-Du kan vel kanskje også fortelle litt om hvordan dette vil slå seg ut i lydbildet, sammenlignet med de foregående platene?
-Det vil nok bli en god del forskjellig fra de to første LP'ene, for da var musikken veldig basert på to og tre gitarer med tostemt gitar-spill og sånt. Vi kommer nok til å forsette med å spille en del gammelt stoff, men i litt annen form. Det blir nok litt mer symfo-preg over det nye materialet. Etter de nye låtene å dømme så ligger vi mer i retning av... Jeg vil nesten trekke sammenligninger mot gammal Genesis, men i nyere drakt. Men selvfølgelig; litt folkemusikk her og der skal det nok også bli plass til, noe som egentlig faller oss naturlig når vi lager låter. Hvorfor veit jeg ikke!
-Vi kan jo komme litt innpå musikalske influenser. Hva er det du
hører på av musikk?
-Jeg hører vel mest på mine egne demo’er...hehe. Nei altså, jeg har ikke vært noe flink til å følge med de siste årene, og på 80-tallet synes jeg det var så mye fælt, så da dabbet interessen veldig av, med å sjekke ut nye ting. Da var det så mye programmert og fælt som kom ut, sa da sverget jeg til 70-talls-utgivelser og det gjør jeg vel kanskje litt enda. Jeg koser meg når jeg setter på gamle Camel-plater og Strawbs, men også Wishbone Ash som var en stor inspirasjons-kilde, og som jeg også setter på en gang i blant. Ellers så kommer det jo en gang i blant nye ting som også er ålreit å høre på.
-Jeg får spørre om du er som meg; Er du vinyl-freak du også?
-Jeg har jo masse vinyl, men nå har nok CD'ene tatt over hos meg. Nå er det vel 50/50 hva jeg hører.
-Mm..., vi kan jo gå litt tilbake i tid og dere startet vel opp som
et Østfold-band. Er det et flertall av dere fra Østfold fortsatt?
-Akkurat nå med den nye besetningen så blir det veldig spredt. Der er det jeg som bor i Mysen, hvor vi også skal øve, og så er det Freddy Ruud som også bor like ved Mysen (Trømborg!). Ellers er det Jostein Hansen som bor i Fredrikstad, Per-Øyvind Nordberg bor i Son, Lasse Tanderø bor i Lillestrøm og Knut Lie i Askim så det blir noe spredt.
-Ja, det blir vel han fra Lillestrøm som får lengst vei her, tror
jeg! Vi kan kanskje gå litt tilbake; Du sa at dere hadde 25-årsjubileum
og kan du fortelle kort om den aller tidligste tiden med bandet, for
dere het vel ikke Kerrs Pink til å begynne med?
-Nei, Jostein Hansen startet egentlig det hele i 1972. Jeg har hørt opptak fra 72' og det kan vi kanskje gå stille forbi..., men dette var i hvert fall den spede begynnelsen. Da het gruppa Memories. I 1973 ble navnet endret til Cash Pink og i 1974, kom jeg med. Da begynte vi så smått å lage egne låter og i 1976 byttet vi til det navnet som vi har i dag med «Kerrs Pink».
-Hvorfor egentlig dette navneskiftet?
-Jo, i 1976 hadde vi det skillet. Før det hadde vi for det meste litt lugubre «jobber» hvor vi spilte en del cover-låter, med dans og sånt. Vi fikk 50 kroner hver og så var det bæring av instrumenter... Men fra og med 1976 begynte vi å spille egne konserter i stedet, og da spilte vi vel omtrent 50% egne låter. Så det utviklet seg veldig fort da, egentlig...
-Hva slags cover-låter spilte dere den gangen?
-Ja, i 1976... Jeg husker i hvert fall at vi hadde med et par Wishbone Ash-låter og en Prudence-låt og vi hadde til og med noen sånne Ventures-låter - for da hadde vi tre gitarister, så vi gjorde noen litt rocka versjoner av det. Senere gikk vi over til et par Camel-låter, vi hadde en låt av Høst husker jeg, en låt som het "Åse", instrumentalen. Det er vel de jeg kommer på.
-Jeg synes jeg i hvert fall kan spore at dere har ganske så stor
spennvidde på musikken deres...
