På konsert med

-Belleville ("Rabalder '98")

Oslo, 22.11.98

Absolutt ingen takknemlig situasjon å havne opp i, det å forsøke å ta opp tråden igjen, etter Samla Mammas Manna's oppvisning innen kompleks sirkus-folketoneprågg. Da hjelper det å ha litt rutine med i bagasjen (og litegranne is i magan!). Som vi også var inne på i forrige utgave av Tarkus, egner Høst seg nemlig meget godt live. Vel så godt som på skive faktisk, noe som sikkert har sammenheng med at mye av bandets tyngde til en viss grad temmes på de gode, men gamle studio-innspillingene. Live fremstår Høst nærmest som brutalt tunge i sammenligning, og det har sikkert også noe å gjøre med at medlemmene har blitt enda bedre musikere med årene, og at de tør å slippe seg mer løs. For de som ikke har opplevd Høst live tidligere, og utelukkende via live-skiva «Live & Unreleased»(1994), bør det presiseres at nevnte live-album ikke gir noe godt bilde av hvordan dagens utgave av Høst låter.

Og dagens besetning av Høst er altså den samme gjengen som i 1974 kom ut med det sagnomsuste heavyprog-mesterverket «På Sterke Vinger». Dette albumet ble også denne gangen fremført i sin helhet, blandet opp med spor som «Betong Boogie» og «Bilder Av En Dag», for å nevne noen. Høst spilte nok ikke opp mot sitt beste på denne konserten, og noen småting kunne nok også justeres her og der, men for all del - bandet kom fra det hele med æren i behold. De forsøkte seg bl.a. på balladen «I Ly Av Mørket» - i en noe mer nyansert utgave i forhold til tidligere, som ble fremført svært så stemningsfullt og overbevisende..., i hvert fall frem til midtveis i låta, da det under soloen dessverre falt litt fra hverandre, grunnet gitar-messig knot.

Ellers var ikke vokalist Geir Jahren direkte heldig hele tiden. Det gikk litt surr i tekstene enkelte ganger, og spesielt på «Fattig Men Fri» hvor «Mitt beger er tømt, min lomme er tom...» ble til «Min lomme er tom, mitt hode er tømt»(!). Her ble det rett og slett litt for feil. Det kunne dessuten virke som om Høst hadde visse naturkrefter mot seg på denne konserten, ikke minst under «Åse» hvor G-strengen til Svein Rønning nektet å holde seg på plassen sin. Da er det godt å med seg en snakkesalig trommslager (Knut R. Lie), som kan holde praten i gang lenge nok til at strengene etter hvert kan komme til sin rett.

Men etterhvert begynte også ting å falle på plass, og vi fikk servert svinebra versjoner av klassikere som «Satans Skorpe», «Samhold» og «På Sterke Vinger» (med to kor-damer på de to sistnevnte). Til tross for litt svak lyd på et par låter (det kunne med fordel vært kraftigere lyd på trommer såvel som på bass), og overnevnte omstendigheter tatt i betraktning; det var en stor opplevelse å bivåne Høst. -Et band det alltid er moro å dra på konsert med!

Jon Christian Lie (sakset fra Tarkus Magazine nr. 8 - 1999)
Fotos: Jon Christian Lie

Tilbake