|
|
  |
|
04. mars 2001 |
|
|
INNHOLD |
Popium: - Vi er ikke et "superband" Etter over to år med intens studiojobbing og tumulter innad i plateselskapet, er bergensbandet Popium endelig ute på veien. Men ikke alt av den overveldende forhåndsomtalen opplevdes som entydig positivt. - Vi er ikke noen supergruppe, bare en gjeng kompiser som liker samme musikken, sier gitarist Martin Holmes til Tabula Rasa. ROY HILMAR SVENDSEN roy@studentavisa.com Ifølge Holmes var det Frank Hammersland og trommis Frode Unneland som hadde idéen til det som skulle bli Popium - for over 10 år siden. - De hadde lyst til å spille i band sammen, og etter Franks soloalbum begynte de å forhøre seg blant musikervennene om hvem som kunne tenke seg å være med, sier gitaristen, som selv tar æren for å ha fått Paraplegics Christer Ottesen med på prosjektet. Musikken Popium spiller er tungt inspirert av 60/70-tallsrock, hvor glam har vært det helt store i det siste. - Glamrock er fellesnevneren vår. Kiss og Slade er inspirasjonskildene, selv om vi som digger Kiss blir litt uglesett av de eldre i bandet, ler Holmes. - Christer og jeg prøver gang på gang å dra i gang Kiss-låten “Christine Sixteen” på øvingene, men hittil har vi ikke fått den med i settet. - Muligheter for en urfremføring på Samfunnet da? - Ja, det hadde virkelig vært noe! Men alle i bandet er enige om at Slade er konge! Forfulgt av uhell Av andre inspirasjonskilder nevner Holmes Beatles og Beach Boys. Kritikerne har også hatt en tendens til å nevne Oasis etter første gjennomlytting. - Og det er kanskje ikke så rart, siden vi stjeler fra de samme som Oasis stjeler fra, mener Popium-gitaristen. Men å få Popium ut til folket har ikke vært bare enkelt. Siden starten i 1998 har bandet overlevd to-tre direktører i sitt svenske plateselskap, og når brikkene endelig var på plass, ble bandmedlemmene nærmest forfulgt av uhell. - Først fikk Frank ødelagt et par ribbein under innspillingen av videoen til “Favourite Blunders”, og så brakk jeg beinet rett før den aller første konserten vår. Nå sist har både Frodisen og lydteknikeren vår lagt med influensa og høy feber. - Hvordan spiller du med et brukket bein? - Det går fint. Gjorde litt vond første kvelden, men nå går det greit. Jeg har en stol på scenen, men jeg bruker den nesten aldri, hevder Holmes. -Ikke nye Pogo Pops Gruppens debutalbum kom ut mandag 26. februar og har hittil fått svært god mottakelse. Singelen ble A-listet på NRK radio, og albumet ble kåret til Ukens Album samme sted. Men det har ikke vært bare bare å være velkjente musikere med et nytt prosjekt på gang. Spesielt bergenspressen har brukt betegnelsen “supergruppe” opp til flere ganger, noe som til tider har irritert bandmedlemmene grenseløst. - Jeg syns det er helt forkastelig å bruke en slik merkelapp på bandet vårt. En får jo inntrykk av at dette er et band som er satt sammen for å slå gjennom på en enkel måte, mens sannheten er at dette er et prosjekt Frank og Frodisen har snakket om i årevis, sier Holmes. - Det har også vært snakk om at dette var den nye utgaven av Pogo Pops, men det er helt feil. Greit nok at Frank synger og skriver de fleste låtene våre, men der slutter likhetene, insisterer gitaristen. - Men hva skjer hvis folk begynner å rope på “Man Inside My Head”? - Det blir ikke noen Pogo-låter uansett hvor mye de roper. Martin Holmes kan videre fortelle at bandet satser for fullt på det nye prosjektet, og at de allerede er i gang med å legge planene for det neste albumet. Og ingen skal være i tvil om at bandet gleder seg stort til å komme til Bodø. Lover storveis konsert - Jeg digger Nord-Norge! Jeg har bodd mange forskjellige steder der oppe, men Bodø