som står bak. Detaljer i saken vil allikevel holdes hemmelig, inntil videre, av hensyn til etterforskningen. Etterforskningens nettprossesør Kopp benekter at myndighetene er utmanøvrert av en ny vevsrenser, på tross av at det er akkurat hundre år siden forrige anmeldte uoppklarte sedelighetssak, hvor de la skylden nettop på en ukjent vevsrenser.

-Del opp den siste lange setningen, ellers er det bra.

-Takk! jeg sender det til Red.

-Ja, jeg lurer på om du ...........

Lend kjente først igjen sin artikkel, men da han skjønte at her var det mye mer, gikk alt rundt for ham og det svartnet igjen.

Siste Kapittel: Dødsriket

Lend våknet i en blomstereng hvor deilig sommerduft blandet seg med lyden av de kvitrende fuglene og sildringen fra en nærliggende bekk. Det hele virket lyst og harmonisk. På seg hadde han en hvit kjortel og lærsandaler, han følte seg i det hele tatt usedvanlig opplagt. Han støttet seg på albuene, og ble liggende å betrakte det vakre landskapet, da han så en person komme mot ham på den andre siden av engen.

Lend ble bare liggende slik mens personen, i hvit kjortel, kom langsomt nærmere. Da han fant Lend i gresset la han seg ned ved siden av ham "God evighet" sa han, og klødde seg i skjegget "Jeg heter Alighieri, eller Dante Alighieri, for dere som er så opptatt av fornavn. Du er Lend formoder jeg."

-"Ja, hvordan det"

-"Du skal ta over jobben min her, det er på høy tid, først skal jeg vise deg rundt og gi deg litt opplæring, så kan jeg endelig gå til retten.

Dette er en jobb som går i arv fra den ene dødsrikeforteller til neste. Jeg tok over jobben etter en annen fyr som het Vergil, han hadde hatt den i cirka fjortenhundre år, og nå har jeg hæren fløtte meg hatt den i over sekstenhundre og seksti år. Jeg begynner mildt sagt å bli litt lei. Ja, ja, det er jo pent og varmt og avslappende her i ytterste krins, men det blir ganske kjedelig i lengden."

-"Hvor er jeg egentlig" Lend latet som han ikke skjønte det.

-"Du er i det jeg beskrev som purgatoriet. Jeg var nødt til å gjøre et par litt taktiske vrier da jeg beskrev dødsriket i boka mi, men du veit paver og prester og alle de gutta der hadde sikkert pint meg sønder og sammen hvis jeg skreiv no annet enn det de trodde himmern og hælvete og sånn var."

-"Jeg ble sendt hit for å få sendt fire profeter til rettsak..."

-"Ja, ja slapp av litt jeg vet hvorfor du kom, men det er jo masse formaliteter som må ordnes, før du kan komme tilbake til verden."

-"Men Hestmanden sa jeg ikke skulle komme tilbake til verden."

-"Ha ha, han tok den på deg også, du må skrive fortellingen om dødsriket for å ta over jobben min. Da er du jo nødt til å dra tilbake."

-"Hva skal jeg dra tilbake til? Min verden er jo utslettet."

-"Vi finner nok en plass i tiden til deg, jeg tror Charon gikk å lurte litt på nittenhundretallet."

-"Jeg håper jeg får skikkelig opplæring til det der, jeg vet vel ikke hvordan man skal oppføre seg for tusen år siden."

-"Slapp av du blir satt rett in i en ferdig person, som av en eller grunn skulle ha mista sjela si."

-"Hva skal vi gjøre nå da?"

-"Jeg tenkte kanskje vi bare kunne ligge her å slappe av litt, og så kan vi stikke å se på de forskjellige krinsene her i himmern. Det er egentlig ikke så jævla spennende, men du må jo ha ett eller annet å skrive om."

-"Ja, er vi i himmelen, i helvete eller i purgatoriet" Lend tygde på et strå og betraktet de hvite skydottene som drev på måfå over den blå bakgrunnen slik moralske tanker driver gjennom et lettsindig hode.

