På konsert med

og Aunt Mary

på Kraftfestivalen
i Askim, 19/08-00



En stor takk til Musikkavisen for bildene fra festivalen.
Les også musikkavisens inntrykk fra samme konsert på (http://www.musikkavisen.no/)

Dobbelt-konserter i progrockens tegn er ikke daglig kost, og da det viste seg at to av landets gjenlevende 70-tallsband skulle innta samme arena (dog ikke samtidig!) fikk to stk. Tarkus-representanter (Simen og undertegnede) virkelig fart på seg!


Dette var den andre konserten til Kerrs Pink denne sommeren (den forrige fant sted på "Oppegårdfestivalen" 18. juni). Gruppa som har holdt det gående i utrolige 28 år (!), har sin opprinnelse i Indre Østfold (Trømborg) og har fire CD'er på samvittigheten. Deres neste album "Tidings" er halvveis spilt inn og ventes i løpet av våren 2001.

Dagens utgave av Kerrs Pink består av Jostein Hansen (bass), Harald Lytomt (gitar), Lasse Johansen (keyboards, vokal), Freddy Ruud (keyboards), Knut Lie (trommer, vokal), Lasse Tanderø (vokal) og Tacee Meyn (kor).

Til en stemningsfull Pink Floyd-aktig intro med underliggende synth og følsom gitar på toppen innledet Kerrs Pink sin konsert. Først fikk vi høre et par helt nye komposisjoner, "Hour Glass" og "Shooting Star" (begge signert Ruud). Senere ble også "Mystic Dream" (Lytomt/Tanderø/Hansen) og "Moments In Life" (Ruud) fremført og vi kan allerede nå si at neste album definitivt er verdt å vente på.

Til slutt fulgte en medley med klassikere hentet fra alle de fire albumene ("Velkomst"-"Hvem Snakker Til Meg?"-"Fearful Heart"-"Epilogue").


Ny retning
Mitt inntrykk av de nye låtene er at Kerrs Pink er i ferd med å bevege seg i ytterligere progressiv retning, med mer gjennomkomponerte arrangementer. Lydbildet er noe endret nå ettersom de tar i bruk to keyboardister og kun en gitar til forskjell fra før. Dette fører til et mer svevende, symfo-preget lydbilde.



De nye komposisjonene er nokså lange, tidvis intrikate og kan også by på litt hardere gitarer, samt en mer hardtslående utnyttelse av rytmeseksjonen enn tidligere. Dette med tyngden kan ha sammenheng med at gruppas trommeslager Knut Lie kommer fra det legendariske heavyprog-bandet Høst.

Et annet aspekt som er nytt i Kerrs Pink-sammenheng er deres nye backing vokalist Tacee Meyn (farvet kvinnelig vokalist fra California), og her har Kerrs Pink rett og slett gjort seg et funn! Hun har en utrolig stemme som virkelig kler de nye komposisjonene. Selv så er jeg allergisk mot soul-musikk, men i denne sammenheng må jeg innrømme at det fungerte overraskende bra.

Musikalsk var det en meget god konsert. Med tanke på den lave profilen bandet har holdt de siste årene var også scenefremtredenen i orden. Visuelt var det vokalist Lasse Tanderø som styrte showet (ved en annledning dro han en stol opp på scenen og satte seg ned i ro og mak mens han sang en rolig låt), og ikke minst bassisten Jostein Hansen viste et levende engasjement og en glede over å være tilstede.


Det tekniske
Kerrs Pink var imidlertid svært uheldig med teknikken (dette var et generelt problem for hele arrangementet). De hadde store lydproblemer langt ut i settet, og det viste seg at et feedback-problem hadde oppstått i monitorene. Dette førte bl.a. til at de måtte avbryte en låt ("Linger A Bit Longer") og starte på nytt. I tillegg var de preget av støy fra gitar-forsterkeren.



Det var imponerende å se at bandet holdt humøret oppe til tross for den uheldige situasjonen. At konserten ble så bra som den ble ut fra disse håpløse forholdene skyldes nok mye rutine og en rikelig dosering "is i magan"…


Aunt Mary
Etter Kerrs Pink var det duket for konsert med de legendariske blues- proggerne Aunt Mary! Med sitt tilhold i Fredrikstad lagde de heavy progressiv rock av godt merke, slik de ble kjent for i syttiårene. Besetningen var nesten original (med unntak av bassisten) og de som stilte opp denne sene august-kvelden var Jan Groth (vokal, orgel, gitar), Bjørn Kristiansen (gitar), Kjetil Stensvik (trommer) og Eirikur Hauksson (bass).


Fra 25-årsjubileumet til Kerrs Pink i 1997!!!


Det ble sagt at dette var en av de siste gangene vi fikk oppleve denne besetningen på scenen. Dårlig nyheter dette her, for Aunt Mary live var faktisk langt bedre enn vi hadde fryktet.

Gitarist Bjørn Kristiansen dro til med noen feite soloer som det gnistret av. Vi ble også mektig imponert over Jan Groths ferdigheter på Hammond B3-orgelet (forøvrig en 1961-modell, lånt inn fra Jostein Hansen i Kerrs Pink). Da han dro til på deres legendariske tolkning av Griegs "I Dovregubbens Hall" kan jeg ikke nekte for at det gikk kaldt nedover ryggen! Videre fikk vi høre deres klassiske låt "Stop Your Wishful Thinking", Deep Purple-coveren "Demon's Eye" samt et par blues-låter.


Teknisk kaos
Aunt Mary hadde et enormt trøkk da de spilte, men også de var preget av et teknisk kaos. Pausene mellom låtene ble bare lengre og lengre og hoderistingen blant band-medlemmene forekom stadig oftere. Plutselig kom klassikeren "Rosalind" - en låt vi hadde ventet lenge på, men som vi ikke fikk hørt så mye av, ettersom vi faktisk befant oss på toget. Vi rakk siste avgang med et nødskrik… Senere fikk vi også høre at bl.a. "Jimi, Janis & Brian" og "Joining The Crowd" ble fremført.

Jon Christian Lie (sakset fra Tarkus Magazine nr. 14 - 2000)
Fotos: En STOR takk Musikkavisen (http://www.musikkavisen.no/))!!

Tilbake