Intervju med
om pottittsesongen så langt...
om pottittsesongen så langt...
I mai ble Kerrs Pinks fjerde CD sluppet på franske Muséa. Albumet
som bærer tittelen «Art Of Complex Simplicity» blir forøvrig
lansert i ca. 30 land, eksempelvis land som Canada, Italia og Iran.
I forbindelse med denne nye utgivelsen kontaktet vi grunnleggeren,
bassisten og tekstforfatteren Jostein Hansen. Dette intervjuet
dreier seg kun om gruppa anno 1997, og de som ikke kjenner spesielt
til bandets 25-årige historie, er anbefalt å ta en aldri så liten
titt på forrige utgave av Tarkus.
-Hvordan oppstod «Art Of Complex Simplicity»?
-Da vi avsluttet arbeidet i studio med det forrige albumet, «A Journey On The Inside» var planen opprinnelig å jobbe videre med nye låter. Dette var i mai 1993, men på det dette tidspunktet følte vi at litt av «gnisten» hadde forsvunnet. Vi tok derfor en pause. Noe senere fikk Harald Lytomt (gitar) lyst til å gjøre et solo-album og planen var at han skulle jobbe med det, parallelt med et eventuelt nytt Kerrs Pink-produkt. Tidsmessig ble imidlertid dette vanskelig å gjennomføre fordi Harald samtidig var i ferd med å bygge seg hus på Mysen. Innspillingen av solo-albumet kom derfor ikke i gang før i begynnelsen av 1996.
Etter hvert skulle det vise seg at dette solo-albumet ble sterkere sentrert rundt gruppa enn først antatt, både når det gjelder musikere og sound.
-Det begynte vel med at Harald ba meg om å skrive tekstene, og samtidig skulle jeg uansett spille bass på noen av låtene. I tillegg ble det også en del tidligere Kerrs Pink-medlemmer med på prosjektet. Jeg foreslo derfor å gi ut albumet under navnet Kerrs Pink, siden Harald også har vært hovedkomponist i bandet siden 1976. Dessuten følte vi vel også, at navnet Kerrs Pink var forholdsvis velkjent innen prog/symfo-kretser internasjonalt, i hvertfall mer kjent enn «Lytomt-navnet». Vi fryktet ganske enkelt at salget ville blitt vesentlig lavere under et annet navn...
For gruppas vedkommende, så er situasjonen den at de er i besittelse av
et eget studio ved navn Flexy Studio. De bygde dette studioet
egenhendig på en låve i Trømborg (Lytomt Gård), og første innspilling
fant sted allerede i 1981. Siden den tid har bandet utelukkende
benyttet seg av dette studioet. Harald Lytomt startet arbeidet med
solo-albumet i studioet, da med demo-versjoner av de fleste låtene fra
«Art Of Complex Simplicity».
Jostein forteller litt nærmere om personene som deltar på CD'en, og han røper at det i tillegg til Kerrs Pink-folk, også medvirker en del musikere fra Østfolds øvrige musikkmiljø. Han opplyser at Harald har plukket ut hver enkelt utøver spesielt med tanke på å fylle de ulike instrument- og sanginnslagene. Alt i alt med Kerrs Pink-medlemmene inkludert deltar det intet mindre enn 17 personer på utgivelsen. Av folk som har deltatt i gruppa ved tidligere sammenhenger er følgende personer:
Harald Lytomt - gitarer, bass, fløyte, vokal, keyboards (tidligere medlem av Mantra og Scandinavia/Foxtrot)
Jostein Hansen - bass
Jonny Klemmetsrud - trommer (tidligere Mantra-medlem)
Per Øyvind Nordberg - blikkfløyter
Heidi Drengsrud Jahren - vokal (gjestevokalist på «A Journey On The Inside» og var med i Blanda Drops)
Tormod Gangfløt - bratsj (gjestebratsjist på «Mellom Oss», har tidligere spilt i Filharmoniens Selskapsorkester)
Ellers medvirker det både musikere som har gjort seg bemerket i ulike
band tidligere, men også musikanter som sikkert er ukjente for de
fleste:
Geir Jahren - vokal (Høst)
Knut Lie - trommer, vokal (Høst, Déjà-Vu)
Jan-Håkon Skarpsno - trommer, keyboards (Scandinavia/Foxtrot)
Freddy Ruud - keyboards (nå medlem i Kerrs Pink, har tidligere spilt bass i Craft)
Bjørn Teig - orgel (tidligere Mantra-medlem)
Thor Einar Wiik - trommer (tidligere Mantra-medlem)
Fritz Hunstad - orgel
Liv Frengstad - cello (visstnok den eneste profesjonelle cellisten i hele Østfold!)