-"Tja" sa Dante. "Det er egentlig ikke noen forskjell på det der. Det er bare en haug av krinser uttapå hverandre. Den ytterste kaller jeg purgatoriet, der sjelene venter på å bli klare til rettsaken. Her er det ingen verdens ting å gjøre, det skal liksom være en slags overgangsstraff. Så har vi floden, Akeron. På andre sida av den ligger krinsene, eller himmel og helvete om du vil. Egentlig er det litt feil å bruke himmel, for det kommer så og si ingen sjeler uten synd, så det er helveteskløftene med krinsene vi skal konsentrere oss om. Enkelte syndfrie kommer jo så klart, men de blir stort sett satt inn i driften av helvete. Så har vi en liten hage, Eden, for spedbarn og psykisk utviklingshemmede, men det trenger ikke du bry deg om.

Nei, skal vi stikke på en rettsak, jeg lurer på om ikke disse profetene dine begynner å bli klare snart."

-"Gjerne for meg, men kan jeg komme meg rundt i krinsene her sånn uten videre?"

-"Ja ja, så klart. Du skal jo bli ny krinsveileder her, du må jo vite hva du skal anbefale for folk. På veien bort skal vi hilse på Charon han er fergemannen som kjører folk til rettssalen, han blir din nærmeste medarbeider."

De ruslet bedagelig over engene Dante gikk og nynnet på en låt mens han rev i de stråene som rakk opp til hånden hans "Rastaman vibration yeah, positive. du dubi du di yeah...ire ites..." Da de hadde krysset en olivenlund kunne de se ned til en bred flod som lå i dalbunnen. Det var en stor brygge der, hvor det satt en del mennesker med hvit kjortel. Da de var kommet nesten ned til bryggen kom en kar i hvit kjortel løpende mot dem som hoiet til Dante: "Hei Dante! se her a'! Se på denna" Han hadde en diger fisk i hånden. Dante fortalte at dette var Charon, som ropte videre "Dette er faen meg den største gjedda jeg har fanga på hundre år"

Charon fulgte dem ned til brygga imens Dante overøste ham med komplimenter for den store fisken. Nede på brygga satt det noen karer og med snører ned i vannet. "De fisker krabber" sa Dante. Lend spurte "Jammen er ikke dette her ferskvann?"

-"Sånt er ikke så nøye her. Etter at ytterste krins fagorganiserte seg i nittensøttiåra fikk de innført krabbefiske på brygga for å døyve den verste kjedsomheten. Men det skal jo være jævla kjedelig her så badmintonutstyr og sjakkbrett fikk de ikke. De fikk faktisk et yatzispill, men det kom et rothue og somla bort terningene; og da var det slutt på moroa."

Lend gikk og kikket oppi krabbebøttene, Dante ba ham se i bøtta til han som satt ytterst. "Vi kaller'n bare King-krab han ble kalt The King da han var på jorda. Han har vært her i mer enn tusen år, og han er sjefskrabbefiskern her. Kanskje du har hørt om ham?"

Lend ristet på hodet "Nei jeg har ikke hørt om ham, men skulle vi kikke på en rettsak eller?"

-"Ja, Charon skal vi stikke over med disse slappe gutta som vi har fått klarert."

Charon nikket og gikk bort til tre fyrer med hvit kjortel og lærsandaler som satt og fisket krabber. "Kom igjen a' gutter vi skal over til andre sia!" En av guttene som hadde fete krøller og stort mellomrom mellom fortennene protesterte høylydt "Nei! chill 'a Charon. Jeg har en diger rødkrabbe like ved snøre mitt, det er like før jeg haar'n."

-"Ja okei du skal få fange den krabba, men da stikker vi, ikke no' mer tull etter det."

