Transilvanian Hunger
the mountain so Cold
Cold Cold Soul Cold
Your hands are cruel careful ... pale ...
To Haunt, to Haunt forever at Night
Take me can't you feel the Call
Embrace Me Eternally in your daylight slumber
To be Draped by the Shadow of your Morbid Palace
ohh, Hate Living... The only heat is warm blood
So Pure... So Cold
Transilvanian Hunger
Hail to the True, intense vampires
A story made for Divine fulfillment
To be the Ones breathing a Wind of Sorrow
Sorrow and Fright the Dearest Katharsis
Beautiful Evil Self to be the Morbid Count
A part of a Pact that is Delightfully immortal
Feel the Call Freeze you with the Uppermost Desire
Transilvanian Hunger, my Mountain is Cold
So Pure... Evil, Cold
Transilvanian Hunger
Over fjell og gjennom Torner
Gjennom den Onde dunkle Skog
Dø som en Kriger, Hodet på eit tre
Skjær i kjøtt, Nåler dype i huden ned
Ravners nebb i Blod vi fråtse
efter Slaget har holdt sted
Pansrede kropper i Grusom kamp
Økser plantet, Sjeler led
Kolde Sverd som huden åpner
Hår som lukter friskt av blod
Den Norrøne Rase må Slakte den andre
når blåmen dunker for tungt på vår dør
Tåken tetner Mørket faller Ondskap slumrer Skogen Kaller
Her ute i Dyrets domene gjennomen dyster, Gusten Skog
engler løper, engler flyr vekk fra min egen kirkegaard
Jeg står under en kald vind. Tåken letter fra englers flukt
Jeg drikker fra Månens Kalde, Bleke lys og hyller Satans sol
En Grusom Ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av Daudinger Tortur og Hat
Tåken tetner Mørket faller Ondskap slumrer Skogen Kaller
La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den Kolde Mørke brønn av de Slue sorte
Verdig utropes jeg som den Uhellige treenighets Skald
NÅR HELVETE ENGANG KALLER ER DET INGEN VEI TILBAKE
Tåken tetner Mørket faller Ondskap slumrer Skogen Kaller
Kan du øyne Slottet i det fjerne
og dets lystige, skrålende fest
Par som danser, par som ler
par som svømmer i uaktsom Synd
Og under den sol som dom (de) sorte tilber
feirer de nyår med festing og tull
En skammelig Synd som Guder anser
som åndelig makkverk
og hullene er graver
som bare er for dem
Med åndelige nåler
som for alltid...
vil pine alle lem
Kan du øyne Slottet i det fjerne
fra din mørke, Grimme hule
så kan du hati tusen år -
Fryde deg over den smerten de får
Naberg reiste seg, nær ved Mannaheimes garden.
Økstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var der byllepestens plager.
Ingen gjestet frender, ingen gjestet prest,
ingen drog til byen, uten lanse og til hest.
I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre.
I dag synges kun de sanger, som skal gjøre morgendagen bedre.
Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste.
Svik og l›gn har fatt sin plass, i midgard jotneses palass.
En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus.
Han ferdedes blandt folk, han trakket tyredd der blandt mus.
Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt.
Han var en›yd, høy og tynn, og på sitt hode bar han hatt.
Ensom mann han vandret, over bivsrot en kald morgen.
Han ristet på sitt hode, over menneskenes tap.
For de sikret seg en plass, i en ufødt tragisk himmel,
for de vandret nor og ned, for de råtnet i Hels fred.
Ien gammel ask - hang en Naskald gubbe,
Under en Svart himmel - hvorfra Regnet fosset ned.
Ingen for dithen - for a hugge liket ned,
for ingen kunne vite - hvorhen hengingen fant sted.
Ensom mann han var - Da han dro til Valfars plass,
han ankom iført Brynje - til et storslått Grimt Palass.
Tusen år var gått - siden forrige mann kom dit.
de gråt av Dyster glede - da en sønn kom endelig.
Nor for det Trolske gapet - var en takeheim dypt ned.
Rekker av Nors sønner - vandret dithen nor og ned.
Ingen manglet Grav - og ingen manglet sønner,
for de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens senger.
Kun få av vaktens barn - kom til Farens rike rad,
for listig svik blandt dem - førte flestemann dypt ned.
Dog kan man høre sangen - hver en Hedens gammel høytid
for ja ennå festes det - blandt De Trofaste Ods S›nner.
Flittermice of Eld Unveiled at the plenilune
Fordone by Mournful rest now seeking to be fed again
Rising terrestrial power umbraged by celestial light
That Shineth Forth from the palace of god - the palace of no return
Flittermice of Eld they peer into the morrows,
They peer the yesteryears as thoose are coming back.
Beholding the son recrucified, beholding gods race browbeaten,
Beholding the Devastation of all mortals built by them.
Flittermice of Eld they fly to blaspheme yehova
and to build thei Temple (of the) Damned on once holy pleasure ground
A Fare to Rise the Flag (of Satan), to desseminate the races,
To build the Hall of Battle and to live in Eternal Strife
Flittermice come forth from the land beyond the forest
Maltifarious Winged Black Creatures slew the angels (up so) high.
Devastation, Blasphemy, Desecration, Unholy He
who Burned the face of god with the Eye of Our Master
En Grind stod åpen, en rytter viste seg.
En Kald Take hadde lagt seg over marken.
Ni Svarte hester, og ni armerte menn.
Et øye stirret Olmt ned fra et flagg.
Stillhet senket seg, da følget stoppet opp,
de stoppet i en sirkel rundt en sten.
Stille red de mot den, og forsvant da de kom fram,
for Steiner var en tanke fylt av Kraft.
Stjerner på en himmel, som aldri faller ned.
Lysglimt i en natt som varer evig.
Tusen Kalde Vintre, med kun Kulde og Forakt.
Det finnes ingen sommer uten Vinter.
I en Gammel Skog, hvorhen troll og tusser vandret,
var en stein som rørte seg og ble til liv.
Ni armerte men, på ni grå stolte hester,
bar en fane hvorpå Øyet viste seg.
Ihver en natt er et nytt mørke.
Ihver en Vinter fryser jeg,
men dog Aldri skal jeg gråte,
for Stolt red jeg jo dengang,
ut av den dype skogen.
|