Erik Hageler - vokal (visesanger fra Mysen)
Cecilie Ljunggren - vokal
-Hvordan vil du beskrive det nye albumet sammenlignet med f.eks. det forrige; «A Journey On The Inside»?
-I forhold til til forrige utgivelse så har musikken blitt mer helhetlig lyrisk og noe mindre poppete. Den har kanskje blitt mer melankolsk og moll-stemt, samtidig som jeg vil si at soundet har fått mer «punch» og trøkk enn tidligere. Låtene er ofte mer rytmiske av natur. I tillegg tar vi i bruk flere akustiske instrumenter, og noen av låtene er til og med uten trommer! Generelt vil jeg påstå at «Art Of Complex Simplicity» har blitt et mer perfekt album både spillemessig og lydmessig. Vi har jo blitt mer kritiske, vet du.
-Apropos «kritisk»; Det er vel ingen hemmelighet at Harald Lytomt
(som er musikalsk leder i Kerrs Pink) er perfeksjonisten i gruppa?
-Det stemmer. Han har faktisk blitt mer perfeksjonist! Under innspillingen og mixingen av «Art Of Complex Simplicity», «truet» han med (humoristisk undertone) å si: «Det kan godt hende at jeg kommer over ferdige innspilte sekvenser, mens jeg holder på med mixen, som jeg så finner ut at egentlig ikke holder mål. Da må disse låtene spilles inn på nytt igjen.» Han streber mot det perfekte hele tiden, men skal en komme lenger og utvikle seg er dette nødvendig. Det er jo egentlig derfor man lager nye album, av den enkle grunn at en ikke er 100% fornøyd med det man nettopp har prestert. Man har en trang til å vise ovenfor seg sjøl at man kan bedre. Det er også en kamp mot en sjøl. Det optimale er å komme så nær utopia som mulig...
-Vil du si at dere er i nærheten av akkurat det punktet med «Art Of
Complex Simplicity»?
-Nærmere enn før.
Samtlige av tekstene på CD'en er forøvrig forfattet av vårt intervju-objekt Jostein Hansen. Det kan derfor være interessant å få vite hva han egentlig skriver om. Bare tittelen på utgivelsen gir grunnlag for mange ulike assosiasjoner og tolkninger. Vi stilte noen spørsmål i den forbindelse.
-Tekstmessig, hva dreier det hele seg om?
-Når det gjelder tittelen «Art Of Complex Simplicity» så dreier den seg, kort fortalt om «Kunsten å gjengi den vanskelige virkeligheten på en enkel måte». Tekstene tar for seg både skyggesidene og de lyse sidene ved livet. Alt fra de helt svermeriske tekstene om forelskelse til heller dystre skildringer om temaer som f.eks. fremmedgjøring. Likevel blir det aldri direkte depressive tekster, for det ligger et snev av håp eller mot i dem, uansett. De bygger på mine egne erfaringer som jeg forsøker å overføre generelt. De er dermed personlige, men ikke private og jeg tror også at andre skal kunne kjenne seg igjen i tekstene.
-Hvor viktige er egentlig tekstene i et band som Kerrs Pink? Er de
f.eks. mer viktige enn musikken?
-Nei, vi har alltid vært en instrumentalgruppe først og fremst. Vi syntes det imidlertid var litt kjedelig å utelukkende fremføre instrumentaler, og vi varierte derfor med vokale innslag, allerede fra første-Lp’en av og utover. Tekstene er skrevet til musikken og ikke omvendt. Nettopp derfor, er jeg som tekstforfatter, bundet til melodiene, siden det allerede ligger en stemning i dem. Veldig mange av komposisjonene har brudd i seg og inneholder flere stemninger, som jeg også må forsøke å få fram i tekstene.
-Hva er ditt synspunkt på bandets musikalske utvikling gjennom årene?
-Jeg synes det har forandret seg en del etter hvert. Vi har vel gått mer bort fra det direkte 70-tallssoundet som var på den første Lp’en («Kerrs Pink»), spesielt. Soundet er noe mer sofistikert nå og mer symfonisk enn det har vært før. Komposisjonene har blitt mer avanserte spilleteknisk, med flere temabrudd og stemningsskifter.
-Hva er forresten ditt favoritt-Kerrs Pink-album?
-Dærsken! Jeg tror det blir det her, jeg. Ellers er første Lp’en («Kerrs Pink» fra 1980) veldig sjarmerende.
-Hva er så planene fremover for gruppas vedkommende?
-Vi kommer i første omgang til å spille noen konserter, bl.a. i Askim og litt senere i Gøteborg. Deretter får vi se hva det blir til. Nå har vi i hvert fall fått en besetning, som jeg regner med vil holde en stund.
Jon Christian Lie (sakset fra Tarkus Magazine nr. 5 - 1997)
Fotos: En STOR takk til Per Köhler og Harald Lytomt!