Båten var egentlig ikke en ordentlig båt, men kunne heller kalles pram. Med fem personer oppi var den en smule overlesset, men Charon rodde den med største letthet. De tre guttene så ut til å være redde for vannet, og Lend spurte hvorfor de hadde denne vannskrekken. "Nei, si det" sa Dante "Akeron, floden altså, virker som svovelsyre på dem. Det er noe vi har måttet gjøre for at de ventende sjelene ikke skal prøve å svømme over på egenhånd." Dante lente seg til Lend og hvisket "Ikke si det til noen, men det er bare innbildning at vannet er som syre, de skulle egentlig ikke ha noe videre problem med å svømme over. Det var faktisk en apekatt som het Jonny Weismuller som gjorde det. Vi straffet han selvfølgelig hardt, men han bare slo seg på brystet og hylte som et dyr."

De kom til rettsalen og Lend ble forundret over hvor liten den var det var ingen dommere eller rettsbetjenter, bare en stor bok som lå på et bord. Dante forklarte: "Alle de menneskene som har hatt den minste kontakt eller kjennskap til en person skriver sine innvendinger i denne boka. Det er derfor kjente personer kan vente i årtusener før de kan komme videre fra krabbefiskinga. Noen får allikevel dispensasjon, sånn som disse gutta her. Etterpå så er det opp til en rettsskriver å bestemme hvilken krins vedkommende skal til, ut i fra hva slags ettermæle de har fått."

Lend spurte "Hvem er denne rettsskriveren?" Dante smilte "Ja det skulle du likt å vite. Du finner det ut før eller senere, og det bytter litt på, men det er som regel en rettferdig sjel som har utmerket seg på jorden. En god stund var det Jesus, så tok St. Peter over, men de siste åra har det vært Simen Flem Devold. Han er aldri tilstede under en rettsak. De syndige sjelene får bare lese gjennom alle innvendingene, samt Simens kommentar og karakter fra en til seks. Deretter bærer det av gårde til rette krinsen.

Først ut skulle Lonestar. Han satte seg til å lese boken. I begynnelsen smilte og lo han, men etterhvert begynte han å hulke, og tilslutt strigråt han og utbrøt "Jeg skal til femte krinsen for snyltere!" Med det samme han sa det ble han sugd ut av en dør bak seg og forsvant.

Nestemann var Pistipetter. Da begynte å lese i boka ble han snart rød i ansiktet, han humret og lo, og gned seg i skrittet. Han stønnet nesten ordene "Åh femte krins for sodomitter" Så forsvant også han ut døra.

Da Marrjus åpnet boka skinte det av den: Danta la til at det betydde at han skulle høyere opp i helveteskløften. Marrjus smilte mens han gråt "Jeg skal til første krins for stangvise" Han ble sugd ut døren Med ett smil om munnen.

Dante tok med Lend ut av rettsalen. Og de kom til en bro som gikk over helvetesgapet og ned til første krins. "På broen står det en ubehagelig liten gnom som heter mimos" Sa Dante "Ikke la deg terge av ham, han skal bare stille deg et spørsmål som du må svare rett på for å komme videre" Lend ble usikker "Hvis jeg svarer feil da?" "Det er ikke så farlig" Sa Dante "Både jeg, Vergil og Homer gjorde det, og vi er jo her alle tre"

De ruslet bortetter broen, og under dem var det et voldsomt gap hvor de kunne høre de selsomme skrikene fra pinte sjeler. En stank av svovel og makrell i tomat steg opp fra avgrunnen. Lend måtte holde seg for nesen, men Dante ba ham la være for å vende seg til lukten. Brått sto en liten gnom foran dem, han var naken og helt rød på kroppen som han var kokt. I den ene hånden hadde han et tretagget greip som han pelte seg i nesen med.

Han stoppet Lend med greipet, og Lend kunne se de hang slimete kjipe buser på en av taggene, så sa gnomen med en skingrende nasal stemme: "Jasså du prøver å komme inn som levende. Da skal jeg stille et spøsmål, din bæsj.

svarer du feil må du skrive på vers"

Mimos la hodet bakover og skakklo. Han spurte:

"Hvem er den største i skiringshjemmet

Som elsker de snille og straffer de slemme?"