-Ja, vi hadde for så vidt det, men den ble vel nokså snevret inn
like før vi gav ut den første Lp'en. Da hadde nesten alle låtene litt
folkemusikk-preg, og det ble rett og slett litt for ensformig. Men
dette ble vanna ut igjen på den første LP'en så vi fikk litt større
spekter på albumet, da det kom ut.
-Hvordan fikk dere den første platekontrakten?
-Den første platekontrakten... Vi fikk ikke noen kontrakt, rett og
slett. Vi prøvde vel egentlig ikke heller. Den første singlen gav vi ut
på vårt eget selskap som var Pottittskiver. Dette var den andre
single-plata i Norge som ble gitt ut på eget selskap. Jeg tror det var
Kjøtt som gav ut den første på Fleskeskiver. Så vi gav ut vår i 1979 på
Pottittskiver, og den ble distribuert av Mai. Den første LP’en som kom
ut i 1980 ble også gitt ut på Pottittskiver og den ble distribuert av
Polygram.
-Ja... Den første LP'en, det må jeg nesten si... Den ble spilt inn i
Roxy Studio (Fredrikstad) hos Svein Rønning, på 8-spor. På den andre-LP'en
"Mellom Oss", fant vi ut at vi skulle forsøke å bygge et studio sjøl.
Men pengene rakk ikke lenger enn til 4-spor og det ble egentlig for
trangt. Så det ble rett og slett dårlig lyd på den første vinyl-utgaven,
og for å si det slik; Dette var også grunnen til at vi spilte inn plata
på nytt igjen i 1990 (CD-utgaven av «Mellom Oss»), på grunn av lyden.
Da spilte vi inn en litt rask versjon av CD’en, og dette var noe som
pågikk parallelt med at vi også jobbet med «A Journey...».
-Så det er helt nyinnspilte versjoner, de som er med på CD-utgaven
altså?
-Ja, på grunn av at den lydmessige kvaliteten på vinyl-utgaven rett
og slett ikke holdt mål, fordi dette var spilt inn på 4-spor og med
litt ukyndige folk bak spakene. Men det som etter hvert skjedde var at
jeg begynte å høre en del på litt mer heavy grupper. Rush og den type
band. Og jeg var vel også litt lei det med en Mellotron som var sur
hver gang vi skulle spille, og som måtte stemmes og varmes med hårføner (!).
Og bære Hammond C3 som var så tungt så... Da fikk jeg rett og slett
lyst til å starte et band med bare to gitarer, trommer og bass. Jeg
startet en gruppe som het Mantra og vi spilte litt mer heavy musikk,
som var inspirert av både Camel og Rush, i kombinasjon...
-Nei, nå ble den plata gitt ut en del år etter dette, og da hadde
det hele blitt veldig utvannet. Mer mot pop og den slags. Det hadde
også litt å gjøre med at det var det helt andre medlemmer med i bandet,
på dette tidspunktet. Men vi gav ut en kassett fra den første perioden
med Mantra som kom ut i 1983.
-Jeg flytta til Oslo og begynte på skole der og da ble jeg med i et
band som het Foxtrot, som jeg fortalte innledningsvis...
-Det stemmer. Den ble spilt inn i studioet mitt faktisk (studioet
hadde nå fått 8 spor...), som en demo-tape. Dette var i 1984 og plata
ble gitt ut på Pan i 1989, var det vel. Det var egentlig en demo-tape
som ble gitt ut på denne CD'en - med besetningen fra 1984/85.
-Vi hadde jo noen konserter oppe på Stovner Amfi bl.a. Det var et
sånt gedigent show med masse lys, røyk og bomber. Med stor scene som vi
bygde sjøl. Masse jobb, husker jeg! Vi hadde også noen konserter
utenfor byen med ikke fullt så stort opplegg som også ble ganske godt
mottatt.
-Men hva skjedde egentlig i alle disse årene etter at den andre
plata kom ut, og frem til dere begynte opp igjen i 1989?
Mantra og Foxtrot
-Men det kan man ikke spore på den første plata til Mantra, og
eneste?
-Du holdt jo på med andre ting også, i denne mellom-perioden?
-Ja, og de gav ut en plate på Pan Records?
-Hvordan ble egentlig dette bandet mottatt? Jeg har i hvert fall
lest veldig mye bra kritikker av den plata...
-Kerrs Pink har jo også spilt support for en del større band og
hvordan var reaksjonene på dette?