har jeg ikke vært i siden jeg var tolv. Så dette blir storveis! lover Holmes. Også frontfigur Frank Hammersland ser frem til Samfunnet-besøket. - Jeg har mange gode erfaringer fra Bodø, Pogo Pops var der vel tre-fire ganger. Den ene gangen var vi på Samfunnet, og det var kjempegøy, selv om folk var litt trøtte. Men det er godt mulig det var fordi det var siste kvelden av hele UKA, ler Hammersland. Denne gangen overlater han sistekvelden til Publiners og lover liv når Popium entrer scenen. - Jeg gleder meg utrolig. Det er deilig å være i gang, stråler Hammersland. Klasseforskjell! Det bergensbandet Popium viste på UKA fredag var adskillige divisjoner over det meste annet som rører seg på rockefronten i Norge for tiden! ROY HILMAR SVENDSEN HELGE STEINSVIK (foto) roy@studentavisa.com Popium er svært vanedannende. Det er ikke mer enn to uker siden jeg var borti Popium for første gang. Før det hadde jeg bare hørt om hvor bra det skulle være. Og det var slett ikke ille, men det tok ikke fullstendig av før jeg samlet meg med noe hundre andre Popium-hoder og var klar for en stor åndelig oppvåkning. Og det ble enda bedre enn noen kunne forestilt seg! Hvor smart det var å ta den rolige "Closer-Closer" som åpningslåt, kan nok diskuteres. Men da den gled over i "I Can't Get That Lovesong Outta My Head" var ekstasen et faktum. Folk hoppet opp og ned og hylte på med på det de trodde var teksten. Mottakelsen var utrolig bra fra et publikum som tydeligvis hadde hørt Popium-albumet. Det smalt på "Favourite Blunders", og stemningen var av religiøs art på de rolige og sarte "Faith" og "Love Is A Walk On The Ocean", selvfølgelig godt hjulpet av Frank Hammerslands utrolige stemme og utstråling. At gitarist Martin Holmes hinket, hoppet og spratt rundt på scenen med en brukket fot la heller ingen demper på stemningen... - Jeg leste i avisen at vi har lovet å spille Kiss her i kveld, så da er det vel ingen vei utenom, lo Frank før kveldens andre ekstranummer. Christer Ottesen fulgte opp med å rekke tunge og vise frem Lille-Gene (en Kiss-dukke, hvis du lurte...) før Popium kjørte igang en versjon av "Christine Sixteen" som fikk Samfunnet fullstendig på kokepunktet. - Vi øvde den inn i Tromsø på torsdag, forteller Frank Hammersland til Tabula Rasa etter konserten. - Det var forresten jævlig gøy å spille her i dag, poengterer Popium-vokalisten, som synes mottakelsen bandet får rundt om i landet er fantastisk. - Vi merker på billettsalget at vi er litt for tidlig ute. Vi turnerer jo så og si kun på den første singelen, men det er utrolig gøy å være ute på veien igjen. Publikum som kommer på konsertene er kjempebra, mener Hammersland. Fortsatt er det noen som tenker "Pogo Pops" når de kommer for å se Popium, men det går tydeligvis fort over. - I Haugesund var det noen som ropte "Pogo" da vi gikk på scenen, men det ga seg så fort vi begynte å spille, sier Hammersland. - Vi hadde en diskusjon på dette med å spille gamle låter før vi startet turnéen, men vi ble enige om å ikke gjøre det. Det ville være feil i forhold til Popium, mener gitarist Martin Holmes. Hammersland uttrykker stor glede over å være tilbake i et band etter solofloppen han hadde med albumet "Frank". - Det er en så ufattelig sikkerhet i dette bandet. Vi har vel bare fire øvinger bak oss før vi la ut på turné, men det funker så bra helt fra lydteknikeren bakerst i lokalet helt inn til Frodisen på trommer. Neste skritt på veien for Popium er nå å erobre utlandet. - Med tiden skal vi ut i Tyskland, BeNeLux-landene, Korea og siden resten av Asia, sier Frank. Les alt om UKA 2001 i Tabula Rasa - Studentavisen som gir deg litt ekstra! © Tabula Rasa. All Rights Reserved. |