Lend tenkte seg lenge om før han svarte: "Er det Gud?" Mimos ble irritert "Her er det jeg som stiller spørsmål, ikke du." Lend kvapp litt og svarte "Gud!" Den ufyselige lille gnomen vred seg i latter "Ha ha ha har du hørt noen snakke om Gud siden du kom hit? Nei, det har du ikke. Rett svar skal være meg, Mimos, den rettferdigeste av alle gnomer. Ja det er nok helt sikker meg. Jeg dømmer deg til å skrive på vers. Ta ta!"

GRÜNERKRINGLA:

Sang 1

Mimos slapp forbi oss to

vi vandret hen til første krinsen

vi hørte hvor han knegget og lo

den lille ekle gnomeprinsen

Den første krins har to deler

øverst rastløse så stangvise

ved begge to vi dveler

og synger denne vise:

FØRSTE KRINS: RASTLØSE OG STANGVISE

Jeg vandret over lunder under stolte høye trær

jeg mistet fotfeste, for det var det vanskelig som vandrer

jeg sa til Dante "slikt besvær, og herregud så mørkt det er"

Han svarte "sånn er helvete." Så fant vi Alexander

Dante så på meg og sa "ikke frykt det der du går,

men mange som du møter kommer gråtende og klandrer

deg for mangt du ikke selv forstår.

En annen som levde med dem, er deg identisk

Ja, dere ligner som som to egg, som tvillingfår

ta imot deres kvie, den er autentisk

Aleksander her var din tvillings venn

Han var utålmodig, dog eksentrisk"

Mannen så oss, satte øynene i spenn:

"Er det deg Mr. T.? som er kommet her ned

se min oppgave, kan jeg ha fortjent den?"

Han satt ved et berg av fyrstikker som var hans sved.

Han skulle bygge Kølnerdom med boksehansker på

i kirkens fulle størrelse. I all evighet han led.

Vi gikk videre til stangvise, der var det ikke få.

Og en mager skjegget skikkelse som kjente meg igjen,

kom til meg og sa: "Dette her kan bare ikke gå

Jeg skal diskutere her til evig tid. Hjelp meg; kjære venn?"

Jeg spurte ham "Med hvem er denne lange diskusjon?"

"Pol heter han, Pol Pott, en folkemorder, riktig slem

Ham skal jeg forsvare mot seg selv, og vi når ingen konklusjon"

Jeg svarte "Det blir ingen hjelp, du står godt dine sko"

Jeg gikk videre og undret over denne abstraksjon

Da jeg og Dante nok en gang var kommet til en bro

Sang 2

På denne bro var ingen dyr

ingen salige og ingen kyr

dog fryktet jeg å gå der selv

for stanken var blitt verre enn tomatmakrell

ANDRE KRINS: SJARMØRER OG FEIL ELSKENDE

Her var det mørkere og tristere enn før

kaldt, forblåst og vått som vonde minner

Da kom en mann og sa "Glenn er jeg og dømt sjarmør.

Her skal jeg selv sjarmeres av de heseligste kvinner

Se hun feite der med byller over hele kroppen

Selv om hun er kvapsete og grell, hun vinner

hjerte mitt hver gang hun prøver, og på toppen

angrer jeg, til neste kvinne enda styggere en henne

kommer som den skjønne rosenknoppen

da vil mitt hjerte som en glohaug brenne

Mr. T. nå må du redde meg fra dette kiv

For her ser intet ut til å ha ende"

Dennes sorg var ikke serlig tidsfordriv

Så vi vandret videre til de som elsket feil

Der møtte vi en pike som kalte seg for Liv

Skjønt livet ikke fyllte hennes slakke seil

"Jeg elsket feil og må til evig tid

i all min hug til hans skygge øve fåfengt beil

og vie ham, det kreket, all min kvinnelid"

Jeg dyttet henne vekk og sa at det var riktig

"Du er en ussel synderske og jeg gir ikke grid"

Dante skrøt av meg og sa at det var viktig

å ikke tilgi synd hos en jeg ikke kjenner

Jeg sa at min hukomelse nok var blitt langsiktig

For de som kommer føles mest som venner

skjønt de burde være meg helt ukjente.