-Jeg husker en av dem. I 1978 spilte vi support for Høst i Askim, som var Høst sin hjemmebane, da. Vi var litt spente på forhånd og vi hadde jo til og med en Høst-coverlåt som oppvarming - som vi fikk godkjent av Geir Jahren, den gangen. Og der fikk vi faktisk veldig god respons og det «piffa» oss veldig opp til å begynne å tenke på å gi ut plate osv.
-Bortsett fra dette; Har dere opplevd å få noen sånne skikkelige
tilbakemeldinger på konsertene? -Jeg mener, sånn litt utenom det
vanlige?
-For å si det sånn; Vi har jo spilt mest konserter lokalt, da. I Østfold og omegn. Og vi har fått veldig mye god respons på de konsertene som vi har holdt lokalt, men vi har jo ikke vært så langt unna og spilt, kan du si. Vi har jo vært og spilt i Fredrikstad, Oslo og en del i distriktet rundt, og vi har jo tatt vare på ganske mange av presse-omtalene fra den gangen. Vi har en god del gamle klipp fra Nye Takter og Puls som har en del bra omtaler, men som du vet... Vi spilte jo denne musikk-stilen midt i pønk-perioden, og det var vel ikke bestandig UTELUKKENDE positivt... Men vi holdt i hvert fall på vår stil som vi sjøl mente var bra nok.
-Det er et litt morsomt prosjekt «ute og går» som heter "Seven Days
Of A Life". Kan du fortelle litt om hva det er for noe?
Seven Days Of A Life
-Dette her var egentlig etter at vi fikk kontrakten for «A Journey...». Vi fikk en forespørsel fra Muséa om vi hadde lyst til å delta på dette prosjektet. Det hele gikk ut på at de i Muséa hadde laget en historie om en person. Historien går fra han blir født og helt til han dør, og handler om hva slags skjebne han får. Vi fikk bare tre ukers varsel på å lage tekst og melodi, og få spilt det inn, så det var litt sånn hurtiggreier. Men det var egentlig et ganske interessant prosjekt, fordi dette munnet ut i en samle-CD med sju ulike grupper. En låt for hver dag i uka; mandag, tirsdag... osv. og bandene var fra sju forskjellige land. Sporet vårt «Monday (Man)» er for øvrig åpningssporet på CD'en og alle låtene er kun ment for denne CD'en.
-Det er et ganske langt spor og?
-Ja, det er på rundt ti minutter.
-Du kan kanskje nevne hvilke andre grupper som også var med på denne
plata for det var jo dere som representerte Norge her?
-Ja, skal vi se... Det var vel band som Halloween (Frankrike), North Star (USA), Sagrado (Brasil) - som er et veldig bra band forresten, Vermillion Sands (Japan) og Ezra Vinston (Italia) bl.a.
-Da har vi vel kommet inn på det meste omkring bandet. Men jeg må få
sagt at en ting som i hvert fall jeg synes er litt synd, er at alle
deres tidligere plater, de er jo ute på vinyl bortsett fra denne. Det
ser ikke ut til at denne vil komme på vinyl...?
-Nei, grunnen til at den forrige kom på vinyl, var egentlig at vi «pusha» på litt, for den var også opprinnelig ment for bare CD på Muséa. Men så spurte Colours oss om det var mulig å også gi den ut på vinyl, noe vi også var veldig interessert i, selvfølgelig. Da fikk vi jo det svære flotte utbrett-coveret, som vi har savnet fra gamle dager. Men da måtte den gå som dobbel LP, på grunn av at albumet var såpass langt og ikke gikk inn på en vinyl. Da lagde vi også to ekstra spor på den vinyl-utgaven, så det ble faktisk omvendt av slik det pleier å være. Så det ble to flere låter på vinyl-utgaven av «A Journey..». Muséa gikk heldigvis med på dette, for de gir ikke ut nye utgivelser på vinyl i det hele tatt.
-Jeg må jo si at det er en ganske lekker utgivelse, denne
vinyl-utgaven som kom på Colours. Det er bare synd at det selskapet
gikk over ende...
-Ja, det er veldig synd.
Geir Fosby (transkribert fra radioprogrammet High Voltage tirsdag 4.
november 1997)
Fotos: En STOR takk til Harald Lytomt!