Vogts villa
Tilbake til livet
(Harket/Olsen)
Tidlig en morgen
Det var slik det var
Jeg vendte meg mot himmelen
Men det var jorden som ga svar
Alt virket nytt
Og jeg vet ikke hva
Jeg kjente meg fremmed
Men allikevel glad
Tilbake til livet
Hvis du vil ta meg inn
La regn være regn igjen
La vind være vind
Er det her på jorden
Kanskje er det her det skjer
Kanskje skulle vi ta oss
En tur ut og se
Jeg husker ei jente
Hun drømte seg mett
Så mett av dager
Som noen jente jeg har sett
Tynget av forventning
Så ynkelig og trett
Nå går hun over jorden
Spenstig og lett
Se fuglene flyr
La sjelen fly med
Se - alt på jorden hilser
Når en drømmer kommer ned
Sett tvilen i tvil
Se hva som bryter frem
Se alt i verden hilser
En drømmer som vender hjem
Jeg kjenner ingen fremtid*
(Harket/Rem)
Jeg kjenner ingen fremtid
Min vei er neste skritt
hvert fottrinn er en reise
Hvert øyeblikk er mitt
Jeg kjenner ingen fortid
Jeg ryster støvet av
Min for når jeg forlater
Alt min gårsdag gav
Hver tanke og bekymring
Jeg gir min morgendag
Vil vente til jeg kommer
Med nye nederlag
Hver tåre som jeg feller
På grunn av ting som var
Vil stille nye spørsmal
Og aldri gi meg svar
Vi er fanget av tid
Og erobret av år
Men vårt rike er skjult
I sekunder som går
Og når dagen blir kort
Og den ikke er vår
Blir sekundene lange
Lange som år
Min fremtid er en tanke
Min fortid - kun et ord
Men jeg er øyeblikket
Hvor livets krefter bor
Herre i drømmen*
(Harket/Rem/Olsen)
Hvem er herre i drømmen
Som ble kastet ned i ditt hav
Og dannet de mektigste bølger
Så alle fikk kjenne din kraft?
Hvem vant det store slaget
Som ble utkjempet dypt i ditt land
Mellom ego og folket fra Æon?
Hvem sto seirende frem i din drøm?
Jeg tok en drøm, og øt den opp
Så nå gå jeg rundt med en
Drømmende krop
Jeg tok en drøm, slo den i hjel
Så nå har jeg en lengsel in min sjel
Du er herre i drømmen
SWom ble kastet ned i mitt hav
Og dannet de mektigste bølger
Så alle fikk kjenne din kraft
Du vant det store slaget
Som ble utkjempet dypt i mitt land
Mellom ego og folket fra Æon?
Du sto seirende frem i min drøm
Fremmed her*
(Harket/Rem)
Du tar det du får
Du tar det du ser
Du gir deg aldri
Om det fortsatt er mer
Du er på leting
Du kommer alltid frem
Men du har ingen fred
Du har ingen sted å gå
Når du skal hjem
Jeg kjenner deg nå
Jeg har hørt ditt hjerte slå
Også jeg her prøvd å gå
Så ta meg ned
Dit jeg engang fant fred
Kan du huske hvor det er?
Også jeg er fremmed her
Ta meg ned
Om du vet hvor det er
For jeg er fremmed her
Du later som ingenting
Du slikker aldri dine sår
Når du har det vondt
Er det du som slår
Du er enten snill
Eller veldig slem
Du har ingen fred
Du har ingen sted å gå
Når du skal hjem
Jeg gikk der naken
Du beholdt dine klær
Du holdt meg på avstand
Du ville holde det der
Du lo av de nakne
Nå er du en av dem
Nå søker du ly
Man du har ingen sted å gå
Når du skal hjem
Søndag morgen*
(Harket/Rem)
Hun smiler i søvne
Du klyver forbi
Du kler deg i mørket
En dør smekker i
Så står du i gangen
Du kom hit i natt
Nå våkner hun kanskje
Men nå er du dratt
Tidlig en søndag
Byen er blå
Sent i november
Dagen derpå
Du har ikke sovet
Du er ikke trett
Du går i en gate
Du aldri har sett
Er gatene mange
Er tankene fler
Du hører en latter
Du snur deg og ser
Det var bare deg selv
Og en djevel som lo
Det vokser en valmue
I ditt blod
Gammal og vis
(Harket/Rem)
Jeg ble født i førtini
Satt på club 7 til stengetid
Våknet uten dama mi
Fra sættito til åttisju
Da var det liv - du, å du
Fra p-pillen til hutteut
Jeg vi+ikke bli gammal og vis
Jeg vil bli en gammal gris
Nicorett og nutrilett
Nei til børst og sigarett
Jeg skal spise, jeg er mett
I Paris da det smalt
I Berlin da muren falt
Jeg har fått med nesten alt
Rød og blå var verden før
Nå er verden bare rør
Jeg tar den med meg når jeg går
Taksameteret går*
(Harket/Rem)
Taksameteret går
Ikke tro at det står
Ikke vei dine valg
På drømmenes vekt
Ikke vendt med å elske
Til alt er perfekt
Ditt liv er i gang
Taksameteret går
Universet har vente
Millioner av år
Og nå er det skjedd:
Hjertet ditt slår
Måneder blir år
Vinter blir vår
Taksameteret går
Du tror du kan vente
Du trenger litt tid
Men taksameteret går
Det er alt jeg kan si
Ditt liv er i gang
Det er tidsnok forbi
Himmelske danser
(Harket/Olsen)
Hvilelost danser
Kvikksølv-føtter
Glødende sanser
Brennende røtter
Lyset i kroppen
Det brenner seg inn
Hun kan ikke stoppe
Hun danser seg blind
Men nå kan hun leve
I nett er hun til
Nå kan hun sveve
På føtter av ild
Sekundene treffer
Et vidåpent sinn
Står kroppen i flammer
Blir sjelen en vind
Å, himmelske danser
Nå kom hun for nær
Hun blir det hun sanser
Hun er ikke her
Himmelske danser
Himmelske sjel
I natt har du danset
Deg selv ihjel…
Lyser når du drar
(Olsen-Harket/Olsen)
Kan du se meg
Du vet jeg har gått meg bort
Du holder en sjel
Så tung
Og sort
Løft meg
Fri meg-
Fra det jeg har gjort
Mor, min mor
Nå siger natten på
En liten pike ligger
Der du lå
Og jeg
Skal igjen lære meg å gå
Hva du enn gav-
Vil vise hfva du har
Hvem du var-
Hvert øyeblikk du var til,
Blir til ild! - de lyser når du drar
De lyser når du drar...
Kan du se meg-
Du vet jeg har gått meg vill
Hva brukte jeg livet til
Hvor har jeg vært
Følg meg
Led meg
Hvorhen du enn vil-
Vuggevise*
(Harket/Rem)
Jeg skal sove, jeg er trett.
Fra mitt dype åndedrett
Letter jeg og styrter blind
Ut i natten som en vind.
Uten kropp, uten hud
Hviler jeg hos fader Gud.
Jeg skal sove, jeg er trett.
Alle bilder jeg har sett
Synker nå i sovnens sjø
Som er dyp av drøm og rød.
Uten sjel, uten ord
Hviler jeg hos moder jord.
Jeg skal sove, jeg er trett.
Innerst i mitt nervenett
Brytes jord og himmel ned.
Skapelsen skal finne sted.
Ord blir kropp og kropp blir ord.
Fader Gud og moder jord.
*Håvard Rem: Taksameteret går, Utvalgte dikt 1977-1996 (Cappelen)
Get your FREE HOMEPAGE at GeoCities!