Han sa du kjenner dem fra tærne og helt til deres tenner

Deres sjelers ild på samme bål er hva du har i mente

De kjenner deg som Mr.T. og det er faktisk deg

Men ikke spør for vi har mere styggedom i vente

 

Sang 3

På denne broa møtte vi Minos den andre

Han var from mot alle unntagen Racine

hans feiltagelse med far hans var å klandre

men vi gikk fritt i tredje krinsen inn

TREDJE KRINSEN: DOMINERENDE MAKER, FORFENGELIGE OG LUNEFULLE

Dante ga meg en kappe til å varme meg

for her var det kaldt som i kuseekspressen

det syn vi møtte var fælt nok til å harme meg

her løp kvinner rundt i sokkelessen

Med nakne kropper røde av merker og bitt

forfulgt av eddekopper som aldri mistet interessen

av å jage dem. Så de fikk aldri hvile bare litt.

Jeg ble gjenkjent av en velskapt men skamferet kvinne

"Du kjenner ikke meg så stygg som huntonitt

men jeg er Monica en gang en prektig binne

nå må jeg usselt bites for hver streng beskjed

jeg ga min make, som om ikke minnet

om hans servile klynk var nok fortred"

Imens jeg sto der skjedde også dette:

En høy og mager kvinne kom ynkelig og sped

"Du har vel ikke glemt meg Mr.T jeg er Anette

for mitt lunefulle liv får jeg mine sår

Jeg vil forrtelle deg, om ikke du har sett det

at sammen oss i mørke kalde ganger går

den piken som du hadde aller nærmest hjertet

av samme grunnn som meg hun får

flykte rundt i katakombens stygge smerte

aldri hvile bare gjemme seg på nye steder

og med tanke på om det var verdt det,

å alltid slå om lune for egen gagn og heder"

Jeg satt meg ned og gråt for denne sorg

som skar min tvillings elskovsgleder

som om hun var elsket i mtt eget hjertes borg

En stygg og liten kvinne kom og ville trøste

Hun sa: "Jeg ville ta meg ut på beilerenes torg

og pyntet meg til overmål, men se hva jeg kan høste

her er jeg stygg og pynten gjør meg verre.

Forfengelighets endeløse snøre må jeg nøste

og aldri mer kan jeg få blikk sendt ifra en herre

Aldri høre: "Se der er Cecilie den underskjønne"

Nei her er alt blitt omvendt; ja desverre."

 

 

Sang 4

Broa her var smal og lang

ingen voktet den skjønt alle ville.

Det du hører ut av denne sang

begynner å bli ganske ille

 

KRINS 4: LØGNERE, GJERRIGE OG GRISKE

Dante sa "Her skal du møte frykt

som kjennes stiv for kun din egen del

Du kan se på det som ganske trygt

at du skal hithen etter livets bel

slik alle diktere om de trodde de var sanne

skal plages over denne krinsens fjel

og iblandt andre løgnerkjefter lande

jeg selv skal snart til denne kløft

og varmes i dens stekepanne

se deg om vær klok og ikke drøft

skjebnen din den dagen du skal hit

i verste fall får du det mere tøft

i siste krins og det er santen drit.

Jeg fant et landskap av glohet sement

og en dunst av hjemmelagd sprit

jeg så et hode opp av bakken, det var kjent

jovisst så var det Gustaf Frödings fjes

han mumlet, så meg, og sa bent:

"Mine dikterløgner var nok flerehundre snes

og jeg må finne sannheter til en og hver

som jeg må lese evig, sår og hes

det kan tilslutt få løst meg til mitt bare lær

men universet har knapt sannhet nok

mot de løgner som jeg står i her"

Litt lenger borte var et annet hodes lokk

med en kamerat som bet i nakken

de satt fast sammen uten rørelse og rokk

i det samme trange hull som var i bakken

Den bitte som het Absalon forklarte bisk:

"At Christer her skal bite meg er takken

for at jeg var gjerrig han var grisk.

Han skal ete meg, mitt menneskekjøtt

for alt han karret til seg med sin pug og smisk

og det han eter av min gnukke nøtt

er alt det jeg beholdt og ikke vill dele

da jeg var rompesvett og givertrøtt.

Når han eter må jeg skrike som en ustemt fele

og han får høre smertene hos dem han røvet

ved denne smerten før han aldri ville dvele

men blir ved mine skrik tusen ganger mer bedrøvet"

 

Sang 5

Vi gikk over broa med skjøre føtter

forbi vokterne som uten gny

var de grimme saltstøtter

som ble sendt dit fra Sodoma by

KRINS 5: VELLYSTIGE OG SNYLTERE

Det var varmt og altfor fuktig luft

"svetten pipler pannen steker"

sa en mann med skarp og guffen lukt

av havets saltlakede reker

han så tomt i luften som en blind

jeg ser på Dante som står og peker

"vær forsiktig, denne mannens sinn

er forgiftet med hans dom

og for guds skyld ikke bill deg inn

at det var tilfeldig hvor han kom"

den blinde sa "jeg heter Petter

og jeg er ikke blind selv om

jeg ikke ser min egen panne svetter;

mine øyne ser blott hele tiden

nakne romper, opp og ned de spretter,

slamper, pupper, forfra, i fra siden

jeg ser porno i mitt hode når jeg sover

når jeg våker når, jeg driter ser jeg liden

aldri i all evighet er denne pornofilmen over."

Vi vandret videre fra dette krek

jeg håpet snart at alt var over

da hørte vi en fyr som skrek

så det mitt mot med redsel fyllte

vi så ham, han var bundet til en ek

og hans kropp så ut som sylte

den var full av biller snegl og mark

"Slik gikk det for jeg måtte snylte

på venn og uvenn, bonde og monark

jeg var et åtsel og her kommer det for dagen

for min kropp har blitt en dyrepark

og verst er bendelormene i magen"

jeg ville hjelpe ham men Dante mante:

"ikke rør ham, er du helt skarlagen!

Du ville spyttet på ham om du ante

hvilken frekk og freidig utsuger han var"

Dante forsatte imens jeg glante

"Landet rundt på femmern, Lonestar

kalte de ham, denne stakkarslige gjøk

la ham skrike sine synder, kom vi drar

og husk i neste krins, der må du tåle spøk"

Sang 6

Staselig av gull var siste bro

og dette ville jeg min santen ikke tro

engler kom fra fjærn og nær

og strødde rosenblad for våre tær

INNERSTE HELVETESKRINSEN: SVIKERE

Vi ble møtt av et vakkert englekor

som sang vekommen skal du være

og ved et staselig duket bord

var det redet plasser til vår ære

det var glade folk i alle kroker

jeg spurte "hvem kan disse være?"

Han sa "Jeg skal gi svar til deg som snoker

se de som sitter der og kort utdeler

Satan Gud og Shiva spiller nemlig poker

om alle menneskenes sjeler.

over oss ved bordet sitter tre så bryske

der er Judas og Sigve fitteheler

ved siden der sitter Adolf den tyske

Og Thomas Quick det heter han

som stadig klør seg i sin lyske."

Det kom mere vin og aldri vann

Jeg sa til Dante "Si hva flere heter"

"Ved darten står det fjorten mann

han som kaster nå det er St. Peter

resten er disipler av vår herres sønn

Stalin og Jesus heter de som står og eter"

"Hvis alle her er svikere, hvorfor denne lønn?"

Dante sa "her er guddommeliges makt

som svek troskyldige sin bønn

som sa 'i himmelen er allting prakt'.

Så Gud er altså løgnhalsen av alle

han brøt med overlegg sin egen pakt

og måtte ned i svikerkrinsen falle

Men Herren selv har skapt det her

til lystighet, 'det store himlaballet'

kaller han den krinsen hvor vi er.

Nå er reisen slutt og du skal hjem

for å notere ned det her,

vær nøye med å få med hvem

og deres himmelske funksjon.

For all del ikke glem:

Du skaper religion."